Sammen med andre organisasjoner i nettverket Forum for Natur og Friluftsliv Troms har Naturvernforbundet i Troms og Naturvernforbundet Nordreisa levert høringsuttalelse på kystsoneplanen for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy kommune. Planen lå ute på annen gangs høring og offentlig ettersyn.

Sammendrag

Vi mener de fem lokalitetene som er foreslått ikke er utredet på en måte som gir grunnlag for å åpne disse og vi mener tiden er kommet for å ta «et hvileskjær» i lys av samlet belastning, store endringer i marine økosystemer (se pkt. 5.1 nedenfor) og behov for å ta bedre vare på disse fjordsystemene. Organisasjonene mener kystsoneplanen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar natur, friluftsliv og biologisk mangfold.

Konsekvensutredningen bygger på en feil forståelse av naturmangfoldloven, der brakklegging feilaktig brukes som begrunnelse for at det ikke foreligger risiko for alvorlig naturskade. Føre-var-prinsippet skal gjelde når det er usikkerhet, og må vurderes sammen med kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning – noe KU ikke gjør. Feltbasert kartlegging av marine naturtyper, sjøfugl og bunnforhold mangler, til tross for at dette kreves på kommuneplannivå etter nyere praksis og Sivilombudets uttalelser. Kunnskapsgrunnlaget som brukes er flere steder utdatert og inkonsistent, og viktige vurderinger skyves til seinere prosesser i strid med lov og veiledere. Nullalternativet er i tillegg definert feil og må revideres slik at det bygger på faktisk miljøtilstand og realistisk utvikling uten tiltak.

• Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, spesielt fordi det er brukt utdaterte rapporter og mangler feltkartlegging av naturmangfold.
• Føre-var-prinsippet er brukt feil i konsekvensutredningen, særlig når oppdrett omtales som «reversibelt» på generelt grunnlag og henvisning til brakklegging av (bløtbunn?).
• Nullalternativet er definert feil, og sammenligningsgrunnlaget blir dermed misvisende.
• Negative miljøkonsekvenser av havbruk er godt dokumentert, og bør ikke omtales som «potensielle».
• Beskrivelsen av havbruk som klimavennlig er ensidig; ny forskning viser at villfisk har lavere klimaavtrykk enn oppdrettslaks.
• Flere viktige tema (sjøfugl, gyteområder, vannmiljø (utslipp av giftstoffer for eksempel), villlaksefisk, friluftsliv) er mangelfullt vurdert.
• Planforslaget åpner for nye oppdrettslokaliteter til tross for betydelig usikkerhet og registrerte sårbare arter- for eksempel Havgapet og heller ikke vurdering av mulige verneområder.
• FNF Troms mener grensen er nådd for nye oppdrettsområder, og at fokus heller må være å redusere belastningen fra eksisterende anlegg.
• Det etterlyses koherens i planforslaget, tydeligere miljøbestemmelser (åpner for eksempel for torskeoppdrett ved å vise til «alle arter» og bedre vurderinger av samlet belastning.