Naturfilosof og styremedlem i Naturvernforbundet i Horten Petter Jørgen Omtvedt har i mange år har hatt sitt virke i ved Universitetet i Tromsø. Som pensjonist deler han sin kunnskap gjennom å holde foredrag. I 2018 ga han ut boken «Filosofi, natur og atmosfære», og jobber nå med et manus om Goethes naturfilosofi.

I et foredrag i regi av Naturvernforbundet reiste han spørsmål rundt hva natur egentlig er. Han deler forståelsen av dette i to grunnleggende syn. Det mekaniske verdensbildet har et naturvitenskapelig perspektiv, mens det helhetlige verdensbildet går ut på at naturen er slik man opplever og sanser den. Løsningen på naturkrisen ligger etter hans mening i en kombinasjon av disse to.

OPPLEVELSESHYSTERI OG OVERDREVEN PRODUKSJON

– En overdreven produksjon av produkter tapper naturen for ressurser, noe som fører til avfall og forsøpling, hevder Omtvedt. Etter hans mening produseres mange unødvendige ting, og at vi gjennom markedsføring blir manipulert til å skaffe oss dem. – I noen produkter, som delvis kan sies å være nødvendige, blir det innbakt moduler og deler som forkorter levetiden slik at de raskt må erstattes av nye. 

Han er skeptisk til det han beskriver som overdrevet utnyttelse av natur for å fremme menneskets velferd og lykke, men er ikke mot bruk av teknologi. – Det er bra å utvikle velferd for mennesker selv om vi forbruker naturens ressurser så lenge det kan gjøres på en bærekraftig måte.

NATUREN KAN HELBREDES

Omtvedt tar et oppgjør med det han kaller «Opplevelseshysteriet».  – Jakten på stadig nye opplevelser er styrt av media og reklame, noe som medfører store belastninger for miljøet og naturen. En kan få inntrykk av at man aldri blir fornøyd, men får i stedet behov for å akkumulere nye opplevelser. 

– Naturen befinner seg i en krise, hevder Omtvedt, og peker på at arealbruken ødelegger økosystemer. Han minner om at mennesket alltid har brukt naturen, til dels også overdrevent, men det har tidligere skjedd lokalt. I dag er alle økosystemer i verden sterkt berørt av menneskelige inngrep og ødeleggelser. – Denne naturkrisen har påskyndet en klimakrise, som igjen forsterker den økologiske krisen. Utsiktene for jordens helbredelse er ikke akkurat gode. Til tross for disse tankene er han likevel håpefull. – Jeg tror ikke, og er ikke interessert i å tro, at naturen ikke kan heles. Da sier man samtidig at man har gitt opp. 

MODERATE TEKNOLOGISKE TILTAK OG OMLEGGING AV LIVSSTIL

– Vitenskapen spiller en stor rolle i miljø- og klimadebatten. Det er fint at de gir oss varsler om den miserable tilstanden, men når de kommer med prognoser er de nok mer usikre enn det de foregir å være. Ingen kan vite hva som skjer om to år eller ti år, og vi kan ikke kjenne til alle naturens utviklingsmuligheter. 

Når det gjelder å forstå natur- og klimakrisen viser han til de gamle greske filosofene. De så på en krise som en bestemt fase i et utviklingsforløp, der krisen enten førte til tilintetgjørelse eller helbredelse. Det siste forutsatte at man forordnet riktig medisin. Den riktige medisinen for menneskets sykdomskriser var for grekerne diett og sunn livsførsel. – Å legge om livsstilen er den beste medisinen når det gjelder jordens helsetilstand, men en må nok også forordne teknologiske tiltak, noe som må gjøres mer langsomt og moderat enn det som gjøres i dag i klimaets navn. Vi må være tålmodige.

MÅ LEVE I TAKT MED NATUREN

Omtvedt hevder at ingen kan vite med eksakt sikkerhet hva naturen tåler, og om krisen har kommet for langt. Han brakte inn kjærlighet til natur som nærende kraft for å helbrede naturen. -Jeg er stor tilhenger av å se natur ut fra en kjærlighetskraft. Man kan ikke forstå naturen uten å elske den. Løsningen på naturkrisen ligger i lengselen etter natur og mot til å tro på utopier. Vi må tro at det nytter og gå naturen i møte på dens premisser, omgås med naturen på en måte som kan helbrede den. Leve etter andre verdier og mer i takt med naturen.