I Tønsbergs Blad 29.4. er Arne Petter Christiansen i Tønsbergdistriktet skogeierlag ute med de velkjente påstandene om at dette handler om «følelsesbaserte argumenter om at det ikke ser pent ut etter hogst». Etter hans oppfatning står alt bare bra til med skogen, det eneste problemet er folk som ikke har greie på skog, men synes det ser stygt ut når det hugges.

Som kjent fra rapporter fra Norsk institutt for naturforskning, NIBIO og andre skogbiologer, står det slett ikke bare bra til med skogen. De omfattende flatehogstene er negativt for naturmangfoldet og CO₂-opptaket, og det er behov for omlegging av driftsformene. Dette er en høyst aktuell diskusjon også i skognæringen selv. Naturvernforbundets og andre miljøorganisasjoners innspill og kritikk dreier seg videre om hogstens og hogstformenes påvirkning på naturmangfoldet (og klimagassutslipp), og i liten grad om estetikk.

Men han har et poeng i at det ofte kommer sterke reaksjoner når folk uforvarende oppdager at nærskogen eller turskogen som kanskje er en viktig del av livet og velværet deres, plutselig er forsvunnet. En del av disse reaksjonene kunne vært unngått, eller iallfall dempet, ved innføring av meldeplikt for hogst.

Skogeieren kan vise til at det er varslet og gitt anledning for kommunen og andre til å komme med kommentarer. Åpenhet om hogsten kan bidra til å redusere konfliktnivået. Manglende åpenhet kan på sin side gi inntrykk av at skogeierne har noe å skjule; de driver med en virksomhet som «ikke tåler dagens lys», så å si.

Gir bedre oversikt

Meldeplikt gir kommunen bedre mulighet for å holde oversikt over hva som skjer i skogen, noe som er viktig for kommunens planlegging av arealbruk, for arealregnskap og eventuelt også for naturregnskap. Kommunen får også mulighet for å veilede ved behov og gjøre den som skal gjennomføre hogsten oppmerksom på eventuelle forhold som bør tas hensyn til. Mange frivillige organisasjoner sitter på miljøinformasjon som ikke alltid er systematisert og tilgjengelig i databaser for skogeiere eller kommunen. Med en meldeplikt kan informasjon om truede arter bli gjort kjent.

Meldeplikt er en lite byråkratisk ordning. Skognæringa har allerede i dag, gjennom sertifiseringssystemet sitt, et meldingssystem mellom skogeier og tømmerkjøper. I den digitale verden vi lever i er det ingen ekstra tidsbruk og kostnader ved samtidig å melde til kommunen. For kommunen vil det heller ikke kreve mye arbeid så snart rutinen er innført. I den grad meldeplikten bidrar til å redusere konfliktnivået, anmeldelser m.m. vil den også kunne spare kommunen for arbeid.

Feilinformasjon

Christensen opplyser også om at statsforvalteren i Vestfold og Telemark har skrevet en høringsuttalelse til saken om meldeplikt. Men når han skriver at statsforvalteren mener det ikke er grunnlag for å innføre meldeplikt i Færder kommune, er det feilinformasjon. I uttalelsen fra statsforvalteren står det klart og tydelig at de «tar ikke stilling til hvorvidt det bør innføres meldeplikt». De peker imidlertid på det de ser som mangler i begrunnelsen, og veileder kommunen om dette.

Naturvernforbundet mener at forslaget i utgangspunktet var godt nok begrunnet, men har tillit til at kommuneadministrasjonen vil presisere og tydeliggjøre begrunnelsen i tråd med statsforvalterens anbefalinger. Det ser for oss ut som en nokså enkel oppgave.

 Øyvind Johnsen, leder, Naturvernforbundet i Tønsberg og Færder