Mens det på 1970 – 1980-tallet årlig ble fisket opp opptil over 300 000 tonn torsk i Nordsjøen og Skagerak, ligger gytebestanden nå på langt under det kritiske nivået på 70 000 tonn. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) uttaler at torskebestanden i Nordsjøen – Skagerak ikke blir bærekraftig høstet, og at den lider av sviktende rekruttering.

Nyere forskning viser at torsk langs kysten hører til egne populasjoner som skiller seg genetisk fra andre populasjoner langs kysten og fra bestanden i Skagerak. Mengden kysttorsk over 1 års alder har i følge Haforskningsinstituttet ikke vært lavere siden instituttet startet systematiske undersøkelser i 1915.

Fiskeridirektoratet har sendt forslag til nye forvaltningsregler ut på høring. Naturvernforbundet i Vestfold ber myndighetene om å innføre en rekke krisetiltak for å bedre situasjonen, spesielt for torsk og hummer, men tiltakene vil også hjelpe andre fisk og skalldyr. Grunnlaget for næringsvirksomhet, biologisk mangfold og muligheten til naturopplevelse vil tjene på en forvaltning av fiskeressursene i Oslofjorden som legger til rette for at bestandene kan gjenoppbygges.

Forslag til tiltak fra Naturvernforbundet i Vestfold:

1. Trål, snurpenot, lysfiske og lange garnsett må ut av fjordene i gytetida, og minst et par viktige gyte- og rekrutteringsområder i hver kommune må vernes mot fiske.

2. Oppvekst- og gyteområder for fisk og skalldyr må holdes fri fra utfylling og mudring i sjøen, og fra bygging i strandsonen. Det gjelder vassdragsdelta og grunne sjøområder med blant annet bløtbunn, ålegress, tare, skjellsand og rullestein. Ødelagte områder bør restaureres. Fylkesmennene må få klar beskjed om at mudring i ålegrasenger ikke skal tillates. Fylkesmennene mottar et stort antall søknader om slik mudring hvert år.

3. Strakstiltak mot sukkertare-døden: a) Krav om bedre rensegrad på de kommunale renseanleggene. Så godt som ingen renseanlegg renser ut nitrogen, noe som også sett i et ressursperspektiv er svært betenkelig. Alternative tiltak som innføring av avløpsteknikk som tar vare på næringsstoffene i avløpet på en bedre måte bør innføres. Vi viser til lovende forskningsresultater på dette feltet utført på Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Slik teknikk vil gjøre humangjødsel mer aktuell i landbruket og redusere behovet for kunstgjødsel betydelig. Kunstgjødsel er som kjent en av de viktigste årsakene til den store nitrogenavrenningen fra landbruket. b) Landbrukets bidrag av næringssalter til de nære sjøområdene må reduseres omgående. Omlegging til økologisk drift bør påskyndes blant annet gjennom utvidelse av økoløft-programmet for kommunene. Nitrogenavrenningen bør videre reduseres gjennom økt avgift på nitrogen, totalforbud mot høstpløying på erosjonsutsatt jord og tiltak for å gjenopprette naturens egen rensekapasitet i bekker og vassdrag.

4. Det må innføres minstemål for torsk som tillater fisken å nå gytemoden alder.

5. Generell redskapsbegrensning for fritidsfiske: minst halvering i antall garn og ruser. Fritisdfiske står for en betydelig del av mengden oppfisket torsk, og vi anbefaler derfor betydelig innstramming i antall garn og ruser som tillates i fritidsfisket.

6. Staten må sørge for å styrke lokalkunnskapen i fiskerioppsynet langs kysten gjennom øremerket finansiering av fiskerioppsynsfeltarbeid hos politikamrene.

7. Bifangst av småfisk og hummer i trål, garn og ruser må stoppes gjennom tekniske krav til utstyret: blant annet sorteringsrister og rømningsåpninger. Det er ingen logikk i at forvaltningen av de hardt pressede fiskeressursene i Oslofjorden skal være mindre strenge enn langs Svenskekysten og nord for 62. breddegrad hvor det er påbud om sorteringsrister ved rekefiske.

8. Korallrev og andre viktige hot spots for biologisk mangfold i sjøen bør totalfredes.