5.3.1 Planfaglige vurderinger

Naturvernforbundet mener det er sterkt bekymringsverdig at Vågå kommune vurderer å åpne for utbygging i et intakt natur- og friluftsområde, mot overordna føringer for hyttepolitikk, og til tross for en betydelig reserve med regulerte hyttetomter.

Framtidig hytteutbygging må etter vårt syn skje som en fortetting av eksisterende utbygde områder, der man ikke bygger ned ytterligere natur- og friluftsområder.

Vi må ta vare på det vi som samfunn og fellesskap er helt avhengige av; en livskraftig natur og et miljø i balanse. Framfor kortsiktig profitt og usikker gevinst for kommuneøkonomien og bygda, trenger vi å ta vare på livsviktige naturressurser for langsiktige og bærekraftige næringer, som blant annet matproduksjon gjennom natur- og klimavennlig landbruk og beitenæring.

Nåværende kommunepolitikere har et ansvar for å forvalte naturverdiene på vegne av kommende generasjoner, og ikke ta irreversible valg på vegne av disse. Den globale klima- og naturkrisa er også lokal, og vi må ta inn over oss at naturareal som bygges ned er tapt for framtida, både arealene og i sin ytterste konsekvens artene som hadde sitt livsrom her.

Kommunens hyttepolitikk – eller snarere mangel på en slik overordnet og velfundert plan – er et sterkt ankepunkt mot foreliggende planprogram. Vågå kommune har ikke utarbeidet en helhetlig plan for fritidsboliger, og foreliggende planprogram er i strid med overordna retningslinjer for nye fritidsbolig-etableringer.

Vågå kommune har en stor reserve av ledige hyttetomter, noe som tilsier at kommunen bør ta seg tid til å utarbeide en slik helhetlig plan før man vurderer å ta hull på nye, urørte områder til frititdsbebyggelse.

Omreguleringa av Jettlia er ikke i tråd med Vågå kommunes tidligere politikk for hyttebygging, der man ikke ville anlegge hyttefelt i bygdenære beiteområder av hensyn til landbruk/beitenæring. Når gikk man bort fra denne politiske linja – og hvorfor?

Utbyggerne har i begynnelsen av planprosessen ytret ønske om et kombinert fritidsbolig/boligfelt, noe det ikke er avsatt areal til i nåværende arealplan. Det legges allikevel opp til et fritidsboligfelt med høystandardboliger, med potensiale for høy og langvarig bruk av boligene, og uttalt tanke om mulighet for fast bosetting for dem som på sikt måtte ønske det. Et spørsmål som må utredes og besvares er derfor: Kan man i framtida gi dispensasjon for fast bosetting i dette eventuelle fritidsboligfeltet med tanke på naturverdiene i området?
 

5.3.3 Miljøfaglige vurderinger

KU anfører vurderinga av «Naturmiljø og naturmangfold» til nøytralt, noe Naturvernforbundet ikke er enig i. Utbyggerne har åpenbart ikke tatt inn over seg at hyttefeltet vil generere trafikk og aktivitet langt ut over hyttefeltet, og at summen av konsekvenser for naturmiljø og naturmangfold både i feltet og i fjellet rundt må vurderes til klart negativt. Det kreves en utredning av slike utvidede konsekvenser.

Jettlia og fjellområdet her (Jetta, Skogbygdsfjellet og Jønndalen mot Slådalen) er et urørt og rikt natur- og beiteområde. Det rike fuglelivet og villreinen med sitt viktige (reserve)vinterbeite på Slådalen, er naturverdier vi som lokalsamfunn må verne om. Et hyttefelt i dette området vil fragmentere og redusere livsrommet, og medføre uro og forstyrrelse for mange arter. Vi vil også påpeke og protestere mot at det avsatte areal for fritidsboliger ligger tett opptil og delvis i snaufjellet mot nord-øst.

Det foreslåtte hyttefeltet har et sterkt vilttrekk, mye hare, rypebeite, lokalitet for orrfuglleik, turstier og gamle råk, og vassveiter som gir vann til mange grunneiere og beitebrukere.

Bruken av fritidsboliger har endret seg. Mange bor store deler av året i fritidsboligen og tilbringer mye tid i naturen, og friluftslivet har endret karakter som følge av nye aktiviteter og utstyrstrender. Med utstyr som terrengsykler og el-sykler utvides aktivitetsradiusen, og belastningen på sårbar og truet natur kan bli større.

Det er trafikken og aktiviteten ut fra et nytt stort hyttefelt i urørt natur som er det alvorligste problemet i denne saken, i tillegg til hyttefeltets arealbeslag. Vi må generelt regne med en aktivitetsradius ut fra hyttefelt på minst 5 km sommerstid, og lenger på vinteren. Fra det planlagte fritidsboligfeltet i Jettlia, er det kun 1 km til Jettjønn og 4 km til Jettdalen og Jønndalen. Til Dalgrov er det om lag ei mil, men vinterstid er det bare en liten skitur på noen få km fra bommen på Slådalsvegen inn til Dalgrov og videre innover mot Slådalen, som nevnt vinterbeite for villrein.

Ornitologisk verdi

I ornitologisk sammenheng er det planlagte hyttefeltet dårlig undersøkt. Vegetasjonskartleggingen som er utført i området har dokumentert en frodig og artsrik flora, noe som alltid er et viktig grunnlag for et mangfoldig dyreliv. Planområdet har en god bestand av lirype og orrfugl. I tillegg er innrapportert en orrleik øst i det planlagte hyttefeltet. Førstnevnte art står på den norske rødlista som nær truet fordi en rekke undersøkelser både i Norge og i Skandinavia viser en bestandsnedgang på over 50 % i løpet av de siste par tiårene. Arten trenger derfor en god og ansvarlig forvaltning, der ivaretagelse av dens biotoper står helt sentralt.

Svakheten ved mange av de konsekvensanalysene som gjennomføres i Norge er at de i for stor grad begrenser seg til selve utbyggingsområdet. Konsekvensen av et hyttefelt er langt mer vidtrekkende enn dette, fordi en slik etablering generer stor trafikk ut i nærområdene – både ved tilrettelegging av skiløyper og turstier, men også generelt ved mer ferdsel i utmarka. Her blir nærliggende vann alltid et trekkplaster. I dette tilfelle ligger Jettjønn bare en km fra feltet og vil således bli et yndet turmål. I Jettjønn har det over lang tid bl.a. vært en liten hekkebestand av sjøorre, som står på den norske rødlista som sårbar og som i global sammenheng er klassifisert som sterkt truet. Pr. definisjon er sjøorre en art som har høy risiko for å dø ut i Norge hvis «de rådende forholdende vedvarer». I samme område er også rødlistearten svartand registrert. En økt og tilrettelagt turutfart mot Jettjønn vil med stor sannsynlighet fordrive disse to andeartene fra området, noe som ikke er forenlig med nasjonale målsettinger om å stoppe tap av det biologiske mangfold.

Jettlia ligger i luftavstand bare 4–6 km fra Jønndalen, som er en av Innlandets mest verdifulle hekkeplasser for truete rovfugler og ugler. Fra de seneste årene finnes sikker dokumentasjon på hekking av en ugleart som står som sterkt truet på den norske rødlista, dvs. med svært høy risiko for å dø ut i Norge under de «rådende forhold». I tillegg hekker minst 5 rovfuglarter i dalen, hvorav 3 svært sjeldne og en på den norske rødlista. Felles for alle disse artene er at de må ha store leveområder for å kunne hekke. De trenger stor grad av uberørt natur, og er svært sårbare overfor menneskelig ferdsel, spesielt i hekkesesongen. Reiretableringen hos flere av disse artene starter allerede i februar/mars. F.eks. vil stor påskeutfart på skiløyper i dette området være en stor trussel, slik det finnes god dokumentasjon på fra andre steder i fylket og landet for øvrig.

Fra ornitologisk hold finner en det svært beklagelig at det planlegges etablering av hyttefelt i helt nytt område som dette. Det burde i det minste være en overordnet politikk om at framtidig hytteutbygging i størst mulig grad konsentreres til eksisterende utbyggingsfelt. Det planlagte hyttefeltet i Jettlia truer nasjonale verneverdier og oppfyller absolutt ikke intensjonene i naturmangfoldlova.

Det rike fuglelivet er god nok grunn i seg selv til å ikke tillate å ta hull på dette urørte området. I tillegg kjenner vi til at det går vilttrekk gjennom feltet. Det er også mye hare i området, en art som er på den norske rødlista.

Villrein

Villreinen er en norsk ansvarsart, og Jetta og Skogbygdsfjellet har vært foreslått som randsone for villrein i regional plan for Ottadalen. Slådalen (ei drøy mil fra Jettlia) er et fokusområde i denne regionale planen. Området rundt den vinterstengte Slådalsvegen og kraftlinjene på strekninga mellom Fauttjønn og Jønndalen, har et rikt omfang av registrerte fangstminner som viser at området har vært brukt av reinen i lange tider. Det er godt vinterbeite øst for Slådalsvegen, og nedslitte beiter andre steder tilsier at dette kan bli et viktig vinterbeite for villreinen i framtida. Det er derfor ikke ønskelig å kanalisere ferdsel inn i dette området.

Man kan forutsette at det planlagte hyttefeltet i Jettlia med stor sannsynlighet vil generere økt trafikk inn mot Jønndalen og Slådalen, ikke minst vinterstid, da det er lett atkomst dit via oppkjørt skiløype inn til Dalgrov (Hulderbu) på Slådalsvegen, samt oppkjørt løype i Skogbygdsfjellet. Tilrettelegging av skiløyper og turstier vil sannsynligvis øke sterkt med et stort og hyppig brukt hyttefelt i Jettlia, og dermed vil presset på naturverdiene øke som følge av økt trafikk og utvida aktivitetsradius.

Påvirkning på villrein må inn under utredningspunkt 5.3.3.

Lysforurensing

Naturvernforbundet vil advare mot lysforurensinga fra et hyttefelt som dette, så høytliggende og nær snaufjellet. Vi tror det vil bli en betydelig lysforurensing fra feltet, som ikke minst vil forstyrre insekter, dyr og fugler. I tillegg vil det frata mange mennesker gleden over en naturlig mørk kvelds-/nattehimmel, med stjerneklare netter og naturlige lysforhold.

Forskning

I Blåhø/Jetta har det pågått et internasjonalt forskningsprosjekt gjennom flere tiår for blant annet å kartlegge klimaendringers innvirkning på vegetasjon og genetisk artsmangfold. En utbygging i Jettlia vil være negativ for dette forskningsarbeidet, blant annet med tanke på økt ferdsel i et nå ganske urørt område, og fordi folk vil kunne ødelegge de mange målingsstasjonene som er utplassert i Jettlia, Jetta og Blåhø.
 

5.3.6 Folkehelse, barn og unge, funksjonshemma og eldre sine interesser

Lokalbefolkninga vil tape et urørt og fredelig frilufts- og rekreasjonsområde. En storstilt utbygging av fritidsboliger i Jettlia vil føre til at dette solrike og fine naturområdet blir privatisert, og lokalbefolkninga vil tape det unike som nå preger fjellet her; at det er fredelig og urørt, et av de få sentrumsnære områdene med denne kvaliteten i Vågå.

Hvorfor bor eller flytter folk til Vågå? Vi tror naturglede er et stikkord for mange, og at det er et viktig trekkplaster å kunne tilby folk urørt natur og rike naturopplevelser nær bygda/sentrum. Skal vi tilrettelegge for hyttefolk eller for lokalbefolkninga, de som bor og virker i bygda hele året?
 

Klima

Naturvernforbundet mener det er kritikkverdig at klimaperspektivet ikke skal belyses i utredningen. Et boligfelt i urørt natur er ikke noe vi kan tillate med dagens klima- og naturkrise.

Klimaregnskap bør inngå i en helhetlig plan for fritidsbebyggelse i Vågå kommune. Stikkord for Jettlia hyttefelt er: hogst av verneskog, graving i myr, nedbygging av beitemark, ressurs- /energikrevende boliger, etablering av infrastruktur som veg, elektrisitet, vann og kloakk, lading for el-biler, internett, mangel på kopling til eksisterende hyttefelt eller til turistfasiliteter ved Tesse, Lemonsjøen o.a. steder, ingen kollektivtilbud.

Transport står for halvparten av klimagassutslippene i fylket vårt. Etablering av hyttefelt/hytter bør derfor knyttes til eksisterende utbygginger av boliger og infrastruktur, inkludert kollektive transporttilbud.

En utbygging i Jettlia vil med stor sannsynlighet medføre mye biltrafikk fra hyttefeltet til de etablerte turistattraksjonene og tilbudene, som for eksempel alpinanlegget ved Lemonsjø. Tidsbruken med bil Lemonsjøen–Vågåmo er bare noen minutter lenger enn Vågåmo–Jettlia; hva er argumentet for at Jettlia vil oppleves vesentlig mer sentrumsnært enn Lemonsjøen? Spesielt med tanke på at hyttefolk i Jettlia sannsynligvis vil komme til å oppsøke tilbudene som allerede eksisterer ved Lemonsjøen o.a. etablerte hyttedestinasjoner i kommunen.

Utfordringer knyttet til økte klimautslipp må inn i liste over tema som skal utredes.
 

Planprosessen er kritikkverdig

Avsatt areal for hyttefelt i Jettlia blei vedtatt etter en lang og kronglete planprosess over flere år og med hele 3 høringsrunder, der det var vanskelig for berørte parter å følge med på «dansen». Hyttefelt i Jetta-området blei foreslått tre ganger med ulik plassering, de to første blei avvist undervegs i planprosessen. Det tredje og foreliggende forslaget som nå er på høring (planprogram) kom først inn etter 2. høringsrunde, og sendt ut på høring i en tredje høringsrunde. Rådmannen innstilte gjennom hele planprosessen på at forslagene i Jetta/Jettlia skulle tas ut av planen, men Jettlia blei tatt inn igjen i siste plan-sekund (sluttbehandlinga) i august 2017.

Det er oppsiktsvekkende at politikerne tok inn i arealplanen et naturområde som både egen administrasjon ved rådmannen, fylkeskommune og fylkesmann gikk imot å avsette til fritidsbolig-formål. Mangelfullt forarbeid, endret areal i forhold til vedtatt plan og maksimal utnyttelse av avsatt areal i et helt nytt område, er ikke i tråd med retningslinjer for slike formål. Det å skulle åpne opp for fritidsboligfelt i beiteområdet Jettlia er heller ikke i tråd med kommunens tidligere politikk om å verne om gode, bygdenære beiteområder.

Fylkeskommunen skriver følgende i sin uttalelse til 3. gangs høring av arealplanen, 19.06.17: «Oppland fylkeskommune vil sterkt frarå utbyggingsområde F09 Jetta på grunn av vesentlig konflikt med friluft- landbruks- og landskapshensyn.» «Vi meiner at før kommunen legger ut områder til fritidsbebyggelse, bør kommunen skaffe seg meir kunnskap om hvordan utbygging av sentrumsnær fritidsbebyggelse kan gå for seg for å få best effekt i sentrum og samtidig ikkje går på kostnad av viktige omsyn som friluftsliv og landskap. Kommune bør også vurdere korleis ein slik type utbygging vil virke på dei etablerte hytteområda i kommunen.»

Fylkesmannen hadde blant annet følende kritiske innvendinger til planprosessen og forslag om hyttefelt i Jettlia i sin uttalelse 30/1-17: «Fylkesmannen peiker elles på at det generelt er uheldig å ta inn (mange) nye område ved andre gongs høyring, ..og at planreserven for fritidsbustader er stor.» «Vi minner også om vårt faglege råd ved første gongs høyring om å vurdere planreserven for fritidsbustader i kommunen på nytt, og å etablere dette på eit meir realistisk nivå. Vi kan ikkje sjå at kommunen har følgd opp dette. Framlegget om enda eit nytt stort utbyggingsområde strir mot dette klare faglege rådet ved første gongs høyring, og gjer det enda vanskelegare å få til ei effektiv arealutnytting av desse områda.»

Fylkesmannen skriver videre: «Framlegg til utbygging av hytter i område F09 undergrev heilt klart Fylkesmannen sin klare tilråding om å syte for at ny hyttebygging byggjer opp under etablerte reiselivsdestinasjonar. Dette har eit klart arealbruksargument, dvs hindre uheldig fragmentering av eksisterande natur- og friluftsområde samt utmarks- og beiteområde. Samtidig vil konsetrasjon eller samling bidra til å byggje opp under og viderutvikle eksisterande infrastruktur i etablerte område. Dette har såleis også ei samfunnsøkonomisk side.»

«Vi er uroa over mogleg konflikt med lokal friluftsbruk, og opplysningar i føreliggende KU om at området har stor verdi som nærfriluftsområde.»

«Dokumentert arealbruk for villrein er altså vinterbeiteområde, men i nyleg vedteke Regional plan for Ottadalsområdet 2016-2026 er området avsett til såkalla Fjell og fjordbygder (sone C). Fylkesmannen minner likevel om verdien av ubrukte vinterbeiteområde, sett i ljos av det vi kjenner til om denne arten sin sykliske bruk av fjellområde i eit langt tidsperspektiv.»

Lokalpolitisk påvirkning av regional plan for Ottadalsområdet og hensynssone for villreinen. Vi vil også påpeke at arbeidet og påvirkningen med å få bygge fritidsboliger i Jetta-området sannsynligvis startet forut for arealplanrulleringen. Politikere i Vågå kommune gikk ved forrige rullering av Regional plan for Ottadalsområdet sterkt imot forslaget fra fylkeskommunen om at Jetta og Skogbygdsfjellet skulle inngå i sone B/randsone for villrein, og fikk omgjort dette området til sone C i regional plan for Ottadalsområdet. Dermed var en viktig hindring ryddet av veien for senere å kunne foreslå hyttebygging i Jetta.

Vi protesterer på at planprogrammet som nå er til høring angir et større utbyggingsområde enn gjeldende arealplan. Foreliggende planprogram er endret i forhold til arealplanen, fra 212.184 m² til 242.285 m², og er dermed 30 daa større enn avsatt område i gjeldende arealplan.

En helhetlig og overordnet plan for fritidsbebyggelse, slik vi og flere instanser etterlyser, må ta stilling til både sannsynlige inntekter så vel som framtidige utgifter og andre utfordringer for kommunen. Gevinst for enkelte grunneiere og selskaper er ikke ensbetydende med at kommuneøkonomien faktisk styrkes av hytteetableringer.

Undersøkelser fra store hyttekommuner har vist nettopp dette; at det å tillate storstilt utbygging av fritidsboliger ikke nødvendigvis gir økte inntekter for kommunen. Tvert om kan det øke presset på kommunale tjenester og oppgaver, uten at det kompenseres med inntekter fra «hyttefolket». For oss ser det ut til at hyttebygginga i Vågå skjer uten noen langsiktig, samlet strategi og plan, og uten budsjetter og regnskap. Kommunestyret tror at man tjener penger på hytteetableringer/hytteeierne, men vet det ikke.

Vi sier oss enig med rådmannens konklusjon før sluttbehandlinga i 2017:

«Uttaler som har kome i samband med 3. gongs høyring av forslag til kommuneplanens arealdeler støtter opp under dei vurderingane som rådmannen la fram i konsekvensutgreiinga. Dersom det skal opnast for fritidsbustader ved Jetta må dette vurderast i ein heilskapleg plan for bygging av fritidsbustader i kommunen. Når det skal etablerast fritidsbustader i eit urørt område er det spesielt viktig at ein får vurdert heile området samla. Dersom det skal opnast for fritidsbustader på Jetta så bør kommunen sjå heile området samla og finne eit areal som har minst mogleg konfliktnivå når det gjeld beiteområde, viltområde, landskapsverknad med vidare. Når dette er på plass vil ein ha eit betre kunnskapsgrunnlag til å velje ut eit område som skapar vekst og glede for heile kommunen. Rådmannen tek inn over seg at det er eit politisk ønskje om å legge til rette for sentrumsnære fritidsbustader og dette meiner rådmannen kan vere ei god løysing for Vågå, men ikkje per dags dato. Kommunen må fyrst utarbeide ein heilskapleg hytteplan for kommunen, der ein mellom anna må sjå på kva for verknad sentrumsnære fritidsbustader kan få for Vågå og dei allereie etablerte hyttedestinasjonane. Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig per dags dato og rådmannen vil tilrå at området blir teke ut før sluttbehandling.»
 

Konklusjon

• Naturvernforbundet og NOF sier nei til foreliggende planprogram for Jettlia. Vi krever at området bevares for framtida som natur- og beiteområde. Planprogrammet bør avvises og planene for utbygging skrinlegges. 
• Vågå kommune må utarbeide en helhetlig plan for fritidsboliger i kommunen, der hensyn til naturverdier er en bærende verdi og rettesnor for utvikling på dette området. 
• Kommunen bør gå inn for arealnøytralitet i sitt arealplanarbeid.

Vi protesterer derfor på det sterkeste mot at Jettlia bygges ned!