Ny merknad til Solhøgda
MERKNAD TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SOLHØGDA BOLIGOMRÅDE
Lillehammer kommune Lillehammer 15/4-13
Tjenesteområde Areal og Miljø
Postboks 986
2626 LILLEHAMMER
Deres ref.: GUNSTU 12/2326-12
MERKNAD TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SOLHØGDA BOLIGOMRÅDE
Naturvernforbundet i Lillehammer har tidligere uttalt seg om denne saken i brev av 30.04.12 til Areal+AS med kopi til Lillehammer kommune. Vi gjengir følgende fra dette brevet:
”I sakspapirene står det at boligområdet vest for Solhøgdavegen vil få naturlig utsikt og utsyn mot vest, Lillehammer sentrum og Gausdalsskardet. Hele området heller mot øst, så ut i fra en befaring vi har hatt i området vil det i så fall bety at de øverste husene på denne delen vil rage over åskammen. Fra Lillehammer vil de vises som en stor boligrekke i synsranden. Det er helt uakseptabelt.”
Denne uttalelsen bygger på at for Naturvernforbundet er det viktig å ta vare på den grønne rammen av ubrutte åsrygger som omkranser og avgrenser byrommet. Dette prinsippet har det hittil heldigvis vært bred enighet om, derfor bør det ikke være aktuelt med bebyggelse på dette høydedraget.
En merker seg at det er forsøkt å plassere den nye bebyggelsen slik at den i minst mulig grad skal påvirke synsinntrykket sett nedenfra byen. Likeså legges det i planen vekt på at eksisterende vegetasjon så langt som mulig skal beholdes, noe som vil virke dempende på eksponeringen av bebyggelsen. Dette er positivt. Det er imidlertid grunn til å frykte at det i framtiden kan oppstå et betydelig press fra beboerne om å få fjernet den ”sjenerende vegetasjonen” som ødelegger for utsikten. Dette kan bety at de gode intensjoner om å dempe virkningene som det er redegjort for i planen, kan bli ødelagt. Det må derfor utarbeides klare retningslinjer for hvordan vegetasjonen skal pleies og i tidens fylde forynges. Uansett er dette en usikkerhetsfaktor.
Naturvernforbundet mener at dersom planen for bebyggelse av dette høydedraget skal godkjennes, må den foreslåtte bebyggelsen på toppen av Solhøgda (område B2) reduseres, enten ved å trekke bygningene lenger bort fra skrenten og/eller redusere etasjehøyden med en etasje, for at den landskapsmessige virkning skal bli akseptabel.
Naturvernforbundet støtter forslaget om at oppvarming av i hvert fall blokkbebyggelsen bør løses med å knytte seg til energisentralen som allerede er etablert på Røyslimoen.
Med hilsen
Styret i Naturvernforbundet i Lillehammer
v/Kjersti Swensen