Plastsøppel må fjernes for godt
Uønsket plast i naturen har fått et voldsomt omfang, og de groteske bildene av død hval, som har slukt store mengder plast, har gjort et sterkt inntrykk.
Her hjemme har dette fått stor oppmerksomhet, ikke minst i mediene. Det er på høy tid at søppelet må tas hånd om på en forsvarlig måte. Nyere forskning viser imidlertid at det også er mer generelle og fundamentale miljømessige problemer knyttet til plasten i miljøet.
De forskjellige plastproduktene som er nyttige og som vi kjenner godt, spenner over et vidt spektrum. Plastposer og diverse engangsplast, isopor, PVC, granulater fra bildekk, fleece, er noen få eksempler. Plast består av polymerer, det vil si like oljebaserte molekyler koblet sammen i kjeder. Egenskapene til de forskjellige plastypene bestemmes av spesielle kjemiske forbindelser bundet og blandet inn i disse kjedene. Denne kjemiske sammensetningen gir høy stabilitet, og dermed lav nedbrytbarhet i naturen.
Når plasten utsettes for sollys, vær og vind, skjer en sakte nedbrytning til mindre partikler. Mikroplast defineres som mindre enn 5 mm i diameter, mens nanoplast opptrer i betydelig mindre størrelser. Den sterke bekymringen for plast i miljøet og spesielt i havet er knyttet til slike små partikler, en bekymring som øker jo mindre de er.
Mikroplast brukes også direkte som additiver, for eksempel i maling og kosmetikk. Vann fra vaskemaskiner, kloakk og ikke minst søppeldynger hvor plast er deponert, bidrar sterkt til spredning av mikro- og nanoplast. I sjøen havner plastpartiklene i bunnsedimentene, hvor nedbrytningen til mindre partikler fortsetter, eller de forblir i vannfasen. I disse miljøene kan de små partiklene bli spist av organismer nederst i næringskjeden, uten at de dermed brytes ned, til tross for at en viss grad av nedbrytning i bakterier synes å kunne forekomme.
Forskningen på skadeeffektene av mikroplast må sies å være i en tidlig fase, men noen spesielt bekymringsfulle elementer synes allikevel å avtegne seg. Det er påvist direkte giftvirkninger i flere organismer etter opptak. Det er også vist at de minste partiklene kan anrikes i næringskjedene, og dermed ha potensiale for helseskadelige effekter også hos mennesker. På grunn av såkalte hydrofobe egenskaper, kan sentrale miljøgifter som PCB og PAH, samt bakterier, hefte seg til plastpartiklene, som dermed kan virke som spredningsvektorer for disse. Om dette virkelig har miljømessig betydning synes imidlertid så langt uklart.
Fokus må rettes på å redusere bruken av plast generelt og plastsøppelet må selvfølgelig fjernes for godt. Det hjelper lite å benytte avfall fra renseanlegg til jordforbedring og gjødsel, heller ikke å gjenvinne til fleece i klesindustrien, når avsig og vaskevann inneholder mikroplast. Plastforurensningene er en formidabel, men nødvendig utfordring, som kan virke uoverkommelig å hanskes med, omfanget tatt i betraktning.