Grisehogst
Voldsomme kjørespor, ødelagte kantsoner, manglende livsløpstrær og ødelagte skogsmiljøer er ofte resultatet av dagens tømmerdrifter.
Svake, og ofte dårlig målbare miljøkrav kombinert med stadig økende effektivitetskrav har ført til at skogbruket i Norge mer og mer ligner på det industriskogbruket som vi har sett på med gru i andre land.
Miljøregistreringene i skog utføres i dag i stor grad av skogbrukets egne taksfolk, ikke av biologer. Utdannelsen for å kunne gjøre MIS-registreringer begrenser seg til noen kurskvelder og det er ingen krav om artskunnskap. Resultatet er at de såkalte MIS-figurene, som skal være nøkkelbiotoper for artsmangfoldet i skogen, er alt for små og fanger ofte ikke opp de miljøene der de truede artene finnes.
Vanlige landbrukstraktorer med vinsj og kjetting, som måtte ha vinterføre for å få fram tømmeret, er i dag erstattet av enorme lassbærere som presser seg fram i skogen, uten hensyn til vær og føreforhold. Resultatet er at gammelskogen blir seende ut som forsvarets øvingsfelt når hogsten er ferdig.
Den siste dreiningen på tommeskruen for skogen er at småflatehogst, som har vært skogbrukets alibi for å fortsette med den miljøfiendtlige flatehogsten, også snart en saga blott. Nå tilbyr skogeierforeningene skogeierne en stordriftsbonus som øker med flatestørrelsen. En slik stordriftsbonus virker stikk i strid med målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.
Mange hogster er i strid med både Skogloven og Levende Skog-standarden. Problemet er bare at det ikke finnes noe system for kontroll av hogst. Både grunneiere og entreprenører kan nærmest gjøre som de vil, uten at noen bryr seg.
Naturvernforbundet i Østfold ønsker å gjøre noe med dette. Vi har en meldingstjeneste hvor alle kan melde ifra om grisehogst. Alle som ønsker det, vil bli anonymisert.
Meld fra på:grisehogst@grisehogst.no
Gi en kort beskrivelse av hvor det er, hva du mener er galt og legg med noen bilder. Skogkyndige folk vil vurdere det innsendte materialet. Saker hvor dokumenterte ulovligheter er påvist vil bli fulgt opp. For å vise hva man skal se etter har vi lagt ut den gjeldende skog-standarden Norsk PEFC skogstandard og Forskrift om bærekraftig skogbruk.
Nedenfor finner du noen eksempler på hvordan klager kan se ut etter at de er bearbeidet av våre skogkyndige folk.