På mange måter kan fenomenet anses for å være en naturlig respons på det som skjer, eller en naturlig respons som det vil være energikrevende å kjempe imot. Enkelte steder vil det å kjempe imot endringene være avgjørende for å sikre bygningsmasse og materielle verdier, men hva skjer når vi kjemper imot endringer som skjer i naturlige systemer? Masseforflytning og massetransport er en av de mest klima- og naturfiendtlige aktiviteter vi mennesker kan foreta oss, på grunn av det store energibehovet og inngrep i sårbar natur.

Naturvernforbundet i Horten mener at inngrepet er misforstått og i strid med valget om naturbaserte løsninger. Strandengene har tette vegetasjonsmatter som bedre binder finpartikulært materiale, sammenlignet med utgravde løse masser. Sånn sett mistenker vi at tiltaket vil virke imot sin hensikt.

Avgjørende svakheter

Som naturvernere mener vi det er to avgjørende svakheter ved kommunens gjennomføring av prosjektet. For det første er det flyttet store mengder masser fra strandsonen, stein, sand og leire, til skråningene langs stien. Dette bidrar til å redusere muligheten for marint liv i strand- og fjæresonen. Det er et rikt marint liv i denne sonen, for eksempel snegler, skjell, blåskjell, krepsdyr og ulike alger m.fl. Strandsonen og fjæresonen representerer et viktig økosystem som må beskyttes. Selve strandenga er mange steder helt eller delvis ødelagt på grunn av graving og flytting av masser.

Strandeng finnes oftest på litt beskyttede strender hvor finmateriale akkumuleres i overgangen mellom hav og land. Strandenger grenser ofte i kant ned mot gruntvannsområder med mudderbunn. Slike områder er viktige beiteområder for vadefugl. Saltvannspåvirket strandeng er vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for naturtyper (2018) på grunn av reduksjon av arealet og tap eller skade av naturtypen grunnet abiotiske faktorer. Horten kommune har en del saltvannspåvirket strandeng langs deler av vår langstrakte kystlinje, men områdene er arealmessige for små til å kvalifisere til å kunne registreres etter NiN-metodikk i Miljødirektoratets Naturbasekart. Det betyr likevel ikke at de ikke er viktige eller ikke utgjør viktige leveområder for funksjonelle grupper av arter. Å grave opp de små flekkene av saltvannspåvirket strandeng som vi har tilgjengelig, er med på å fjerne små og trua naturtyper med større eller raskere omfang, enn selv det naturen gjør gjennom prosessene som følger med klimaendringene.

Gjennomtenkte tiltak

For det andre er kommunens plassering av masser og stein gjort på en måte som dessverre ikke vil hindre ytterligere utvasking over tid. Vindvær og høyvann vil fortsette å grave ut massene langs kyststien, sannsynligvis i større grad når løsmassene ikke er bundet av strandenga lenger. Det kreves mer robuste og gjennomtenkte tiltak – det vil si naturbaserte løsninger, om man skal beskytte kyststien og hindre utrasing av masser og stein. Vi stiller oss spørsmålet om kommunen har benyttet seg av økologisk kompetanse når de har vurdert tiltaket?

Ved neste anledning ber vi Horten kommune vurdere mulige tiltak med tanke på både strandøkologi – livet i fjæra – og robusthet – ved å velge mer naturbaserte løsninger. Særlig viktig blir det å gjøre tiltak mer basert på naturens premisser inn mot et eksisterende verneområde etter Naturmangfoldloven, der særlige hensyn til naturen må tas.

For øvrig mener vi den lette og lyse grusen lagt ut på kyststien ikke hører naturlig hjemme der.

Undergraver mangfoldsplanen

Vi anbefaler statsforvalteren i Vestfold og Telemark som miljømyndighet å evaluere Horten kommunes planlegging og gjennomføring av prosjektet langs kyststien. Alle tiltak i strandsonen og innenfor 100-metersbeltet krever tillatelse i henhold til Plan- og bygningsloven. Slike tiltak er derfor søknadspliktige. Vi mener Horten kommune har begått alvorlig miljøkriminalitet og vi ber kommunen dokumentere den formelle saksbehandlingen og hvilke faglige vurderinger som er gjort i planleggingen av tiltaket.

Det er igjen grunn til å minne om at Hortens kommunestyre har vedtatt en egen kommunedelplan for biologisk mangfold der strandengene ble diskutert i medvirkningsprosessen. Kommunens ulike enheter må ha kunnskap og bevissthet om denne planen. Vi skal bevare – ikke ødelegge – det meget rike artsmangfoldet i vår kommune. Det gjelder også i den viktige strand- og fjæresonen.

Ragnhild Trosby

Kristin Pedersen

Dag N. Kristoffersen, Naturvernforbundet i Horten

Bildetekst: KYSTSTIEN PÅ KJV: – Flyttingen av store mengder masser redusere muligheten for marint liv i strand- og fjæresonen, skriver Naturvernforbundet i Horten.