Dette er vårt forslag (forkortet utgave):

• Ny klaffebru med inntil 4 felt for bil (2 i hver retning) bygges ved siden av dagens kanalbru. Dagens kanalbru forbeholdes sykkel og kollektivtrafikk. Gjennomgående biltrafikk ledes via ny klaffebru til Kilen og Frodeåstunellen. 
• Kollektivfelt på alle innfartsårer til Tønsberg. Noen av gatene i Tønsberg får kollektivfelt, i andre gater får bussen bedre plass ved at gjennomkjøring med bil ikke tillates. Bil med mer enn én person får bruke kollektivfeltene.
• Alle bussruter går omtrent samtidig fra en ny og mer effektiv kollektivterminal ved jernbanestasjonen, og rutene samordnes med togets avgangstider.
• Sykkelekspressveier gjør det mulig å sykle raskt på alle hovedinnfartsårer og alle viktige gater gjennom Tønsberg.
• Sikre sykkelparkeringsplasser gjør det mulig å parkere sykkelen trygt og tørt ved kollektivterminalen, ved arbeidsplassene og ved butikkene.
• De som trenger bil får bedre plass til å kjøre i Tønsberg. For å oppnå det, må de av oss som ikke trenger bil få veldig gode muligheter til å ferdes til fots, med sykkel eller kollektivtrafikk.
• Når buss og sykkel kan kjøre effektivt, tar det bare 10 minutter med buss (30 km/t) fra Borgheim til Tønsberg jernbanestasjon (5 km) og 15 minutter med sykkel (med fart 20 km/t).

Fra kollektivterminalen i den sveitsiske byen Schaffhausen (45 000 innbyggere) går alle bussrutene samtidig hvert 10. minutt. I gjennomsnitt foretar hver innbygger 300 kollektivreiser per år.

Rød, stiplet linje: Veier hvor bussen enten kjører i egne kollektivfelt eller har prioritet. Blå, stiplet linje: Ny trase for gjennomgående biltrafikk. Rød sirkel: Kollektivterminal ved jernbanestasjonen.

Sykkelekspressveier bygges langs Nøtterøyveien, Smidsrødveien, Kirkeveien, Stoltenbergs gate, Halfdan Wilhelmsens gate, Nedre Langgate, Tollbodgaten, Farmannsveien og Grev Wedels gate.  Rød sirkel: Kollektivterminal ved jernbanestasjonen.

Med vårt forslag oppnår vi:

Sikker fastlandsforbindelse
Sannsynligheten er svært liten for at to klaffebruer som ligger med noe avstand fra hverandre, hvorav en er ny, får tekniske problemer samtidig eller blir pårent av samme båt.

Styrket handel i sentrum
Satsing på sykkel og kollektivtrafikk styrker handel og aktivitet i byens sentrum. Dermed blir byen mer attraktiv. Undersøkelser viser at gående, syklende og kollektivreisende legger igjen mer penger i butikker i sentrum enn bilister. 

Stille by og bedre luft
Sykkel og buss gir en stille by og bedre luft. Også el-biler gir svevestøv, og i en fart på over 50 km/t bråker el-biler like mye som bensin- og dieselbiler. 

Klimavennlig
Biltrafikk er den desidert største utslippskilden til klimagasser i Tønsbergdistriktet, sett bort fra raffineriet på Slagentangen. Store nye veisystemer som gjør det mer attraktivt å kjøre bil, gir økt biltrafikk og økte klimagassutslipp.

Sikrere matforsyning
Jordene rundt Tønsberg er blant landets mest produktive. Én kvadratmeter matjord gir nok korn til å bake ett brød! Bygges det nye breie veier, vil biltrafikken øke. Dermed må veiene over Jarlsbergsletta utvides, og da kan over 50 000 m² matjord bli lagt under asfalt.

Sunt og billig
Helsegevinsten av sykling er beregnet til 26 kr per kilometer. Det er med andre ord god økonomi å legge til rette for at sykling blir attraktivt! Bare det å gå til bussen, 5 minutter om morgenen og 5 minutter om ettermiddagen, gir en stor helsegevinst.
Derimot er store veisystemer svært dyre, og stimulerer til bilkjøring i stedet for gåing og sykling.

Trygt og trivelig
Buss- og sykkeltrafikk gir færre ulykker enn biltrafikk.
For at folk skal trives med å kjøre buss, må et nytt kollektivsystem ha en trygg og trivelig kollektivterminal og trygge holdeplasser. Kollektivterminalen må være lys, oversiktlig, romslig og må være et sted som folk kan trives på. Hva med å samordne kollektivterminalen med et kulturhus, en kafé, et sted hvor man kan holde møter eller konserter, et sted hvor organisasjoner, korps eller dansegrupper kan arrangere møter, konserter og forestillinger? 

Hva er forskjellen på vårt forslag og myndighetenes forslag?

Klima: Vegvesenet, fylkeskommunen og kommunene utreder planer for et stort veianlegg fra Kolberg på Nøtterøy via bruer eller senketuneller på tvers av Byfjorden mot Korten eller Smørberg. Enten det blir fire felts vei i bru eller senketunell, vil det gjøre det mer attraktivt å kjøre bil. Konkurranseforholdet forskyves i favør av bilen til tross for at de samme myndighetene har nullvekst i biltrafikken som mål. Sykkelekspressveier og kollektivtraseer over den gamle kanalbrua vil ikke kunne veie opp for det økte klimagassutslippet som følger av trafikkveksten en ny firefelts vei vil skape. I tillegg vil selve byggingen av det nye store veianlegget gi betydelige klimagassutslipp. Anleggsmaskiner står allerede for en betydelig del av klimagassutslippene i Tønsberg.

Naturmangfold: Myndighetene har planlagt at den nye veien skal krysse byfjorden i nærheten av Ilene naturreservat (mot Korten eller Smørberg). Det er sannsynlig at veien vil påføre reservatet ubotelige skader. Støy og lys inn mot reservatet kan forstyrre fuglene. Videre er det stor farer for at innflygingen til reservatet blir forstyrret av bru. Både tunell og bru kan med stor sannsynlighet endre og bremse vannstrømmene i Byfjorden. Strømmene er svært viktige for å opprettholde en god tilstand på mudderflatene og ålegrasengene i reservatet. Mudderflatene og ålegrasengene er et svært viktig matfat for fuglene. Ilene naturreservat er av internasjonal status fordi det har en nøkkelrolle for fugler på trekk vår og høst. Tønsberg er i en unik situasjon som har to flotte våtmarksreservat tett inntil byen.

Landskap: Tønsberg har en stolt middelalder- og vikinghistorie som kommunen aktivt bruker for å få folk til å bosette seg og bedrifter til å etablere seg her. Sett fra Slottsfjellet ligger Byfjorden og kulturlandskapet opp mot Jarlsberg hovedgård omtrent slik det har ligget siden vikingtiden.

Vegvesenet ønsker å krysse Byfjorden mellom Kaldnes og Korten eller Smørberg, men virkningene på natur- og kulturlandskap ble ikke utredet i konseptvalgutredningen. Vegvesenet utreder nå slike virkninger, men hvorvidt utredningene blir tatt til følge er et spørsmål i og med at vårt fullgode alternativ som skåner Byfjorden, ble skjøvet til side av Vegvesenet tidlig i prosessen.

Matjord: Vårt forslag fører ikke til nedbygging av matjord. Myndighetenes forslag kan medføre at mer enn 50 000 m² matjord bygges ned. 1 m² matjord gir nok korn til 1 brød.

Handel i sentrum: Vårt forslag vil stimulere til økt handel og mer liv i sentrum. Myndighetenes forslag vil føre mer av handelen ut av sentrum.

Kostnader: Vårt forslag med parallell klaffebru og videre til Kilen fullt utbygget, vil i dagens priser være minst 1 mrd. kroner rimeligere enn bru og 1,7 mrd. kroner rimeligere enn senketunnel, begge på traseen Kaldnes – Korten. Disse pengene kan brukes til kollektiv og sykkel.

Her kan du lese hele forslaget vårt med kilder samt en vurdering av de ulike traseene fra konsulentselskapet Civitas.