Miljømyndighet

Mens Sør-Aurdal i 2013 hadde en 0,4 % stilling som Miljøkonsulent i Planavdelingen, er denne funksjonen i 2017 omtalt som «antall ansatte som jobber med miljø er blant de laveste i fylket». I 2015 ble det nevnt at kommunen har relativt få saker, noe som gir mindre sakserfaring og manglende opparbeidede rutiner for håndtering av saker. Det anbefales et samarbeid på tvers av kommunegrenser. 

For Etnedal fantes det ingen data for 2013, men 2015-rapporten nevner at planarbeidet er gjennomgående ryddig og preget av kvalifisert fagkompetanse. Det oppfordres til at kommunen i større grad bør synliggjøre konkrete vurderinger av miljøkonsekvenser ved tiltak og planer som behandles.

Nord-Aurdal har i 2013 en halv stilling for oppfølging av miljøsaker, men denne regnes primært som arealplanlegger og fagkonsulent for landbruket. I 2015 kommenteres det at kommunene i begrenset grad ivaretar sitt miljøansvar, da det gjentatte ganger tas beslutninger på tvers av sentrale og regionale føringer. I 2017 kommenteres det at kommunen har begrenset omfang og kvalitet på miljøoppgaver og naturforvaltning. Det beklages at kommunen i sin planstrategi for 2016 – 2019 nedprioriterer en rekke kartlegginger og planarbeid knyttet til naturforvaltningsområdet.

Vestre Slidre har ingen egen miljøvernsjef, hverken i 2013 eller 2017. Men kommunen har stillinger med ansvar for bl.a. vann og avløp. De blir oppfordret å få på plass en miljørådgiver, eventuelt i samarbeid med nabokommuner.

Øystre Slidre har i 2013 en egen fagsjef for miljø i planavdelingen. Stillingen utgjør fra 1,5-1,75 årsverk i sammenheng med et regionalt prosjekt for vannforvaltning.  I 2017 kommenteres det at kommunen er godt bemannet på miljøområdet.

Vang kommune hadde i 2013 i underkant av 0,5 årsverk med ansvar for miljø, ivaretatt av teknisk etat og dels av skole- og kulturetaten. I 2015 har fylkesmannen registrert en positiv utvikling med en bemanning som har god fagkunnskap. Men det regnes som personavhengig og dermed sårbart. I 2017 kommenteres det at det mangler en miljørådgiver, noe som begrenser omfanget og kvaliteten på fagområdet.

Klima    

2013: Klima var ikke tema i denne rapporten.

2015: Alle kommuner har klimaplaner koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. Planen var å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 15 %. I Nord-Aurdal klarte man 10%, i Etnedal var det ingen endringer, i Sør-Aurdal økte energiforbruket med ca. 5%. Vestre Slidre hadde som mål å redusere med 20 % og klarte 15 %. Øystre Slidre hadde også 20 % som mål, men klarte kun 3 %. For Vang er tallene 20 % ønsket energireduksjon, men de økte med 8,5 %.

For 2017 foreligger det ingen tall for oppnådd energisparing. Men de har mange generelle kommentarer om hvordan kommunene kan redusere energiforbruket, som bedre interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak, samarbeid med nabokommuner og klimavennlig hytteutvikling. Ingen kommuner har ansatte som arbeider spesifikt med klimaspørsmål.

I mai 2017 er det gjennomført et dialogmøte om temaet, hvor en har diskutert revisjon av planen.

Forurensing

2013-rapporten gir en fyldig oversikt over forurensing knyttet til vassdrag. Det omtaler både problemstillinger knyttet til vassdragsinngrep, forsuring, næringssaltforurensing, avløpsvann, fiskeoppdrett og landbruksavrenning. Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at hovedvassdragene i Valdres ikke når miljømålet. Dette er ikke tema i rapportene fra 2015 og 2017. Forurensing av vassdrag, derimot, er tema i begge rapportene fra 2015 og 2017.

2013 rapporten: For Nord-Aurdal kommenteres det at Aurdal RA ikke har biologisk rensing. Dette gjenspeiles i utslippskonsentrasjonene av organisk stoff. Både Aurdal og Leira RA mottar til tider store mengder fremmedvann. Videre kommenteres det at avløp fra fiskeoppdrett medfører relativt stor tilførsel av næringssalter til hovedvassdraget. Vannkvaliteten i hovedvassdraget ligger på grensen av minimumskravet i vannrammedirektivet. 2017-rapporten kommenterer de samme forhold, men nevner i tillegg at avløp fra husholdning og landbruk, i tillegg til fiskeoppdrett, er en betydelig forurensningskilde. Kommunene skal starte arbeidet med kommunedelplan for vann og avløp i 2017. Fylkesmannen har inntrykk av at kommunens oppfølging av separate avløpsanlegg med kontroll og ev. pålegg om utbedring bør styrkes.

Kommunene Etnedal, Sør-Aurdal og Vang har iflg. rapporten fra 2015 ingen avløpsanlegg over 2000 personekvivalenter. Det pålegger disse kommuner et stort ansvar, da kommunen selv er forurensningsmyndighet for alle anlegg. Forholdene er uendret i 2017.

I Vestre Slidre er det to renseanlegg: Røn RA, velfungerende, men i 2015 kommenteres det for høyt innhold av kobber i avløpsslammet for å kunne bruke det i jordbruket. Vaset RA er nytt i 2015, og det kommenteres at anlegget blir tilført for lite avløp i perioder med liten bruk av fritidseiendommer. Kommunen må følge opp utviklingen i området ved å stille krav til utbygging av infrastruktur for tilkobling til kommunalt nett. Det nevnes også at fiskeoppdrett er en relativt stor kilde til næringssalt-forurensing av hovedvassdraget. I 2017-rapporten kommenteres det at Vaset RA fortsatt har problem, men at det er gjort tiltak for å stabilisere drifta. Fylkesmannen har liten kunnskap om hvordan kommunen følger opp separate avløpsanlegg. Fortsatt kommenteres det at fiskeoppdrett er «ei relativt stor kjelde til næringssalt-forureining av hovedvassdraget».

Beito RA har iflg. 2015-rapporten svært gode renseresultat for både fosfor og organisk stoff. Men til tider fører mange fritidsboliger til at belastningen blir større enn anlegget er dimensjonert for. Kommunen vurderer selv at de er godt i gang med å kontrollere avløpsanlegg i spredt bosetning. Også i 2017 kommenteres det at Beito RA er underdimensjonert, og kommunen må vurdere kapasiteten på anlegget i høysesongen. Forøvrig roser Fylkesmannen kommunen for det gode planarbeidet med tanke på vassforvaltning og avløp.  

Naturforvaltning

2013-rapporten presenterer en omfattende oversikt over det biologiske mangfoldet i regionen. Konkret om kartlegging og status, viktige naturtyper, viktige arter og fremmede arter. Det listes opp en rekke utfordringer til kommunene. Dette gjentas i 2015-rapporten, med spesifikke ansvarsområder for viktige naturtyper, arter og fremmede arter i den enkelte kommune.

Etnedal får en positiv kommentar til at kommunen, med såpass få innbyggere, har øremerket en stilling som rådgiver for natur og miljø. Det kommenteres videre at en slik stillingsressurs bør benyttes som en koordinator for miljøarbeidet i alle sektorer i kommunen.  Videre kommenteres det at en skal være bevisst på å ta vare på randsonene omkring det vesle, sårbare våtmarksområdet Langtjern, som stadig står under press for hyttebygging og reiselivsvirksomhet.

Nord-Aurdal blir i 2017-rapporten oppfordret til å gjenopprette en stilling som miljørådgiver, evt. i samarbeid med nabokommuner.  Det er fylkesmannens inntrykk at Nord-Aurdal har lav aktivitet innen naturforvaltning. De beklager at kommunen i sin planstrategi for 2016-2019 nedprioriterer en rekke kartlegginger og planarbeid knyttet til naturforvaltningsområdet.

Sør-Aurdal blir minnet om at Begna er under et betydelig inngrepspress og må vies særlig oppmerksomhet i forvaltningen for å ivareta elvemuslingen. De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente, og kommunen må vurdere hvordan planene skal følges opp videre framover.  

Også Vestre Slidre og Vang blir i 2017-rapporten oppfordret til å opprette en miljørådgiver for å øke omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet.

Naturvernforbundet i Valdres har i mer enn 10 år etterlyst miljøstatusrapporter fra kommunene. Fylkesmannens rapporter under navnet Kommunebilder er det nærmeste vi kommer en slik rapportering. Vår gjennomgang viser at det fortsatt er et godt stykke igjen før vi kan være fornøyd med den kommunale innsatsen. Kommunenes årsmeldinger er heller ikke tilfredsstillende med tanke på miljøstatusrapportering. Vår oppfordring er å følge opp fylkesmannens anbefaling om å opprette miljørådgiverstillinger, gjerne på interkommunal basis. Og videre gjøre miljøstatus som en del av årsmeldingen.

For Naturvernforbundet i Valdres

Fred Kuyper, styreleder.