Ordstyrere var Knut Aastad Bråten og Ole Aastad Bråten.

På første spørsmål om en kan ha både rovdyr og beitedyr, var alle enige om at vi skal ha både en livskraftig rovdyrbestand men også en velfungerende beitedyrnæring. Men at en ikke kan ha begge på samme areal. Odnes mener at det er umulig å avgrense bevegelsene til rovdyr og at det derfor er nødvendig med klare soneinndelinger.

På spørsmålet om dagens rovdyrforlik fungerer svarte Odnes et klart nei, og han stiller spørsmål ved bestandsmål, især når det gjelder jerv. Han minnet også om at Norge har et spesielt ansvar for villrein og at dette ikke kan kombineres med en stor jervebestand. Han vil ha et raskere uttak av skadedyr, samtidig som han nevner at store beløp er blitt brukt på skadefelling uten den ønskede effekten. Samtidig er han klar på at beitenæringen organisert i beitelag driver med god forebygging av rovdyrskader. Venstres Hustveit mener at tilskuddsordninger i større grad bør være forebyggende fremfor som erstatning etter tap. Falk Qvigstad fra MDG minner om at rovdyr er vernet og at bestanden ikke bør reduseres. Odnes derimot mener at bestanden i Oppland bør reduseres, selv om han samtidig mener at bestanden skal være bærekraftig. Han mener også at en må se bestanden i en skandinavisk sammenheng –  14 av de 15 ulver som ble tatt ut var fra Sverige. Evensen Gangås kommenterte senere i debatten at en ikke kan skille mellom norske og svenske bestander når det gjelder ulv.

På spørsmålet om bøndene må passe bedre på dyrene sine, når nærmere 140.000 dør årlig i naturen hvorav kun 40.000 blir tatt av rovdyr. Falk Qvikstad svarte at det er umulig å drive med gjeting over så store områder som er i bruk – det vil være økonomisk umulig. Han mener også at vi bør øke beitearealer, samtidig som en skal ta vare på rovdyr.     

På spørsmålet om tiltak for å sikre at en kan ha både en beitenæring og en levedyktig rovdyrbestand, svarte Evensen Gangås at næringen har et ansvar for å få ned de totale tapstall. Det er komplisert, men nødvendig. Konfliktnivået har ikke endret seg. Det er aktuelt å stille spørsmål hvordan næringen vil utvikle seg i et 20-30 års perspektiv.  

Fossum svarte på spørsmålet om andre dødsårsaker enn rovdyrskader at det er diverse typer skader og hundebitt, men at det er mindre sykdomsrelaterte dødsfall her i distriktet enn for øvrig i Norge. Prosentvis kun ca. 1 % mot 2-3 % på landsbasis. Hun påpeker at saueeierne vil gjøre alt de kan for å unngå tap og lister opp en rekke tiltak. Men det hjelper ikke… Hustveit kommenterer at det kan være økonomiske grunner til dette og gjentar Venstres forslag om økte midler til forebygging.

Evensen Gangås påpeker at tiltakene må være basert på en analyse av hva som virker i de forskjellige distrikter. Dessverre er det en grunnleggende mistillit mellom partene som er årsak til at en ikke handler mer målrettet. Tiltakene blir ikke diskutert på en god måte.

På spørsmål hvorfor vi skal ta vare på ulven når den ikke er norsk, svarer Evensen Gangås som før nevnt, at det er snakk om en skandinavisk bestand. En erfarer at også i andre land med en plagsom ulvebestand vil man forsøke å skyve ansvaret over på naboland.

På spørsmålet om redusert livskvalitet for de som bor i rovdyrområder svarer Hustveit helt sikker er reell hos en del folk, men neppe hos alle. Også han mener at rovdyrforvaltningen bør en se i et internasjonalt perspektiv, men at Norge må ta sin del av ansvaret. Falk Qvigstad påpeker at de virkemidler som er aktuelle må bli analysert og at en styrker innsatsen på de virkemidler med god effekt. Hilde Fossum, som i sitt arbeid møter mennesker som har opplevd sauedrap, erfarer at de har fått forringet livskvalitet. Statistikk om lave drapstall på landsbasis vil ikke påvirke dette. At rovdyrangrep representerer store lidelser for beitedyr, er det flere som tar opp.

På spørsmålet om hvor omfattende den ulovlige jakten er, svarer Kristin Evensen Gangås at den er stor. Hun vet ikke i hvilken grad den er organisert, men en regner med at ca. 60% av jerven dør ved ulovlig jakt og ca. 50% av ulven blir tatt liv av ulovlig.

Debatten i etterkant er preget av de som mener at en må redusere rovviltbestanden, spesielt gjelder dette jerv og ulv. Det er forslag fra salen om nasjonalparker for rovdyr i Skandinavia. På spørsmål fra Aastad Bråten (ikke spør referenten hvem av brødrene) hvor parken skal ligge, er svaret Russland.

Det kommer frem en tydelig mistillit til SNO (Statens Naturoppsyn) fra én av møtedeltakerne, noe som bekrefter det Evensen Gangås sa tidligere i debatten. Når Arne Warberg mener at en ikke har kommet en millimeter lenger i rovdyrforvaltningen, merker en seg nikkende anerkjennelse fra panelet. Når han i en sluttappell antyder at rovdyrvernere i Valdres ikke engasjerer seg i rovdyrdebatten, får det stå for hans regning.

Som referent har en også meninger. De får vi ta opp ved en senere anledning. Møtet var allright, men inntrykket til referenten er at en ikke tar økologien på alvor. Alt blir vurdert i et menneske-perspektiv. Undertegnedes forslag til tema i neste debattmøte er ØKOLOGI. Aastad Bråten svarte med at de skal ha det i tankene. Ikke spør undertegnede hvem av brøderne…

Referent: Fred Kuyper