«Klimaforhandlinger 2015»

Mandag 30.november starter forhandlingene i Paris som har som mål å oppnå universal enighet om en forpliktende avtale om reduksjon i utslipp av klimagasser. En avtale som alle land kan stille seg bak. En avtale som den internasjonale fagbevegelsen mener skal ha som mål: «Ingen karbon – ingen fattigdom».

Det ligger en kjempe utfordring og en målkonflikt i å oppnå både reduserte klimagassutslipp og å få til en velstandsutvikling i verdens fattige land. Kina har i perioden 1990 – 2012 økt sitt totale utslipp med nærmere 400%. Også per innbygger har det vært en tilsvarende økning. Men også land som India, Japan, Sør Korea, Saudi Arabia, Australia og Iran har hatt en til dels stor økning i Co2-utslipp per innbygger og total utslipp. USA har økt sitt total utslipp i perioden, mens utslippet per innbygger har blitt redusert med ca. 10%.

I helgen skal Norges Naturvernforbund i samarbeid med en rekke andre organisasjoner gjennomføre en stor og fargerik klimamarkering over hele landet. Den skal i februar følges opp med en konferanse «Broen til framtiden» i regi av en allianse som omfatter både fagforeninger, kirken og miljøorganisasjoner.

I Valdres har vi ikke sett oss i stand til å gjennomføre noen lignende aksjoner. Men vi vil gjennom dette innlegget oppfordre folk til engasjement, både ved å delta i fremtidige arrangement og ved å diskutere lokale løsninger på klimaproblemer.

En sentral aktør i den lokale sammenhengen er kommunene. I 2009 ble det vedtatt en lokal klimaplan i Øystre Slidre, året etter kom Energi- og klimaplanen for Hallingdal og Valdres, på initiativ av Hallingdal Renovasjon og Valdres Kommunale Renovasjon. Som nevnt innledningsvis er det også i denne planen omtalt en del målkonflikt. Økt satsing på turisme, hyttebygging, spredt bosetting og «lys i alle glass» kan lett komme i konflikt med de overordnete mål om reduserte klimagassutslipp. Men det ble definert et overordnet mål med planen, nemlig å redusere klimagassutslipp med 5% innen 2012, med 30% innen 2020 og 50% innen 2030 med utgangspunkt i utslipp i 2006. Konkret er det definert et mål å redusere med 15% energibruk pr.m2 i bygg basert på elektrisitet og olje innen 2012. Tilsvarende 20% reduksjon i 2020.   

Har så kommunene oppnådd disse mål? I fylkesmannens rapport «Kommunebilder 2015» leser vi under avsnittet «Klima» at Nord-Aurdal har redusert energiforbruket i kommunale bygg med 10%. I Etnedal var det ingen endring. I Sør-Aurdal var det en økning i energiforbruket med 5%. Vestre Slidre klarte målsetningen med 15%, mens Vang kommune hadde en økning på 8,5%. Fylkesmannen oppfordrer at alle kommuner ved revisjon av klimaplanen vektlegger å utarbeide en mest mulig operativ og konkret handlingsplan, der det (…) «går fram tidspunkt for når dei ulike tiltaka skal vere gjennomførte, og også kven som har ansvaret for gjennomføringa».

Vi kjenner til at det siden 2012 er blitt gjennomført en rekke tiltak, både med hensyn til energiforsyning (bioenergi) og isolering av kommunale bygg og andre ENØK-tiltak. Men det har vært vanskelig å få innsikt i tematikken gjennom årsrapporter eller oppgraderte energi- og klimaplaner. Felles klimaplan for Hallingdal og Valdres ble som prosjekt avsluttet i 2013. Oppgraderte kommunale energi- og klimaplaner finner vi ikke på kommunenes nettsider. Derimot nevnes det at den nye plandelen i ny Plan- og bygningslov blir et mer effektivt redskap for klimaarbeid i fylker og kommuner. Men hvordan skal vi kunne sikre oss at de definerte langtidsmål med en reduksjon på hele 30% i 2020 og 50% innen 2030 vil bli synliggjort for kommunens innbyggere. Vi oppfordrer alle kommuner å følge Fylkesmannens anbefaling: La oss få nye reviderte, operative og mest mulig konkrete handlingsplaner – med tidsfrister og ansvarsbeskrivelser. Og la oss få vite når nye handlingsplaner kan være på plass.