Helga 14.-15. september samlet en gjeng med rovdyrvenner seg på Høgskolen i Innlandet sitt campus på Evenstad. Målet: å lære om de forskjellige måtene vi forvalter rovdyrene, og hvordan vi kan jobbe for å gi dem en bedre tilværelse.

Rovdyr og politikk i Norge

Etter en intro ved fylkesleder Ole Midthun fikk vi et innlegg fra Stortinget ved Ola Elvestuen fra Venstre. Han kunne fortelle at rovdyrforvaltningen i Norge i det store er overlatt til politikere. Forskningen, og det faglige med tanke på rovdyr og økologi, får lite plass sammenlignet med følelser og meninger som fort tar overhånd i de politiske diskusjonene. I tillegg er det lagt opp til et stort fokus på bestandsmålene, og at disse skal nås. Når bestandsmålene er nådd blir det fort lagt opp til lisensjakt, som i følge nemder og Stortinget skal virke konfliktdempende. Spørsmålet er: hvem er dette konfliktdempende for? Konflikten er på en måte forhåndsdefinert som rovdyr mot beitedyr, selv om realiteten er mye mer kompleks. Sett i et økologisk perspektiv er bestandsmålene satt ekstremt lavt, og holder i praksis rovdyrene på rødlista. Forvaltningen hjelper ikke rovdyrene bort fra rødlista, sånn rødlista egentlig er ment til å virke.

Når mennesker nærmer seg ulv

Neste punkt på agendaen var en kunnskapsoppdatering ved Ane Eriksen Hamilton, forsker på Evenstad. I flere år har en gruppe forsket på hvordan ulven reagerer når mennesker nærmer seg ute i skogen. I testområdene har det vært ulvepar med halsbånd som gir gps-posisjoner – de fleste ulver i Skandinavia er utrolig nøye overvåket. Forsøkene ble utført ved at menneskene satte kursen mot ulvene med ca 50 meters klaring, og gikk på.

I de fleste tilfeller valgte ulvene å bevege seg vekk fra «inntrengerne» før de kom til passeringspunktet på 50 meters avstand. Ulven trakk seg da som regel i en bue motsatt av retningen folkene gikk i. De få gangene ulven holdt seg i ro mens folk passerte tok det ikke lang tid før de forlot området. Ikke én gang under forsøkene klarte deltakerne ute i terrenget å se dyrene, selv om de visste eksakt hvor ulvene befant seg.

Forsøkene viser hvordan ulven har god kontroll på hvor folk er, og at de foretrekker å holde seg på avstand. Så hvorfor ser vi da bilder av ulv filmet av mennesker nær bebyggelse? Dette kan forklares med utgangspunkt i kunnskap om ett av ulvens byttedyr, nemlig elgen. Ulvepar eller en ulveflokk kan spise minst 50 elg i løpet av et år. Men elgene beveger seg ikke i de samme områdene hele året. Spesielt på vinteren når det er mye snø i høyereliggende strøk blir det mer elg langs daler og vassdrag. Dette er områder også folk og menneskelig infrastruktur befinner seg. Ved plotting av hvor ulv tok elg gjennom året viste det seg at det gjennom barmarkssesongen ble tatt elg ganske jevnt fordelt i terrenget. Men på vinteren da det var mest snø i januar-mars, ble det mer konsentrert i lavereliggende strøk, og da ble det også flere observasjoner av ulven fra mennesker.

Rovdyrforvaltningen

Etter spenende innblikk i forksningen og ulvens adferd fikk vi et innlegg via teams fra Miljødirektoratet ved fagkoordinator rovdyr, Susanne Hanssen. Der så vi et kart over alle aktører i rovviltforvaltningen i Norge, og det er ganske komplisert. Susanne gjentok, som vi hørte ved første innlegg, at det er politikerne som setter premissene gjennom bestandsmål nasjonalt og rovviltnemdene med sine regionale bestandsmål. Miljødirektoratet er fagdirektoratet for rovdyr og har overvåket dem siden 2000.

Overordnet for rovviltforvaltningen er det en todelt målsetning:
1. Sikre bærekraftig forvaltning av rovviltartene
2. Ivareta interessene til næringsliv og samfunnet

Sånn rovdyrforlikene fra 2004 og 2011 er definert og med utgangspunkt i høyesterettsdommen fra 2023, er det politikerne som i stor grad setter bestandsmålene i Norge, som Miljødirektoratet og alle andre må forholde seg til. Ut ifra første målsetning «sikre bærekraftig forvaltning av rovviltartene» kan man kanskje stille spørsmål ved hvor bærekfratig dette systemet er? Det kreves ganske mye kunnskap om både økologi og biologi for å kunne definere bærekraftige bestandsmål for rovviltartene, men vi kan ikke forvente at politikere lokalt i rovviltnemder eller politikere nasjonalt sitter med denne kunnskapen.

Når det da settes bestandsmål og bestandsmålene er nådd, blir det som regel raskt iverksatt lisensjakt om det blir flere ynglinger av rovdyr i året. I praksis opereres det med at bestandsmålene er et maksmål. Rovviltnemndene bestemmer hva som skjer når bestandsmålene er oppnådd, mens Miljødirektoratet får forvaltningsansvaret når bestandsmålet ikke er oppnådd. Bjørn i Norge har de siste årene ikke oppnådd satte bestandsmål, i motsetning til ulv, jerv og gaupe.

Neste dame ut via teams var Therese Ruud fra Statsforvalteren Innlandet. Statsforvalteren har ansvar for fordeling av midler til forebyggende tiltak og administrativt ansvar for jakt og felling. I Innlandet har vi to rovviltregioner med hver sin rovviltnemd, region 3 Oppland og region 5 Hedmark. Som vi så i oversikten er Statsforvalteren litt nede i hiarkiet i rovdyrforvaltningen, men har en viktig rolle lokalt spesielt ved administrasjon av jakt og felling av rovdyr. Miljødirektoratet har ansvar for skadefelling mellom 1.februar til 1.juni. Utenom denne perioden er Statsforvalteren ansvarlig for skadefellingen i sine områder.

Dag 2.

Dagen ble innledet av Torbjørn Lange i Klima- og miljødepartementet (KMD). Dette ble et bindeledd mellom den politiske og administrative forvaltningen, som vi hadde fått høre om dagen før. Rovdyrforvaltningen settes først og fremst av politikere. som nå ledes av Tore O. Sandvik (vikarierende klima- og miljøminister), i tillegg til statssekretær Kjersti Bjørnstad. KMD er klageinstans for vedtak gjort i rovdyrnemndene. Gjeldene politikk for regjeringen står i Hurdalsplattformen. I tillegg ligger Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven til grunn for den forvaltningen politikerne fører, samt tidligere rovviltforlik fra 2004 og 2011. Flertallsvedtak for ulv i stortinget 2015 er også en del av rammen for forvaltningen. Les mer om disse her:

• Rovdyrforliket à 2011
• Ulv i Norsk natur. Bestandsmål for ul og ulvesone St.meld. 21 (2015)

Organisasjonenes rolle i rovdyrforvaltningen

Dag to var målet å ta hanskene på, og jobbe med hvilken rolle vi som organisasjon kan ta i rovdyrforvaltningen og -debatten. Mange medlemmer ønsker at Naturvernforbundet skal ha en tydligere rolle i debatten, og derfor samlet vi oss for å lære mest mulig på dette seminaret. Vi tror på at det må være kunnskap bak det vi gjør.

Vi fikk spennende innledninger om hva andre organisasjoner gjør, fra NOAH, Rovviltets Røst og Aktivt Rovdyrvern. Disse aktørene har på hver sine måter vært veldig tett på rovdyrdebatten de senere årene, og jobber aktivt både med fysisk tilstedeværelse og formelle klager på ulike vedtak. Siri Martinsen fra NOAH var tydelig på at vi faktisk må protestere når mediene stadig legger frem et konfliktskapende bilde av rovdyrene. Dette var også et viktig poeng dag én av seminaret: at også forvaltningen har laget en ramme rundt det de kaller konfliktdemping som egentlig bare tar for seg rovdyr mot husdyr. Konfliktnivået rundt disse temaene er betydelig mer komplisert, og med utgangspunkt i rovdyr mot husdyr har det vært en lav terskel for lisensjakt og skadefelling selv innenfor ulvesona. Det er for lite fokus på hvordan man kan drive et nytt moderne og andersledes husdyrhold tilpasset ulike områder, muligheter og begrensninger.

Søndagen ble avsluttet med et par timers workshop om hvordan vi kan ta arbeidet vårt videre i praksis, med utgangspunkt i det vi hadde hørt. Her arbeidet vi gruppevis med temaer som media, politikk, forvaltning, og kunnskapsformidling.

Vi ønsker å rette en stor takk til alle som bidro og deltok på seminaret, og går videre med nye allianser og planer!