Lørdag 25. april arrangerte Naturvernforbundet i Troms årsmøte. Det ble et vellykket arrangment med spennende foredrag etterfulgt av gode diskusjoner, og vi takker alle som møtte opp.Vi telte 21 deltagere på foredragene og 17 på årsmøtet. Fylkesleder Anne-Lise Mortensen var ordstyrer for foredragsdelen og leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen ledet oss gjennom selve årsmøtet. Takk til begge to!

Etter en matpause gikk årsmøtet av stabelen, og vi takker medlemmene som deltok. Vedtatte årsmøtepapirer finner dere her.

Etter nesten 10 år som fylkesleder har Anne-Lise Mortensen valgt å tre av. I løpet av disse årene har Anne-Lise vært en varm, samlende og engasjert leder for Naturvernforbundet i Troms. Vi er dypt takknemlig for alt arbeidet og tiden som er lagt ned. På vegne av alle som har hatt gleden av å sitte i styret sammen med Anne-Lise, retter vi en stor takk for hennes dedikasjon og innsats!

Samtidig ønsker vi nye krefter velkommen, og ser frem til å fortsette det viktige arbeidet vi gjør på vegne av naturen i Troms. Vår nyvalgte leder, Inger Marie Holm, holdt tale på vegne av Naturvernforbundet i Troms og vi ønsker Anne-Lise masse lykke til videre. I gave fikk Anne-Lise, og Per Inge Guneriussen, som også går ut av styret etter like lang fartstid, en oppmerksomhet som en liten takk for deres innsats.

Áslat Eira

Forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon i lys av urfolks rett til kulturutøvelse og retten til frisk natur

v/ Øyvind Ravna og Inger Marie Holm, styremedlemmer i Naturvernforbundet i Troms

Foredraget til Øyvind og Inger Marie er basert på artikkelen dem fikk publisert i Lov og Rett tidligere i år. Presentasjonen åpnes med spørsmålet «kan forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 føre til menneskerettsbrudd?» , da i særlig forhold til samisk kulturutøvelse, naturmangfold og miljørett samt internasjonale menneskerettigheter.

• Artikkelen drøfter regelen om forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon i oreigningslova § 25, som innebærer at tiltakshaver kan tiltre en eiendom eller overta en bruksrett før det er tatt stilling til lovligheten av tiltaket.
• Hjemmelen har vært uendret siden 1973, da adgangen til å gi slikt samtykke ble utvidet. Den gang ble endringen særlig begrunnet med en alminnelig interesse i å komme raskt i gang med tiltak, uten nærmere presisering av hvilke rettslige grenser som skulle gjelde der tiltaket kunne gripe inn i mer grunnleggende rettigheter. Artikkelen viser at dette i praksis har gitt forvaltningen og domstolene et nokså fritt «kan-skjønn».
• Spørsmålet er om denne regelen er forenlig med internasjonale menneskerettsforpliktelser Norge har påtatt seg må ses i relasjon til endringene i rettslige og samfunnsmessige rammevilkår som har funnet sted siden loven ble revidert i 1973.
• Når inngrepet kommer først kan forhåndstiltredelse føre til naturinngrep før lovligheten er rettskraftig avklart. Dersom et inngrep senere viser seg å være rettsstridige, er naturtapet allerede skjedd og en økonomisk sikkerhet dekker ikke dette tapet.

Øyvind og Inger Marie viser til at utviklingen siden 1973 har vært betydelig, med blant annet en ganske annen tilnærming til både naturinngrep og vern om urfolks kulturutøvelse. Internasjonale menneskerettigheter har fått en langt sterkere stilling i norsk rett, vernet av samisk kulturutøvelse er styrket, og hensynet til naturmangfold og retten til et friskt miljø har også fått større rettslig betydning. Det er derfor ikke lenger slik at ethvert inngrep kan avbøtes gjennom økonomisk vederlag.

I HR-2021-1975-S (Fosen) ble det tydeliggjort at forhåndstiltredelse ved inngrep i beiteområder brukt til samisk reindrift er særlig problematisk. I skjønnssaken ble det tatt endelig stilling til ugyldighetsanførslene først åtte år etter at ekspropriasjonsvedtakene ble stadfestet. Da var vindkraftanleggene allerede i drift. Høyesterett fant at inngrepet hadde vesentlige negative konsekvenser for den samiske reindriften, og dermed var i strid mot Norges forpliktelser etter SP artikkel 27.

Det var særlig etter Fosen-dommen det ble klart at samtykke til forhåndstiltredelse vil kunne medføre inngrep i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. Spesifikt gjelder det inngrep i samisk kulturutøvelse beskyttet av SP artikkel 27. Men det kan antagelig også gjelde inngrep i retten til naturmangfold. Dette kan, som på Fosen, gjelde irreversible inngrep som vanskelig kan repareres.

Per i dag har ikke norsk rett gode nok mekanismer til å hindre at inngrep i kulturutøvelse og naturmangfold, hjemlet i den lovgivningen artikkelen drøfter, kan medføre krenkelse av menneskerettsforpliktelser.

Øyvind og Inger Marie viser også til at retten til naturmangfold, friskt miljø og framtidige generasjoners livsgrunnlag er vernet av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), SP artikkel 6 og konstitusjonelt gjennom Grunnloven § 112. Også EUs vanndirektiv trekkes fram som relevant. Dermed blir forhåndstiltredelse et spørsmål ikke bare om eiendomsinngrep og erstatning, men om risikoen for irreversible naturinngrep som senere kan vise seg å være rettsstridige.

Artikkelen understreker at dette har særlig betydning i en tid med planer om landbasert vindkraft, mineralvirksomhet, kraftlinjenett og annen infrastruktur, der inngrep i naturmangfold og økologiske sammenhenger kan være omfattende og vanskelig å reparere.

Vi takker Øyvind og Inger Marie for et meget informativ foredrag! Referatet fra foredraget er hovedsakelig bygd på artikkelen.

Naturvernforbundet i Troms vedtok årsmøteuttalelsen «Utkast til resolusjon om endring av reglene om forhåndstiltredelse i oreigningslova» som kan leses her.

Repparfjord aksjonene 2025 til i dag

v/ Natur og Ungdom Arktis UiT

Vi var også så heldige som fikk besøk av Ingrid, Daniel og Thomas fra Natur og Ungdom Arktis UiT, hvor de oppmøtte fikk følge utviklingen i Repparfjord-saken de siste årene.

Natur og Ungdom Arktis UiT har selv oppsummert problemene ved gruvedumping i Repparfjorden, i anledning et høringsinnspill sendt til Stortingsforslaget om å trekke utslippstillatelsen. Her kan du lese deler av innspillet:

Repparfjordens betydning for villaksen

• Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og dermed spesielt viktig for å bevare de norske villaksbestandene. Villaksbestandene i Norge har sunket kraftig de siste årene, og ødeleggelse av gyteområder er en enorm trussel mot bestandene. 
• Utslippstillatelsen er nå 10 år gammel, og miljøsituasjonen for både villaksen og norsk natur er mer kritisk nå enn det vi trodde for et tiår siden. Tillatelsen gir Nussir ASA lov til å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveslam i Repparfjord. På 70-tallet ble det dumpet 2 millioner tonn gruveavfall. I denne perioden rapporterte fiskerne om at torsken sluttet å gyte på den innerste gyteplassen. Kvaliteten på fisken ble betydelig redusert, den fikk en bismak og var rød inne ved beinene. Flere fiskemottak nektet å ta imot fisken fra Repparfjord.
• Konsekvensene etter dette ser vi den dag i dag; Torsken gyter fortsatt ikke som normalt og det har tatt nesten 50 år for fiskebestandene å begynne å ta seg opp igjen etter utslippene på 70-tallet. Over 10 ganger så mye gruveavfall vil ha betydelig større og mer langvarige konsekvenser.
• Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på villaksen. Dette innebærer å ta vare på gyteområder, og Repparfjord – en nasjonal laksefjord – er spesielt viktig for å bevare villaksbestandene. Havforskningsinstituttet (heretter HI) fraråder fra sjødeponi blant annet i “[…] I eller ved nasjonale laksefjordar eller i verneområde. […] Viss gruveavfallet har for høge verdiar av tungmetall.”. HI frarådet også mot sjødeponi i høringsuttalelsen til utslippssøknaden fra Nussir ASA fra 2012. 

Naturavtalen

Vi er bekymret for presedensen dette kan sette for andre utbyggingssaker og respekten for lovverket angående natur og samiske rettigheter. Gang på gang blir naturen ofret for kortsiktige økonomiske mål. Dersom Norge skal følge opp forpliktelsene vi har gitt etter Naturavtalen er det nødt til å være høyere terskel for å forurense viktige og friske fjorder, og gjøre store inngrep i naturen.Vi er bekymret for presedensen dette kan sette for andre utbyggingssaker og respekten for lovverket angående natur og samiske rettigheter. Gang på gang blir naturen ofret for kortsiktige økonomiske mål. Dersom Norge skal følge opp forpliktelsene vi har gitt etter Naturavtalen er det nødt til å være høyere terskel for å forurense viktige og friske fjorder, og gjøre store inngrep i naturen.

Respekt for urfolks rettigheter

• Gruva med det tilhørende sjødeponiet utgjør en eksistensiell trussel mot både Fiettar reinbeitedistrikt og det tradisjonelle sjøsamiske fisket i fjorden; Norge har gjennom å ratifisere ILO Konvensjonen 169 og vår egen grunnlov § 108 forpliktet seg til å tilrettelegge for samisk kulturutøvelse. Med presedensen satt av HR-2020-1975-S (Fosen-dommen) er også rettssituasjonen annerledes enn den var da tillatelsen ble gitt for 10 år siden. Dette gir grunnlag for at utslippstillatelsen må trekkes tilbake og revurderes. 
• Samiske områder er under stort press for arealinngrep, og dette er et av de tydeligste eksemplene på at urfolksrettighetene ikke respekteres. Dette skjer til tross for at Grunnloven, sameloven, reindriftsloven, ILO-konvensjonen og en rekke FN-erklæringer gir samene rett til kulturutøvelse. Konsultasjonsplikten lovfester at staten må konsultere samiske rettighetshavere i saker som angår dem. Men konsultasjonsplikten bør også innebære at disse konsultasjonene har reell virkning på beslutningene som tas.
• Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt fram i 2023. Stortinget har vedtatt å følge opp denne rapporten, noe som innebærer å ikke begå nye uretter mot det samiske folk. I rapporten del 20.6, s. 548 skrives det:
  
  “[…] Driften foregikk i sommerbeitet til Fiettar reinbeitedistrikt, og fikk til dels store konsekvenser for reindriften. […] Nussir AS utarbeidet en egen reguleringsplan for tiltaket, hvor konsekvensene for reindriften kommer tydelig frem: «Utbyggingen kan medføre delvis eller fullstendig tap av hovedtrekket delvis vår og for høsttrekk for begge reinbeitedistrikt, rundt 4-5 siidaer og minst 11000 rein på høsten, både for land- og sjødeponialternativet. Dette utgjør ca. 34 prosent av all rein i Østre Kautokeino sone eller ca. 10 prosent av reintallet i Vest-Finnmark. Et tap av distriktenes mulighet til å forflytte seg mellom sommerbeiteområdene og vinterbeiteområdene er et meget betydelig inngrep i samisk reindrift i hele regionen.”
  
• Det sjøsamiske i området har heller aldri blitt konsultert om hvilke konsekvenser deponiet vil ha for deres kulturutøvelse. Dette er grove saksbehandlingsfeil som bør telle tungt for at Stortinget må trekke tilbake tillatelsen. Et viktig første steg i en forsoningsprosess vil være å trekke tilbake utslippstillatelsene gitt til Nussir ASA. 

Tidslinje 2013 – 2026

I 2013 er Repparfjorden den største saken under Sametingsvalget, og i 2016 fikk Nussir ASA utslippstillatelse, etter at vedtaket først ble påklaget, men stadfestet av Klima- og miljødepartementet. Tillatelsen gjaldt deponering av gruveavfall i (sjødeponi) fra en planlagt kobbergruve i området. Det bemerkelsesverdige er at selskapet måtte ikke redegjøre en handlingsplan for avfall.

I 2019 fikk selskapet drifskonsesjon av kommunen (den gang Kvalsund kommune, som i 2020 ble sammenslått med Hammerfest kommune). I 2021 startet anleggsarbeidet, og Natur og Ungdom holdt en 100 dagers lang aksjonsleir for å stans utbyggingen. Dette førte til at store investorer trakk seg ut av prosjektet.

I 2022 besluttet Statsforvalteren i Troms og Finnmark å oppheve vedtaket om byggetillatelse til Nussir ASA. Denne utsettelsen ble en viktig delseier!

I november 2024 kjøpte canadiske Blue Moon Metals opp Nussir AS. Planene om å dumpe gruveavfall i Repparfjorden beholdes, og Blue Moon Metals melder oppstart av dumping i løpet av 2025.

5. juni 2025 havner dette gruveprosjektet på EUs liste over strategisk viktige mineralprosjekter.

12. juni starter anleggsarbeidet og allerede tre dager senere er aktivister, inkludert Natur og Ungdom, på plass og etablerer leir.

16. til 27. juni foregår sivile ulydighetsaksjoner som stanser arbeidet. Gruveselskapet må stanse arbeidet i to uker grunnet manglet gyldig tillatelse for å bygge en tunnel inn til gruven. Arbeidet startet opp igjen 10. juli.

Aksjonsleiren opprettholdes gjennom sommeren og 15. juli arrangeres det en festivaldag med omkring 250 mennesker i leiren!

28. til 30. juli finner store aksjoner sted, og reindrifta lenker seg for første gang.

I august gir Hartree partners et lån til gruveprosjektet, med pant i eiendommen, dvs. selve fjellet.

Samme måned stiftes Natur og Ungdom Arktis UiT!

2. september arrangeres det støttemarkeringer i resten av landet og internasjonalt, med bla. aksjoner i Oslo.

Aksjonsleiren fortsetter gjennom høsten og fram til 24. januar 2026 hvor det mobiliseres til en storaksjon med over 70 aktivister i Repparfjord. De engasjerte og svært dyktige ungdommene forteller at journalister fra hele verden kom til Repparfjord for anledningen, også EU-representanter.

Partiene Rødt, SV, MDG og Venstre sendte representantforslag om å trekke tilbake utslippstillatelsen. 25. januar legges protestleiren ned.

21. april i år ble det holdt en Stortingsbehandling av utslipp i Repparfjorden hvor Natur og Ungdom Arktis UiT sendte inn et høringsinnspill. Voteringen gikk ikke vår vei.

Avslutningsvis kunne Ingrid, Daniel og Thomas fortelle at nå i juni starter de første rettsakene mot aksjonistene. Vi heier på dere!

I etterkant av foredraget hadde vi tid til gode diskusjoner, og de oppmøtte hadde mange spørsmål til de unge heltene, som de så fint ble kalt. Stor applaus til Ingrid, Daniel og Thomas!

---

Repparfjord