I 2006 var det 165 000 km skogsgrøfter i Norge. Disse ble for det meste gravd fra 1930-tallet og framover til rundt 1990. I 2006 ble ny grøfting av myr og sumpskog forbudt. Men det er fortsatt er lov å renske gamle grøfter, å utvide eksisterende grøftesystemer med «suppleringsgrøfting» og å grave nye grøfter på fast mark. Derfor blir det stadig mer grøfter, og gamle grøfter gjøres betydelig større med moderne maskiner. Men vi vet ikke omfanget av dette, siden det dessverre ikke lages ny nasjonal statistikk etter 2006.

Myr og sumpskog må ikke ødelegges

Myr og sumpskog er verdifulle av mange grunner, og må absolutt ikke ødelegges. Fordi våtmarker er så rike på plante- og dyreliv er de svært populære landingsplasser for trekkfugler. Mange andre fugler enn trekkfuglene er avhengig av myr som matfat, spill- og hekkeplass. En rekke plante- og dyrearter i Norge har våtmark som sitt eneste levested. Mange av disse er beskrevet som truet i norsk rødliste.

Mange våtmarker, og særlig myrer, har stor kapasitet til å lagre vann, og dette gjør at de kan dempe flom. Torvmose kan holde på vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt. Den holder på vann under våte perioder, og frigir vann til naturen rundt i tørre perioder.

I den offentlige utredningen Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester anbefales det å ta særlig hensyn til myrer og annen våtmark som har en vannregulerende effekt og som bidrar til å bremse hastigheten av flomvann. Utredningen konkluderer med at ødelagte myrer er en viktig grunn til at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge.

Myra som karbonlager

Myr er den naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon. Karbon tilsvarende 250 000 tonn CO2 kan være lagret i torva på bare én kvadratkilometer myr. Ødelegges myra, frigjøres denne klimagassen.

Også grøfting av fast mark påvirker økosystemene ved at grunnvannsnivået senkes. Det er jo det som er hensikten, for det kan øke tømmerproduksjonen.  Men når vannhusholdningen i området endres får vi en annen skog, og vassdrag i området kan påvirkes negativt.

De fleste grøfter i myr og tidligere sumpskog må heller få gro igjen, slik de gjør om naturen får gå sin gang. Noen områder bør restaureres ved at grøftene fylles igjen. Staten bevilger nå betydelige beløp til restaurering av myr. Vanligvis gjelder det myrer som er skadet av andre aktiviteter enn skogbruk, for eksempler torvuttak. Men det må også gjøres der skogbruk har vært formålet. Stortinget vedtok i 2019 at nydyrking av myr skal bli forbudt. Regjeringen foreslo i 2016 at både nygrøfting og grøfterensk for skogbruksformål forbys der det ikke allerede er produktiv skog. Et slikt forbud er ennå ikke innført, kanskje fordi skogbruksmyndighetene egentlig ikke vil ha det. Derfor må vi kreve at regjeringen nå får fart i sakene. Dessuten må regelverket som allerede finnes håndheves slik det skal. Det er nemlig heller ikke tilfelle i dag.

Deler av teksten er etter avtale hentet fra Sabimas hjemmesider.