Vi har aldri hatt så mange muligheter til å løse klimakrisen. Politikerne må ta løsningene i bruk!
Representanter fra Naturvernforbundet i Vestfold og Kirkens Nødhjelp reiser sammen til klimatoppmøtet i København. I den forbindelsen har organisasjonene sammen skrevet en kronikk om forventningene til klimatoppmøtet: 7. – 18. desember møtes toppolitikere fra de fleste land i verden til møte i København. Aldri før har politikere diskutert et så alvorlig tema, men heller aldri før har vi hatt så mange muligheter til løsninger. Mange kommuner og lokalsamfunn har allerede kuttet utslippene så det monner!
Tidligere i år presenterte 1600 forskere det seineste innen klimaforskningen. «Det fins ingen unnskyldning for ikke å handle», var et av deres hovedbudskap. De menneskeskapte klimaendringene går langt raskere enn klimapanelet tidligere trodde og alt tyder på at deres mest pessimistiske scenario blir oppfylt eller overoppfylt (Klima 2-09: 4, CICERO, senter for klimaforskning). Vi har svært dårlig tid på oss dersom vi skal ha sjanse til å redde vårt eget livsgrunnlag. FNs klimapanel har gitt oss en stor utfordring: Innen år 2020 må de rike landene kutte 25 – 40 % av sine klimagassutslipp og 80 – 95 % innen 2050 dersom vi skal ha sjanse til å unngå en akselererende oppvarming som drives av selvforsterkende mekanismer. Allerede innen utgangen av dette århundret kan den globale gjennomsnittstemperaturen ha steget 5 – 6 grader dersom vi ikke kutter utslippene svært raskt. Dette er en langt høyere gjennomsnittstemperatur enn mennesket har vært utsatt for noensinne.
Noen mener fortsatt at dette bare er tull og hysteri. «Det har jo vært varme og kalde perioder før», sier de. Gi meg den klimaforskeren som ikke er klar over det! Den vitenskapelige uenigheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskeskapt oppvarming er et fenomen eller ikke, men om hvor raskt utviklingen går.
«I am more worried about global warming than I am of any major military conflict.” uttalte Hans Blix til New York Times i 2003. Hans Blix var våpeninspektør i Irak og visste godt hva krig kunne innebære av lidelser.
Etter at Norge i 1997 forpliktet seg til å stabilisere utslippene på 1990-nivå (Kyotoavtalen), har våre utslipp økt med 11 %. Svenskene har derimot redusert utslippet med 9,1 % siden 1990. Sveriges tidligere statsminister, Göran Person, har sagt at å omstille samfunnet og næringslivet til et lavutslippssamfunn er vesentlig for å bli en økonomisk vinner i framtiden. Globalt sett øker utslippene kraftig år for år. Det er fristende å legge skylden på de raskt voksende økonomiene i Kina og India, men fortsatt slipper hver nordmann ut mange ganger så mye som en kineser eller indier (www.grida.no).
På vegne av den britiske regjeringen konkluderte et utvalg (Stern-utvalget) i 2006 med at global oppvarming vil redusere de fleste menneskers grunnlag for god helse, tilgang til reint vann, mat, og sunn natur, det samme budskapet som FNs klimapanel har gitt oss. De årlige økonomiske kostnadene som følge av oppvarming er i overskuelig framtid beregnet til 20 % av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Derimot vil det årlig koste ca en tyvendedel å kutte utslippene tilstrekkelig (Stern Review final report).
Mange byer, kommuner og samfunn viser oss at det er mulig å leve godt med svært lave utslipp. Den svenske universitetskommunen Växjö har redusert sine utslipp med 35 % siden 1991, innen 2025 er målet 70 % reduksjon. Växjö er en kommune med betydelig økonomisk vekst. Den danske øya Samsö er 100 % selvforsynt med miljøvennlig energi. Disse, og mange andre eksempler, viser at det er fullt mulig å utvikle lavutslippssamfunn uten å leve i sorg og armod. Alternativet til utslippskutt er derimot en svært ubehagelig verden for alle. I følge FN er det allerede flere mennesker på flukt som følge av klimaendringer og miljøødeleggelser enn som følge av krig, og innen 2050 anslås det at 150 millioner mennesker vil være klimaflyktninger. Fattige som ikke har skapt problemet rammes hardest. Derfor krever Kirkens Nødhjelp at rike land stanser den globale oppvarmingen og dessuten sikrer de som allerede er rammet rett til utvikling.
Naturvernforbundet krever at politikerne inngår klare avtaler som tilsier minst 40 % kutt innen 2020 og 95 % innen 2050. Å legge seg på et lavere nivå innebærer at vi tar en farlig sjanse. Stern-utvalget har beregnet at risikoen for en akselererende og selvforsterkende oppvarming er svært stor dersom vi ikke raskt klarer å stabilisere konsentrasjonen av CO2. Vi har ikke råd til å ta sjansen på at det går bra. Vi har ikke noe annet sted å være!
Snakk med kollegene, vennene, familiemedlemmene dine om klimaproblemet, skriv leserinnlegg, undertegn opprop på www.naturvern.no eller www.kirkensnodhjelp.no. Oppropene blir overlevert i forbindelse med klimatoppmøtet. Hvis ikke vi, hvem, og hvis ikke nå, når?