Verdien av biologisk mangfold
Hvorfor er det så viktig å bevare mangfoldet som finnes i naturen? At alle organismer har en økologisk rolle blir mer og mer forstått. Det finnes også gode etiske argumenter for ikke å utrydde arter. Den estetiske verdien av intakt natur er åpenbar, selv om de færreste legger merke til om en sjelden plante- eller dyreart forsvinner. Men hva med den økonomiske verdien av det biologiske mangfoldet?
Økosystemtjenester er varer, tjenester og prosesser som naturen bidrar med og som er nødvendig for menneskers overlevelse, velferd og samfunnsutvikling. Eksempler på dette er ren luft, rent vann, pollinering, naturlig skadedyrkontroll, vegetasjon som binder jordsmonn og hindrer flom og erosjon, binding av karbon i skog, rensing og resirkulering av næringssalter i havene osv. Listen er lang. Sannheten er at vi mennesker er totalt avhengige av disse tjenestene. En forutsetning for at disse tjenestene skal kunne fungere er at vi tar vare på det som er igjen av naturområder og det biologiske mangfoldet som finnes der.
I dag er det den kortsiktige gevinsten ved forbruk av natur og naturressurser som veier tyngst i samfunnsøkonomien. Produkter fra kommersielt viktige arter (fisk, tømmer o.s.v.) er forholdsvis enkelt å prissette. Det er verre med arter som tilsynelatende ikke kan utnyttes økonomisk.
Når samfunnet skal ta beslutninger som påvirker naturen, veier økonomiske forhold tungt. Verdien av biologisk mangfold er imidlertid vanskelig å måle og er derfor lett å overse. Mange arter kan ha stor økonomisk betydning uten at vi er klar over det. Såkalte økosystemtjenester er mer betydningsfulle enn vi aner. Uten insektenes bestøvning av dyrkete og viltvoksende planter, ville vi lide store økonomiske tap. Slike tap kan regnes ut av økonomene, og gir derfor en pekepinn om disse insektenes ”økonomiske verdi”. Vanskeligere er det å finne den økonomiske verdien av arter som bidrar til rensing av vann og luft, regulering av klimaet etc.
Verdien av slike økosystemtjenester er ikke med i vanlige økonomiske modeller, og skade på økosystemene registreres ikke som tap. Selv om enkelte sosialøkonomer arbeider med modeller der slike tjenester blir inkludert, er det langt igjen før de er allment akseptert.
FN har satt i gang et ganske omfattende prosjekt (TEEB) for å prissette naturverdier. Vi får håpe at dette etter hvert blir en del av alle økonomiske modeller.