Ny jernbane mellom Nykirke og Barkåker: Skoppum Vest er best!
Naturvernforbundet i Horten og Naturvernforbundet i Vestfold har konkludert med hvilken trase den nye dobbeltsporede jernbanen bør følge på strekningen Nykirke – Barkåker. Traseen som kalles Skoppum Vest gir minst tap av matjord og biologisk mangfold og har mindre negative konsekvenser for landskapet enn de to alternative traseene. En stasjon vest for Skoppum har dessuten…
Naturvernforbundet i Horten har gjennomført en grundig analyse av konsekvensene av de tre alternative traseene for ny jernbane på strekningen Nykirke til Barkåker. Konklusjonen er klar: Den såkalte Skoppum vest-traseen gir langt mindre tap av dyrka og dyrkbar jord, mindre konflikt med viktige leveområder for fugl og betydelig mindre landskapskonsekvenser enn de to andre traseene som er tenkt å gå øst for Skoppum eller via Bakkenteigen. Vern av dyrka og dyrkbar jord er viktig, rett og slett fordi vi trenger mat og har en sjølforsyningsgrad på under 50 % av kaloriene vi spiser. Nedbygging av jord medfører lavere sjølforsyningsgrad, mindre matsikkerhet, mer miljøskadelig transport og mer intensiv dyrking på de gjenværende landbruksarealene.
Selv om traseene om Skoppum Øst og Bakkenteigen på store deler av strekningen vil ligge på bru, vil anleggsperioden medføre at matjorda i traseene blir sterkt redusert i kvalitet i lang tid etter at anlegget er ferdig. Erfaringene fra anlegget av den nye E18 viser at jordarealer som ble brukt som anleggsområde fortsatt ikke er dyrkbare. Press og vibrasjon fra tunge anleggsmaskiner medfører at aggregatene, og dermed jordstrukturen, kollapser. Jorda blir som følge av dette hard og tett i djupe lag og får dårlig evne til å slippe inn luft og drenere ut vann.
Traseen om Bakkenteigen gir store konflikter med biologisk mangfold, spesielt fugl på vei inn og ut av Borrevannet naturreservat. Borrevannet naturreservat er av internasjonal betydning, spesielt som rasteområde for trekkende fugl. Mange av de større fugleartene har en lav innflygingsbane mot Borrevannet, og de kan lett rammes av en jernbanetrase på bru over Borreskåla.
Både Skoppum Øst og Bakkenteigen-alternativet vil ha store negative landskapskonsekvenser i både Borreskåla og i Adal, begge registrert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Disse landskapsrommene vil bli oppdelt som følge av en jernbaneutbygging gjennom dem.
Traseen om Skoppum Vest vil i hovedsak gå i skogsområder med begrenset verdi for sårbare arter. Det blir ikke behov for noen bruspenn på strekningen, og traseen blir derfor anslått til å koste omlag 3 milliarder mot 6 milliarder for Skoppum Øst og bortimot 9 milliarder for Bakkenteigentraseen. Utslippene forbundet med anlegget av traseene vil trolig bli vesentlig lavere ved Skoppum vest-traseen på grunn av mindre behov for transport av fyllmasser og mindre behov for betong og stål som det vil gå svært mye av i brukonstruksjonene i Skoppum øst og Bakkenteigen-traseen. Skoppum vest er dessuten en rettere og kortere trasé.
Skoppum stasjon er i dag mye brukt av pendlere fra Horten og de nordre delene av Tønsberg kommune. Stasjonen er alltid full av parkerte biler. En stasjon på Skoppum Vest kan bli enda mer attraktiv som pendlerstasjon, også for reisende fra Re. Det tar 2 – 3 minutter lenger tid å reise til Skoppum vest fra Horten via den nye riksveg 19 enn til Bakkenteigen. Riksveg 325 mellom Borre og Tønsberg har ikke kapasitet til økt trafikk, og allerede i dag er det kø på Kirkebakken i rushtida. Det kan bety at reisetida til Bakkenteigen kan bli lenger enn til en stasjon på Skoppum Vest. På Bakkenteigen er det ikke plass til flere parkeringsplasser uten å ta av produktiv jord. På Skoppum Vest er det mindre verdifullt skogsterreng tilgjengelig.
Det største potensialet for å få reisende til Bakkenteigen over på kollektivtrafikk er trolig et forbedret busstilbud. Majoriteten av de reisende til Bakkenteigen kommer fra områder innen kort reiseavstand, og for mange av dem vil ikke toget være noe godt alternativ.
For spørsmål: Ta kontakt med Ragnhild Trosby, leder i Naturvernforbundet i Horten og styremedlem i Naturvernforbundet i Vestfold. 993 63 692