Tidligere har diskusjonen handlet om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Naturvernforbundet har vært skeptiske til dette.

Men I det nye, svært radikale forslaget fra FrP, som også Høyres, Senterpartiets, Kristelig folkepartis og Arbeiderpartiets representanter i energi- og miljøkomiteen har stilt seg bak, står det nå at “det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.” Flomdemping er altså bare et eksempel, ikke en gang en forutsetning. Det er «samfunnsnytten», slik politikerne til enhver tid måtte vurdere den, som skal avgjøre.

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir dermed uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og vedtak.

Naturkrise og klimakrise

Det økende tapet av naturmangfold er sammen med klimatrusselen vår tids største utfordring. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. I den globale naturavtalen er målet å stanse og reversere tapet av naturmangfold. Vernede vassdrag inngår i vår forpliktelse om å verne 30 prosent, som Norge har meldt inn til FN. Samtidig vil et flertall nå gå inn for å svekke dette vernet betydelig.

Hensynet til livet i og rundt elvene i Norge har alt for lenge måttet vike for stadige ønsker om ny kraftutbygging. Etter hundre år med kraftutbygging har to tredjedeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut.

Den norske vassdragsnaturen er unik. Det er avgjørende å ta vare på de gjenværende elvene og fossene våre som ennå ikke er regulert og lagt i rør. Kun 390 vassdrag er vernet mot kraftutbygging. Disse elvene og fossene er spesielt verdifulle. De er selve kronjuvelene i norsk natur.

Ta vare på juvelene

Biologen Hanna Ressvoll-Holmsen slo alarm da det var planer om å bygge ut Gjende og Sjoa i Jotunheimen. Hun skrev i Turistforeningens årbok i 1917: «Det fòr som en Skræk i mig ved det eventyrlige Syn at Industriens lange knoklete arm skulle strekke seg herinn og øse av Gjendes smaragdgrønne Vand.» Gjende og Sjoa ble vernet i 1973. Ville noen tenkt seg å demme opp Gjende og regulere Sjoa i dag? Skal vi virkelig begynne å gå løs på de vernede vassdragene?

I Vestfold er Dalselva med vakre Trollfoss vernet. Inntil stortinget eventuelt vedtar dette forslaget om å åpne for utbygging i alle vernede vassdrag.

Det er meningsløst med gjentatte omkamper om vernede vassdrag. Hensynet til naturen og framtidige generasjoners naturopplevelser gjør det stadig viktigere at fosser og elver som er varig vernet mot vannkraftutbygging, faktisk forblir vernet.

La elvene leve!

Av Øyvind Johnsen, leder av Naturvernforbundet i Tønsberg og Færder