Naturvernforbundet kjemper for Adalstjern naturreservat

Under oppstarten av brønnboringen for å lage et miljøvennlig jordvarmeanlegg med 70 brønner ved Høgskolen i Vestfold skjedde det et alvorlig uhell. Fordrøyningsbassenget som skulle samle opp vann og slam fra brønnboringen var for lite, og skittent vann fløt ned i naturreservatet i to dager, den 18. og 19. juni 2009. Ragnhild Trosby, leder i Naturvernforbundets lokallag i Horten, passerte tilfeldigvis forbi området og oppdaget den økologiske katastrofen som var i ferd med å utspille seg. Store mengder illrødt vann med finfordelte partikler av bergarten rombeporfyr rant nedover et myrdrag og ut i tjernet og hengemyra, som strekker seg langt ut i tjernet. Både tjernet og myra var blitt rødfarget.

Trosby alarmerte umiddelbart entreprenøren Statsbygg, som straks forstod alvoret og stanset anleggsarbeidet. De la om rutinene for oppsamling av vann, og det blir nå håndtert på en mer forsvarlig måte ved bruk av en rekke konteinere for utfelling av slam og sprøyting av det renere vannet ut på et jorde for absorbering og fordamping.

Naturvernforbundet i Horten har i samarbeid med Naturvernforbundet sentralt dessuten inngått en avtale med de involverte parter, med Statsbygg i spissen, om å gjøre grundige biologiske analyser av naturreservatet i etterkant av utslippet, for å registrere eventuelle akutte og langsiktige skader. Statsbygg finansierer disse undersøkelsene.

Ifølge forskriftene for naturreservatet § 3 «[må det] ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.»

Den første biologiske rapporten med data fra det rammede tjernet og området rundt er allerede klar. NIVA gjør i tillegg rutinemessige undersøkelser av tjernet, i samarbeid med Horten kommune, og de første dataene fra NIVA etter utslippet er ganske betryggende. Det er imidlertid vanskeligere å påvise de biologiske konsekvensene av finfordelt støv i vannet, for selv om støvet er ufarlig rent kjemisk, kan det likevel medføre problemer for livet i og rundt tjernet. Blant annet for gjellepustende organismer, som insektlarver, rumpetroll og fisk, ettersom store mengder partikler kan tildekke gjellene og i verste fall kvele dyrene. Nedstøvet vegetasjon kan også ta skade, og bunnforholdene, der bl.a. amfibier overvintrer, kan bli dramatisk endret. Den første biologiske rapporten viser blant annet at det observert færre insekter og fisk jo nærmere en kommer den delen av tjernet der utslippet skjedde, noe som kan skyldes at vannet der er mindre levelig på grunn av forurensningen.

Det videre arbeidet vil bestå i grundige vurderinger av biologirapporten og dataene fra NIVA, som gjør analyser av de mer kjemiske og fysiske egenskapene til vannet i tjernet. Eventuelle flere undersøkelser og tiltak for å restaurere området vil bli foreslått iverksatt. Også i høst og neste år vil det trolig bli gjort grundige undersøkelser av området for å registrere eventuelle langtidsskader, og biologen foreslår også å overvåke froskebestanden i de påfølgende fem år, dvs. en enkel telling i paringstiden på våren.

Naturvernforbundet har sent et brev til Fylkesmannen i Vestfold, med kopi til bl.a. Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Statens Forurensningstilsyn (SFT). Vi vil i samarbeid med lokallaget også følge opp for å se til at arbeidet ved Adalstjern foregår aktsomt i tiden fremover, og ikke påfører naturreservatet mer skade eller risiko for ødeleggelse. I ettertid har også den nye naturmangfoldlovens § 49 trådt i kraft, og den innebærer at virksomhet utenfor naturreservatet kan måtte begrenses dersom det påvirker verneverdiene i området.

Naturvernforbundet ønsker å berømme entreprenøren for å ta problemet på alvor, og handle raskt og korrekt. Det er også meget bra at Statsbygg påtar seg regningen for de viktige undersøkelsene som må gjøres for å kartlegge, vurdere og bøte på de eventuelle skadene etter slamutslippet. Dette kunne gått langt verre, men den fulle oversikten får vi ikke før langtidsvirkningene er kartlagt.

Nedenfor finner du noen bilder av utslippet i naturreservatet, brevet til Fylkesmannen, den første biologiske rapporten og noen linker til nettressurser.