I dag skal jeg sende på vegne av Naturvernforbundet og BirdLife i Valdres vårt innspill til solkraftplanene på Leirin. Jeg gjør det med en viss skepsis. Vi går inn for planen, med klare krav til at naturhensyn blir ivaretatt på best mulig måte. Det gjelder bl.a. traseen fra solkraftverket til trafostasjonen og kollisjonsfaren fugler er utsatt for pga. gjenskinn fra solcellepanelene.

En viktig begrunnelse for å støtte prosjektet er at dette kan bli blant de største solcellekraftverk bygd på grå areal, noe som er vedtatt som krav i våre prinsipp- og programerklæringer. Og at det muligens kan være med på å dempe krav om flere vindmøller på land eller krav om kraftproduksjon i verna elver.

Møtet sist mandag var delt i to avdelinger: en presentasjon fra Aneo, Griug og Avinor om bakgrunnen for prosjektet og hvordan tenkt gjennomført. Jeg opplevde denne seksjonen som saklig og informativt. Og deretter et møte hvor folk kunne komme med innspill, kommentarer og spørsmål. Ordføreren åpnet med å presentere sitt syn som handler om at området heller skal brukes som beredskapsområde. Andre gikk mer direkte på at området må fortsatt brukes som flyplass. Og flere stilte spørsmål ved lønnsomheten til et solkraftprosjekt på Leirin.

Fagernes flyplass skulle aldri vært bygd. Og ville aldri vært bygd om planene hadde kommet opp i dag. Nedbygging av myr. Forurensing av grunn og drikkevann. Og en heller tvilsom analyse av mulig lønnsomhet, især da man gikk inn for en utvidelse av den opprinnelige kortbane flyplassen til det det ble. Naturvernforbundet jobbet mot planene om flyplass og mente at Klanten måtte være en bedre lokalisering. Det var lite engasjement blant lokalbefolkningen den gang. Kun noen få stølseiere stilte opp på våre markeringer. På møtet sist mandag var det stort fremmøte og til dels sterkt engasjement. Noen saklige innlegg. Noen mindre saklig. Noen på grensen av å være ubehagelig, i hvert fall for de som hadde kommet langveisfra for å orientere om planen.

Min skepsis handler ikke om solkraft, beredskap eller flyplass, men en økonomisk side ved utbygging av fornybar energi. Det krever store investeringer og dermed tilgang på mye kapital. Et kort søk på nett viser at de som investerer i både vind- og solkraft, tjener veldig mye penger. Tidligere daglig leder for HitecVision Ole Ertvaag, som er finansieringsselskapet til Aneo sine prosjekter, hadde en årsinntekt i 2025 på 656 millioner kroner og i 2024 rangerte Kapital han som den 15. rikeste nordmannen med en formue på 16,5 milliarder kroner. Mannen er i tillegg bilgal og kjøpte i 2025 tre Ferrarier til en netto sum på 160 millioner kroner. Akkurat det er ikke meg vedkommende, men det viser at det tjenes enorme summer privat i energibransjen, inkludert i fornybar energi. Det er det som gjør meg skeptisk.

Fred Kuyper