Rovdyr og folkehelse

Lynn Hege  kan så gjerne stå fast ved sin påstand at store rovdyrbestander hindrer utnyttelse av grasbeite. Men å konkludere med at det øker risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer mener jeg er feil. Etter min vurdering er henvisningen til én enkel studie et alt for dårlig grunnlag for en slik konklusjon.

Noe av hensikten med mitt innlegg sist lørdag, var å påpeke at en slik forenklet konklusjon lett kan skape en forsterket frykt hos de som leser innlegget hennes. Det kan sågar føre til at folk begynner å stille spørsmål ved kjøttkvaliteten til lam som er fôret med kraftfôr og slutter å kjøpe slikt kjøtt. Det er vel noe som ingen ønsker.  

Sau fores idag med ca 90% grovfôr og 10% kraftfôr. Storfe får 50% kraftfôr og gris og kylling får nærmere 100% kraftfôr. Om bruk av kraftfôr har så alvorlige konsekvenser som Lynn Hege antyder i sitt innlegg, vil det være en alvorlig sak som våre helsemyndigheter bør svare på.

  Lynn Hege ber Naturvernforbundet om å stå sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en mer miljøvennlig lanbrukspolitikk. Det gjør vi så gjerne, men det kan ikke frata oss den oppgaven vi har med å sikre en akseptabel rovdyrbestand, som en viktig del av det biologiske mangfold og et velfungerende økosystem. Hva som er akseptable/optimale bestander vil alltid være vanskelig å bli 100% enig om, men det tidligere nevnte rovdyrforliket handler jo om akkurat det. Basert på en demokratisk prosess. Som også nevnt tidligere er det forvaltningen, dvs den praktiske oppfølgingen av forvaltningsplanene som skaper problemer. Det er ikke politikerne på Stortinget som har ansvar for dette, slik det antydes i innlegget. Det er heller ikke  Naturvernforbundet som har. Det er rovviltnemnda sitt ansvar. Sammen med Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen. Hverken mer eller mindre. Snakk med dem!

Fred Kuyper, Naturvernforbundet i Valdres.