Det meste titandioksid vert til fargestoff

Heile 93% av titanet som utvinnast av mineraler som rutil eller ilmenitt vert til fargestoff eller fyllstoff. Det skal gjøre industriprodukt som måling, papir og plast kvitare. Det same gjeld for matvarer og medisin, som kan utgjøre ein fare for folkehelsa

Verdsproduksjonen går til:

Fargestoff/fyllstoff          93%

         Maling og overflate               53%

         Plast                                       22%

         Papir                                       8%

         Matvarer, medisin etc.         10%

Metallisk titan               4%

Sveising                        3%

Nordic minings heimeside informerer: Rutil er grunnlaget for titan, «som blir stadig viktigare i miljøteknologi og til helseformål». Er dette eit reelt argument? Vårt svar er nei.

Er det samfunnsmessig behov og forsvarleg med titanmalm frå Engebø?

• Verdsproduksjonen av metallisk titan er 190.000 tonn

• AS Titanias årsproduksjon i Rogaland kan gje 210.000 tonn titan

• Reklamepapir med TiO2, kalk og leire gir problem ved resirkulering

• E171 (titandioksid TiO2) blir tilsett matvarar, tablettar, solkrem etc

• Mykje forsking rundt bruken av TiO2 og helse. Metastudium publisert i

  2013 finn haldepunkt for at TiO2 kan vera negativt for helsa (kreft)*

• Kva blir konklusjonen når vi måler miljøinngrepet opp mot nytte?

–  Ein god del Titanmalm blir brukt til samfunnsmessig unyttige formål

– Noreg produserer allereie nok til å dekke verdsbehovet for metallisk Titan

–  Kritiske spørsmål rundt omfattande bruk av TiO2 og helse

– Store miljøkonsekvensar for den planlagde gruva i Engebø

*Health effects of exposure to nano-TiO2: a meta-analysis of experimental studies.

Nanoscale Research Letters 2013, 8:51. SpringerOpen

http://www.nanoscalereslett.com/content/pdf/1556-276X-8-51.pdf