2720 kg søppel fra Bagnskleiva
2720 kg søppel er samlet, båret opp, heist opp og kjørt bort med en diger lastebil til en 20 kubikkmeter stor kontainer som VKR velvillig har stilt opp for at den videre behandlingen av avfallet kan skje på en forskriftsmessig og forsvarlig måte. Fjorten personer har deltatt i aksjonen, «med livet som innsats». Stupbratte hellinger, glatte mosete steiner, asbestholdige materialer og møkk etter folk som ikke tenker konsekvensene av sine handlinger.
2720 kg høres mye ut, og det er det når alt skal handteres manuelt. Men det er faktisk bare 0,03 promille av den totale mengde farlig avfall som kastes hvert år ulovlig i Norge, som er på mer enn 70.000 tonn! Vi kjenner ikke tall for Valdres, men det er gode grunner til å tro at det kastes fortsatt mye farlig avfall også her, på tross av den store innsatsen som er blitt gjort de siste årene med å legge til rette for optimal søppelhandtering. Ti miljøstasjoner – en rekke fjellkontainere som er plassert i alle hytteområder – sortering av husholdningsavfall som hentes separat. Innsamling av landbruksplast.
Også årlig innsamling av søppel langs riksveiene, private aksjoner og i regi av lag og foreninger, viser at folk flest er opptatt av å holde Valdres rent. Strandryddeaksjoner har blitt drevet i flere år, også dette på frivillig basis. Det brukes til dels store ressurser. Statens vegvesen bruker mer enn kr 100.000,- årlig bare her i Valdres.
Derfor er det viktig å stille spørsmålet: Hva er årsak til at det fortsatt finnes folk som kaster søppel – fra bilvinduer, utfor veiskråninger, i våre vassdrag? Hva får folk til å grave ned søppel, når det kan leveres gratis på våre miljøstasjoner? Er det likegyldighet? Latskap? Nedarvet ukultur? Økonomiske grunner? Manglende reaksjoner fra myndighetene? Manglende bøtelegging?
I perioden 2009-2011 ble det av Naturvernforbundet i Oppland med hjelp av medlemmer fra Valdres og på oppdrag fra fylkesmannen i Oppland gjennomført en kartlegging av ulovlige deponier i fire Valdres kommuner. Totalt ble det registrert 40 lokaliteter. Noen av disse er blitt ryddet, mange steder er det ikke gjort tiltak. Alle kommuner har fått den rapporten som følget utredningen.
Under Miljøkommuner.no sin nettside har man tilgang til et flytskjema , som viser hvordan kommune kan følge opp en mottatt melding om forsøpling eller ulovlig lagring av brukte gjenstander. I den ytterste konsekvens skal saken gjennomgå 13 trinn før en kan avslutte den. Det er stor sannsynlighet for at dette krever så store ressurser at kommunen velger å droppe behandling av slike saker. Forsøpling av Bagnskleiva har vært kjent i mange år. Også de mulige miljø- og helsekonsekvenser har vært kjent. Allikevel ble ingen ting gjort. Vår erfaring med den aksjonen som nå ble gjennomført har lært oss at bruk av frivillige krefter kan være meget effektiv. For en del av de funn vi har gjort vil det være mulig å unngå den store saksbehandlingen. I andre tilfeller må det gjøres et skikkelig forarbeid, initiert av kommune, for å komme i gang med en forsvarlig opprydding,
Bilkirkegård er et eget kapittel i denne sammenheng. Leter man på internett etter stoff om dette, dykker det først og fremst opp artikler som omtaler bilkirkegård som fotoobjekter og turistattraksjoner. At biler som ikke er miljøsanert kan representere stor risiko for forurensing av grunnen, finner man først etter en rekke av de nevnte artikler. Ofte er bilene plassert på privat grunn og eierne mener å ha retten på sin side når de tar vare på gamle bilvrak. I prinsippet er det bra at en tar vare på utstyr som kan brukes til utskifting av deler. Men når en bil er gjennomvokst av trær og alt er rustet, er det lite sannsynlig at det vil bli brukt noen gang. Blant de 40 funn vi har gjort, er det mange eksempler på det. Vi kjenner til saker hvor naboer har fått ødelagt vannkilden sin på grunn av lagring av gamle bilvrak og blitt påført store kostnader.
En leder i avisa Valdres har som overskrift «Søppelpoliti» og antyder angivelig at Naturvernforbundet fungerer som et politi. Det hverken vil vi eller kan vi. Riktig nok har vi kartlagt som før nevnt, men det er kun lensmannsetaten som har politimyndighet. Det er de som skal følge opp lokale politivedtekter som forbyr forsøpling. Vi oppfordrer dem å prioritere en del av de saker som er innmeldt, når kommune setter i gang saksbehandlingen. Om nødvendig.
Om en nå setter i gang en del «13-trinns» saksutredninger, kan dette bli veldig kostbart for de(n) som er ansvarlig for forsøplingen. Vi oppfordrer i første omgang alle som har mye søppel og brukte gjenstander med et forurensningspotensiale på sin eiendom om å sette i gang ryddingen. Det kan være en fin start på et «søppelfri» Valdres.