Rovdyr – rammebetingelse for beitedyrnæringene

– Hvis beitedyrnæringene skal bli bærekraftig, er de avhengig av å drive forsvarlig dyrevelferd, sier fagansvarlig for naturmangfold Arnoddd Håpnes i Norges Naturvernforbund. – Dette må inkludere at dyreeierne selv tar grep for å redusere tap til rovdyr.

Rovdyra hører til i norsk natur og er en miljøfaktor som eierne av beitedyr må ta hensyn til og forholde seg til. Det er like naturlig som at dyreeiere må forholde seg til andre miljøfaktorer som giftige planter, parasitter, bergsprekker, myr og lignende.

I høringen om ny lov om dyrevelferd støtter Norges Naturvernforbund flere sentrale deler i utkastet som berører problemstillinger knyttet til rovdyr.

– Naturvernforbundet er enig i at loven utvider husdyreiers ansvar for å unngå å slippe dyr i områder med kjente forekomster av store rovdyr, sier Håpnes. – Det må være eiers plikt å vurdere flytting eller ikke-slipp av beitedyr i kjente rovdyrrevir, der dette kan medføre uønsket høy skadefrekvens. Dette tilligger landbruksnæringas miljøsektoransvar i et føre-var-perspektiv. Dyreeiere kan på denne måten bidra til å redusere konflikten med trua rovdyr i den naturen der beitebruken skal foregå.

– Derfor er det også viktig at loven åpner for at myndighetene kan innføre beitenekt eller pålegge flytting av besetning fra rovdyrrevir der det er fare for eller der det skjer beitedyrtap. Ei næring som ikke tar inn over seg disse prinsippene, vil heller ikke være bærekraftig, sier Håpnes. Han understreker at dette er sentrale punkter for Naturvernforbundet i det nye lovutkastet.

Dette ligger også klart inne i forarbeidet, der det slås fast at ”Ut fra hensyn til dyrevelferden bør det ikke foregå fri utmarksbeiting i områder hvor det er viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern”. Dette er et viktig prinsipp som Norges Naturvernforbund støtter.

Det må være myndighetene ansvar å sikre at tilsyn og vedtak følges opp på en tilfredsstillende og sammenlignbar måte. – Dette arbeidet må utføres av myndighetsorganer som har distanse og habilitet i forhold til forhold til næringsinteressene. Å sette private til å ha tilsynsmyndighet, vil kunne medføre at konflikten øker og troverdigheten reduseres, sier Håpnes. – Norges Naturvernforbund går derfor klart i mot at dette skal kunne bortsettes til ”private organer”, slik utkastet åpner for.

– Vi legger vekt på at dyreeier skal ha rett til kompensasjon dersom det ikke undergraver eiernes eget ansvar for å ta hensyn til rovdyr i sin daglige drift. Vi er også enig i at dyreeier skal ha rett til kompensasjon av merutgifter når rett løsning er valgt, avslutter Håpnes.

Relaterte saker:
10.02.2008 Uforsvarlig høy fellingskvote for gaupe igjen
25.01.2007 Forslag om uforsvarlig høy avskyting av gaupe i region 6
03.02.2007 Økt andel av forebyggende midler til region 6
08.02.2007 Klage på gaupejakt som truer bestanden fortsatt ikke behandlet av Miljøverndepartementet
11.02.2007 – MD-vedtak er i strid med rovviltforskriften
23.01.2008 – Tilbakeslag for norsk rovviltpolitikk
02.02.2008 Osdalsulvene får leve
23.03.2007 Skammelig ulvepolitikk!
15.03.2007 Påklager vedtaket om å åpne for lisensfelling av ulv
04.09.2007 Klager på vedtak om felling av bjørn og ulv i region 2
10.05.2007 Ber DN stå ved sitt nei til felling av bjørn på vårsnø
14.10.2005 Fellingskvote for jerv i strid med forskrift
12.10.2005 Uforsvarlig høy fellingskvote for jerv

Temasider: Rovdyrbiblioteket Artsvern, rovdyr og vilt

Bli medlem! Klikk her og les hvordan!