Møtet ble holdt på Fagernes i DNBsine lokaler.

Fremmøte totalt 11 personer.

Møtet hadde som tema ”Naturmangfold og landbruk. Henger det sammen?”

Eli Torgersen, tidligere planteforsker ved Bioforsk, åpnet møtet med et foredrag om lovgrunnlaget. Hun ga en kort innføring i miljøbegrepet og nevnte at av 41.000 kjente arter er det 4600 som er rødlistet.

Hun nevnet videre at husdyrbruk siden bronsealderen, dvs 3000 år med beiting, har satt sitt preg på naturen med et rikt biomangfold.

Men det er spesielt omdisponering av alreal som er den viktigste årsak til forringelse av naturkvaliteter. Dertil den gradvis økende effektivisering og bruk av moderne landbruksmaskiner. Til slutt en økende gjengroing pga mer rasjonell drift.

Det  finnes en rekke internasjonale konvensjoner, et omfattende lovverk og en rekke forskrifter. Dette gjorde det ofte uoversiktlig.

For to år siden ble det gjennomført en oppryding i lovverket, som førte til utarbeidelse av Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven (PBL).

Etter plan- og bygningsloven er det av regjeringen utarbeidet et såkalt forventningsdokument, med den hensikt at det skal bidra til en bærekraftig utvikling.  Forventningene omfatter (hentet fra Regjeringens nettside) ”klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø”. Eli uttaler en viss skepsis mot hensikten med dette forventningsdokument – det handler nok mye om vekst. Og selv om plan- og bygningsloven har mange positive trekk, er ordet ”rimelig” ganske sterk representert i lovteksten. Hennes konklusjon er at loven ikke er optimal for å sikre artsmangfoldet.

På spørsmål fra salen om de to lover kan komme i konflikt med hverandre, svarer Eli at det neppe er juridisk konfliktfylt, men at det kan oppstå politiske motsetninger.

Per Øystein Klunderud, fylkessekretær for Naturvernforbundet i Buskerud, holdt hovedforedraget med tittelen ”Naturmangfold og landbruk – henger det sammen?”. Mørket i salen gjorde det vanskelig med referatskriving. Men ved hjelp av en rekke bilder fra hans reiser gjennom Europa, bl.a.fra området Extremadura i Spania og Pärnu i Estland, viste han til gamle driftsformer og hvordan de tar vare på det biologiske mangfold i naturen. På spørsmålet hans til en bonde i Spania, hvor lenge de tror de kan drive på denne måte, fikk han som motspørsmål: ”Hvor lenge tror du at menneskene kan drive på den moderne måte?”

Per Øystein er opptatt av at ”det menneskelige” må være en del av naturmangfold begrepet. Gjennom Ryggsetra- prosjektet, dvs en årlig samling med tema ”Bevaring av biologisk mangfold og tradisjoner knytta til kulturlandskapet”, har han klart å dokumentere hvor viktig det er å ha fokus på mennesket som aktiv deltaker i riktig skjøtsel av jorda. Gjennom de såkalte Slåttekurs, iår den 18. i rekken, har det blitt en møteplass for mennesker med interesse for kulturlandskapet der handlingsbåren kunnskap er like viktig som teori.Det har vært deltakere fra både Sverige, Estland og Spania. I 2011 fikk de også besøk fra Romania. Tema som engas økologi, med fordypning i karplanter og insektenes liv, innføring i ljåen som redskap, lauvingstrær og deres biologi blir behandlet. Alt sammen på den 30 mål store urterike slåtteenga Ryggsetra i Nedre Eiker kommune.

Etter kaffen holdt Lynn Hege Myrvang fra Øystre-Slidre et foredrag om temaet i et ”bondeperspektiv”. Som organisatorisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukerlaget ga hun oss en god innføring i lagets landbrukspolitikk. Det er knyttet et stort ansvar til å drive som matprodusent. NBS-lagets ideologiske profil er preget av at det er viktig å tenke langsiktig. Bruk av utmarksbeite var et sentralt tema i hennes foredrag. Videre at bærekraftig produksjon er en garanti for kvalitetsmat. Men, når myndigheter stimulerer til økt bruk av kraftfôr, som båndlegger store arealer i fattige land og som fører til økt transport, kan ikke det kalles for bærekraftig lenger. Det fører dertil til høyere krav til produksjon, både av melk og dyr, noe som har dyrevernmessige konsekvenser. Kyllingens produksjonstid er redusert fra 60 til 30 dager, noe som fører til en redusert smakskvalitet. Som for mennesker er det også for dyr viktig med et variert kosthold – det gir bedre helse og bedre produkter.  

Per idag står det i Oppland gras til en verdi av  25 millioner kroner ubrukt. Dette førte henne også inn på rovviltproblematikken.  

Fremfor stordrift med de uheldige konsekvenser som jordpakking, skader på rotsystemet, økt bruk av kunstgjødsel og sprøyting fører til utarming av jorda. Hun argumenterte for vekselbruk, også når det gjelder produksjon av gras. Hun mente videre at naturmangfold ikke bare handler om planter og andre nyttevekster, men også om dyr. Faget agronomi er nedprioritert i landbruksundervisningen – maskinlære har i stor grad overtatt som fag. Hun avslutter med den påstand at bonden har vernet naturen i alle år. Men at moderne landbruk, basert på politiske beslutninger, kan føre til irreversible endringer.

Til slutt var det Ole Jacob Christensen fra Vestre-Slidre som holdt et foredrag om vi kan produsere nok mat til syv miljarder mennesker. Ole Jacob er medlem i Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og småbrukelaget.

I løpet av en 40-årsperiode vil verdensbefolkningen øke til nærmere 9 miljarder mennesker. Heretter regner man med en utflating av befolkningsutviklingen. Allikevel regner man med at jorda vil kunne produsere mat for minst 12 miljarder mennesker. Problemet er at mye av maten som produseres idag ikke når frem til konsumentene. En viktig grunn er fordelingen av maten. I land som India og Brasil har man overskudd av mat, samtidig som mange sulter. En mener at ca. halvparten av verdens bønder er underernærte. Videre er det betydelig svinn av mat. Det er en rekke forhold og mekanismer som fører til at mye av næringsverdien i maten som produseres forringes. Transport, lagringsproblemer, at maten går som dyrefôr eller blir til drivstoff gjør at ca halvparten av all mat som produseres ikke brukes som menneskemat. I de rike land blir mye av maten kastet. Man regner med opptil 20% svinn. Også stort forbruk av kjøttprodukter representerer svinn av næringsstoffer. I USA spises det 125 kg kjøtt årlig i snitt. I Norge er det 78 kg. Likedan i Kina. Hva om dette øker til samme nivå som i USA?  

Som ellers i finansverden, er mat idag en måte å tjene seg rik på. Det spekuleres i høye matvarepriser ved å gi inntrykk av ”kaos i markedet”. ”Minuttspekulasjon” gjør at noen tastetrykk kan gi store uttellinger. For de som har kontroll over disse markeder.

Til de som ønsker å vite mer om norsk landbrukspolitikk i et internasjonalt perspektiv, er det utarbeidet et innspill til en ny Stortingsmelding. Interesserte kan ta kontakt med Ole Jacob eller undertegnede.

Konklusjon fra møtet. Naturvernforbundet og Norsk Bonde- og småbrukerlag har, på tross av en del meningsforskjeller, en rekke felles interesser. Begge organisasjoner er opptatt av at landbruket skal være bærekraftig. Det er god grunn til å satse på et godt samarbeid i fremtiden.

Referent

Fred Kuyper