Biologisk mangfold er mangfoldet av …

• Gener i en dyre-/plantergruppe (populasjon)
• Arter i et område
• Leveområder og økosystemer

Genetisk mangfold gjør at arter kan tilpasse seg en miljøforandring i sitt leveområde, som er nødvendig for at arten kan overleve på lengre sikt. Det biologiske mangfoldet har sin egenverdi, samtidig som det er en forutsetning for menneskenes trivsel og velvære. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen.

I Halden har vi flere naturtyper; Iddefjorden/sjøen, strandkanter, ferskvann, dyrka mark, skog, myrer, skrinne fjellkoller m.fl.. Det er altså mange naturtyper og økosystemer i Halden som det må tas vare på. Det største biologiske mangfoldet finner vi i skog, hvor om lag halvparten (48%) av de artene som er rødlistet (utrydningstruet) vil være å finne. Riktig gammel skog med mye dødt trevirke, hvor ingen trær er hugget på kanskje 150 år, finnes knapt i Halden kommune. Men i enkelte fjellkløfter og i bratte berg – hvor man ikke kommer frem med skogsmaskiner – kan man finne små teiger med gammelskog. Er det blitt registrert, er det kanskje satt av som såkalte nøkkelbiotoper. Problemet i Halden er at under halvparten av skogen er MIS(Miljø)-registrert, noe kommunen burde sette av midler til for å få en fortgang på miljøregistreringen.

Hogstmoden skog blir i dag vanligvis flatehogget. Tre fjerdedeler av den norske skogen er flatehogd. Ved siden av tap av artsmangfold, har dette et klimaaspekt: – Ved flatehogst forsvinner en mengde CO2 opp i atmosfæren, både fra trærne som ikke lenger tar dette opp fra lufta, men også fra jordsmonnet og røtter som ikke lenger lagrer CO2. Med de gode prisene som i dag er på tømmer, så eksporteres nå mye av tømmeret ut av landet. Skogeier er pålagt å plante, men det går flere tiår før nyplanta trær har den samme kapasiteten til å lagre CO2 som de trærne som nettopp er hugget. Her må norske skogmyndigheter bidra til at skogeiere i langt sterkere grad går inn for plukkhogst. Bledningshogst er en form for plukkhogst der man parallelt med avvirkning forsøker å opprettholde en fler-sjiktet (fleretasjet)  skog. Utslippet av CO2 fra jordsmonnet vil med det ikke øke i særlig grad.

Tap av biologisk mangfold og klimaendring er to sider av samme sak; – vi mennesker bygger ut/ned arealer og raderer ut en mengde arter – som vi kanskje aldri har kjent til at vi har utryddet – og ikke minst hvilken nytte de har i økosystemet.

Nå i august 2021 like før stortingsvalget  – kan vi kan ikke unnslå oss å legge en link til Aftenposten: Hvilke partier vil ødelegge naturen mest?

Naturvernforbundet i Halden har sendt en anbefaling til Halden kommune – en prioritert liste over de tiltak som kommunen bør gripe fatt i. Øverst på prioriteringslista vår står Miljøregistrering av skog. Rapporten til Ola Wergeland Krog som ble utarbeidet for Halden kommune for 20 år siden, rapporten til Marit Eriksen og Roy Nordbakke som baserer seg på rapporten til Ola, og Naturvernforbundet i Halden sin anbefaling til Halden kommune – ligger som nedlastbart vedlegg under.

Les mer

Biologisk mangfold og naturtyperegistrering i Halden, side 1-67

Biologisk mangfold i Halden-Marit Eriksen og Roy Nordbakke (pdf-fil, 12.6 MB)

Naturvernforbundet i Halden: Forslag til tiltak for Biologisk Mangfold i Halden (pdf-fil, 534 kB)

Halden kommune: Orientering om arbeid med biologisk mangfold i Halden (pdf-fil, 324 kB)

NB ny – 72 sider: Tiltaksplan for ville pollinerende insekter

Blomsterenga – et tysk program på NRK – som er meget aktuelt