Ingjerd og Dan vil svømme for vern av Sognefjorden
«Vi svømmer gjennom fjorden for å vise det ingen ser – og det vi risikerer å miste.»Sommer og høst 2026, 22.juni – 12.juli, 3.-9.august og 17.-23. august
Prosjektets kjerne
Sognefjorden på langs er en omfattende svømmeekspedisjon der hele Norges og verdens lengste, isfrie, og dypeste fjord, 205 kilometer, svømmes fra de innerste fjordarmene til ytterst mot havet. Prosjektet kombinerer ekstrem utholdenhet med kunnskapsbasert naturformidling, og bruker menneskekroppen som verktøy for å skape forståelse for fjordens skjulte tilstand under overflaten.
Dette er ikke et rekordprosjekt for rekordens skyld. Svømmingen er et middel for å rette oppmerksomheten mot Sognefjordens unike naturverdier, og de alvorlige, men lite synlige, miljøutfordringene fjordene våre står overfor i dag.
Invitasjon – å være med i vannet eller i fortellingen
Vi inviterer sterke stemmer innen natur, kultur og friluftsliv til å være med på deler av reisen, i vannet, fra land, eller gjennom formidling. Dette er ikke en ferd for de få, men en historie som trenger mange perspektiver.
Dette trenger vi hjelp til:
- Overnatting
- Følgebåt/kajakk
- Skyss mellom etappene
Kontakt oss på: ingjerd@delfinen.no / dan-willy.pettersen@compass-group.no
Prosjektet er ikke kommersielt, men verdibasert. Målet er å skape forståelse, engasjement og støtte til arbeidet med marint vern av Sognefjorden, i dialog med fagmiljøer, naturvernorganisasjoner og lokalsamfunn langs fjorden.
Å svømme en fjord er nærkontakt av tredje grad og det er en spektakulær og annerledes natur og tur. En vet bokstavelig talt aldri hva som dukker opp og opplevelsene er mange og unike, som f.eks. hvithval i Lysefjorden til nære møter med imponerende skapninger. Ordet fjord er blitt et internasjonalt ord og ved å svømme gjennom «nasjonalskatten vår» vil gi et bilde av hvordan vi behandler fjordene våre og hvordan det egentlig står til.
Kvifor er Sognefjorden unik
Sognefjorden, ofte omtalt som «Fjordenes konge», er både Norges lengste fjord, verdens lengste isfrie fjord og verdens dypeste med sine 1308 meter. Dybden skaper helt særegne fysiske og biologiske forhold. I enkelte sidefjorder forekommer dyphavsarter uvanlig grunt, et fenomen kjent som emergens, som er sjeldent i global sammenheng. Her er muligens også en ny art i emning: Forskere har funnet et ekte monster i dypet av Sognefjorden. – En sensasjon
Fjorden rommer et rikt marint økosystem og flere rødlistede arter. Sognefjorden fungerer samtidig som hovedferdselsåre for villaks fra noen av Norges viktigste lakseelver, blant annet Lærdalselva, Årøyane og Aurlandselva.
For lokalsamfunnene langs fjorden er dette ikke bare et landskap, men en livsnerve, kulturelt, historisk og økonomisk.
De skjulte utfordringene under overflaten
Forskning viser at oksygennivået i vestlandsfjordene har sunket med rundt 15 prosent de siste 30 årene. Årsakene er sammensatte: klimaendringer gir varmere overflatevann og svakere vannutskifting, samtidig som økt tilførsel av næringssalter fra land forsterker problemet. Konsekvensen er redusert livsgrunnlag på dypet og risiko for døde soner.
I grunne områder observeres tildekking av ålegress og tareskog av slam og trådalger. I de indre fjordarmene kommer utfordringer knyttet til kloakkutslipp, historisk industriell forurensning og opphopning av miljøgifter som tungmetaller og medisiner.
Sognefjorden er også del av produksjonsområde 4 i trafikklyssystemet for havbruk, som over tid har vært vurdert som belastet. Lakselus og rømming fra oppdrett utgjør en betydelig trussel mot villaksens lange vandring gjennom fjordsystemet.
Marint vern – et kritisk tidspunkt
Det pågår nå en formell prosess for å etablere Sognefjorden som marint verneområde. Forslaget omfatter over 1000 km² og involverer ti kommuner. Høringsfristen er satt til 1. november 2026, midt i perioden svømmeekspedisjonen gjennomføres.
Svømmeturen gir en unik, tidsriktig plattform for å synliggjøre behovet for et reelt og kunnskapsbasert vern som beskytter fjordens dypvannssamfunn, villaksens vandringsruter og fjordens funksjon som økologisk referanseområde. For hver kommune vi svømmer igjennom vil vi forespørre et møte og appellere til at ordfører sender inn uttalelse til marint vern av Sognefjorden, innen høringsfristen 1. juli. Kommuner vi svømmer gjennom i etterkant av 1.juli refererer vi gjerne til innsendt uttalelse.
En del av et globalt nettverk for havvern
Ingjerd og Dan er også tilknyttet Mission Blue, som Hope Spot Champion og styremedlem i Jæren Coast Hope Spot. Prosjektet har dermed tilknytning til marint vern gjennom den anerkjente marinbiologen Dr. Sylvia Earle som grunnlegger av Mission Blue. Organisasjonen arbeider globalt for å identifisere og beskytte særlig verdifulle havområder. Dette knytter svømmingen av Sognefjorden til et globalt nettverk for havvern, der lokale fjorder forstås som del av ett sammenhengende verdenshav.
Den menneskelige og kulturelle fortellingen
Bak prosjektet står erfarne fjordsvømmere med bakgrunn fra Swim4Fjords, kjent for tidligere ekspedisjoner gjennom Repparfjorden, Varangerfjorden, Lysefjorden, Jærkysten og Førdefjorden. Dette har gitt oss bred erfaring i å svømme distanser, og å kombinere ekstremsport med miljøvern, samt å se og formidle kunnskap om hva som står på spill når fjorder belastes over tålegrensen.
Svømmingen i Sognefjorden rommer også en sterk personlig og kulturell dimensjon. Å bruke egen kropp i møte med fjorden, dag etter dag, gir et nærvær som tall og rapporter aldri kan erstatte.
En historisk ferd
- Ingjerd og Dan blir det første paret som svømmer hele Sognefjorden på langs.
- Ingjerd blir den første kvinnen som gjennomfører denne distansen.
- Dan er sjøsame og blir den første samen som svømmer hele Sognefjorden.
- Sammen blir de de første nordmennene som svømmer Sognefjorden i sin helhet.
Mennesket, kulturen og fjorden
For Dan er fjorden også en del av en sjøsamisk kulturarv der havet, fisken og fjorden har vært livsgrunnlag i generasjoner. Å svømme Sognefjorden er dermed både en fysisk og kulturell handling, et møte mellom tradisjonskunnskap, moderne vitenskap og personlig ansvar for naturen. Dan er tidligere røykdykker og redningsmann, svartbelte og i dag en engasjert fridykker og naturforkjemper og styremedlem i Jæren Coast Hope Spot.
For Ingjerd har hav og vann hatt stor betydning hele livet. Hun er bl.a. Hope Spot Champion og den første kvinnen til å svømme hele Jærkysten. Også yrkesmessig jobber Ingjerd med vann, gjennom sin egen svømmeskole som blant annet tilbyr utendørskurs, slik at barn nettopp får oppdage naturen og havet. Ingjerd er fridykker, livredder, master i fysisk aktivitet og helse, Hope Spot Champion og har bl a svømt hele Jærkysten og Førdefjorden i forbindelse med Fjordsøksmålet/Naturvernforbundet (der saken er oppe i høyesterett nå).