Vern av slåttemark

 Dette er en sterkt trua naturtype som det nesten ikke er noe igjen av. Det er også en av de mest artsrike naturtypene vi har, med mange rødlistede arter representert.  Det er forståelig at det tar tid å få på plass rutiner og metoder som gjør at intensjonene i loven og forskriftene ivaretas.  Mens dette pågår, blir det  i til dels raskt tempo og av ulike årsaker ødelagt slåtteenger for alltid.  Naturvernforbundet i Lillehammer, NIL, er bekymret over dette.  Vi etterlyser aktiv oppfølging av rette myndigheter.

I tillegg til de vanligste årsakene til ødeleggelse, gjengroing, intensivt landbruk, nedbyggng, er det også andre forhold som medvirker:  For dårlig kommunikasjon mellom fylkesmannen og kommunene, samt mellom landbruks- og miljøvernavdelingene. Manglende registrering og innlegging av ny og gammel informasjon i riktig database.  Denne basen  sjekkes ikke  godt nok før arealer reguleres til nedbygging. Naboer som tar seg til rette på eiendommer som står  ubebodd.

Forslag til tiltak:
Fylkesmannen ansetter personer som reiser rundt i hele fylket med tohjulsslåmaskin og bistår grunneiere med slått og annen skjøtsel.  

Hjelpe eldre som ikke har mulighet for å sende elektronisk søknad om økonomisk støtte.  Å gjøre de ulike økonomiske støtteordningene for slåttemark så godt kjent blant grunneiere som mulig.

Samarbeide med frivillige organisasjoner om registrering av slike enger.  F.eks. Botanisk forening innlandet og naturvernforbundet.

Når det utbetales økonomisk støtte fra fylkesmannen eller kommunen, må det følges opp skikkelig at midlene brukes slik de er tenkt og at ikke grunneiere som har fått slik støtte gjennom flere år  uten videre kan la enga bli ødelagt.  Spesielt kommunene må være seg sitt store ansvar bevisst når det gjelder arealforvaltning.

Med et anslått gjenværende areal totalt i landet på mellom 5.000 og 20.000 dekar i 2009, og stadig pågående tap av denne naturtypen, haster å få satt i gang mer praktisk rettede tiltak som kan resultere i at flere enger blir reddet.    NIL håper dette kan skje raskt.

Mvh
Heidi Kristoffersen
Naturvernforbundet i Lillehammer