1. Sammendrag

Aksjonen har vist at det er betydelig forekomst av planten Lupin (Hagelupin og Sandlupin) langs veiene i Valdres, som geografisk sett har økt i omfang. Det er også registrert Lupin i fjellområder, konkret på Beitostølen, som er bekymringsverdig. 

Forekomsten av planten Lupin langs vassdrag synes å være lite, men vi avventer resultat fra en undersøkelse som er blitt gjennomført i sommer av Dokkadeltaets Nasjonale Våtmarksenter AS.

2.            Bakgrunnen

Bakgrunnen for denne aksjonen er at noen hyttefolk i Danebuområdet (Aurdal) har sett seg lei for den enorme tilvekst av Lupin langs Danebuvegen og for øvrig langs E16 i Aurdal sentrum.

Fra å starte opp som en lokal aksjon, har Naturvernforbundet ment det riktig å utvide det til en regional aksjon. Til dette er det blitt søkt og blitt innvilget midler fra både Naturvernforbundet i Oppland og fra Fylkesmannen i Oppland.

3.            Metoder

a.  Representanter for aksjonen laget et skriv om fjerning av lupin som ble brukt når vi skulle orientere andre om vår aksjon.

b.  Etter noen møter med aksjonsgruppa, ble det bestemt å gjennomføre et åpent møte om problemstillingen, hvor vi har invitert en representant fra Fylkesmannen, fra Vegvesenet og fra Dokkadeltaets Nasjonale Våtmarksenter. De holdt innledende foredrag om lovgrunnlaget, metoder og utfordringer som gjelder fjerning og handtering av lupin. Møtedeltakere var representanter for noen kommuner, politiske partier, hagelag, bondelag, VKR og Naturvernforbundet. Til sammen deltok 18 personer i møtet. Møtet varte fra kl. 10-14. Vi har ikke fått representanter fra anleggsbransjen til å møte.

c.  Aksjonen ble omtalt i avisen Valdres i flere innlegg og reportasjer. Aksjonsgruppa er blitt intervjuet to ganger og fikk god plass i media.

d.  Ryddeaksjoner

e. Vi har hatt møter med representanter for fire Valdres kommuner for å undersøke om kommunene har handlingsplaner mot skadelige fremmede arter.

f. Vi har sendt mail til alle medlemmer i Naturvernforbundet i Valdres med e-postadresse og bedt dem å hjelpe til med registrering av lupinforekomst i deres nærområder.

g. Vi har gjort kartlegging langs en rekke veier gjennom hele Valdres, både der det er registrert forekomst av Lupin og områder som ikke er merket av på artsdatakartet.

h. Møte med hytteeier og Øystre Slidre kommune på Beitostølen

i. Vi tok kontakt med lederen for Dokkadeltaets Nasjonale Våtmarksenter AS da vi fikk vite at de ville gjennomføre en stor kartlegging av truede arter langs utvalgte deler av Begnavassdraget i Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Vestre-Slidre kommune. De har lovet oss å registrere forekomsten av Lupin og legge den inn i databasen når prosjektet avsluttes.

j. Telefonsamtaler med representant for Fylkesmannen i Trøndelag og Vegvesenet i Sør-øst Norge og møte med representant for Vegvesenet i Valdres. Telefonsamtale med representant for Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter.

4.            Resultater

a.  Infoskriv

Brevet er basert på informasjon som ble funnet på nett, bl.a. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning.

b.  Åpent møte

Det er blitt sendt et referat fra møtet til alle møtedeltakere, både de som møtte og de som ikke var til stede, representanter for kommuner med miljøansvar, ledere for hytteforeninger i Valdres, fylkeslaget til Naturvernforbundet og til Fylkesmannen ved Alexandra Abrahamson. Referatet sendes som vedlegg til rapporten.

c.  Avisomtaler

Avisomtaler førte til at både fastboende og hyttefolk tok kontakt om aksjonen. Noen ønsket veiledning og tiltak i deres nærområder, andre ga informasjon om forekomster og enkelte innringere kom med kritiske bemerkninger til aksjonen.

d.  Ryddeaksjoner

Det ble gjennomført en ryddeaksjon i en privat hage, bl.a. for å teste ut bruken av ugressopptaker. Dette fungerte dårlig, så vi brukte kantslåttmaskin og fjernet planter før blomstring. Også denne metode hadde kun kortvarig effekt, men huseieren gjentok selv prosedyren med slått. Hytteeiere har fjernet planter både langs Danebuvegen og på Beitostølen, ukjent hvor mye. Det er også rapportert rydding som folk har gjort i deres nærområder. Noen har hatt faste rutiner på dette i flere år.

e. Møter med kommunerepresentanter

Vi besøkte tre kommuner for å diskutere om kommunens ansvar og mulighet for å delta i kartleggingsarbeidet og fjerning av Lupin. Per i dag finnes det ingen konkrete handlingsplaner for fjerning av Lupin, men det gjennomføres fjerning av andre fremmede arter i bl.a. Øystre-Slidre.  Vi fikk ingen konkrete løfter, men de støtter vår aksjon og vil fokusere på problemstillingen etter hvert. Den fjerde kommune besøkte vi ifm. kartlegging av et hytteområde med mye Sandlupin, etter oppfordring fra en hytteeier. Landbrukssjefen deltok på dette møte og skaffet oss kart for området.

En av de øvrige Valdreskommuner kommuniserte vi med per telefon, den siste kommune har vi ikke klart å få kontakt med den som er ansvarlig for miljøsaker.

f.  Brev til medlemmer i Naturvernforbundet

Vi har fått en del tilbakemeldinger med inngående kartlegging av Lupin og med kommentarer til vår aksjon. Avsendere er blitt registrert som interesserte og vi sender dem referat fra møter.

g.  Kartlegging langs riks- og fylkesveier og en del private veier

Det har ikke vært kapasitet til å kjøre alle mulige strekninger i Valdres, men vi har fått en oversikt over deler av Valdres. Dette kan være grunnlag for videre kartlegging senere.

Funn vil bli lagt inn på artsdatakartet, slik foreslått av Fylkesmannen ved tildeling av midler til prosjektet.

h.  Møte med hytteeier og Øystre Slidre kommune på Beitostølen

Møtet ble gjennomført for å få en dokumentasjon av forekomst av store mengder Lupin på privat eiendom. Innehaveren har ikke vært villig til å fjerne plantene, noe som har ført til spredning i nærområdet. Også en annen eiendom har betydelig forekomst av lupin og her fikk vi registrert begynnende spredning av planten innover terrenget ovenfor hytteeiendommen. Hytteforeningen har gått til innkjøp av kantslåttmaskin og vil hjelpe til der hvor hytteeiere ønsker det.

Det ble hengt opp plakater en rekke plasser i hytteområder både i Øystre-Slidre og Nord-Aurdal med oppfordring om å ikke plante men fjerne lupin.

Vi har også forsøkt å få de forskjellige hytteforeninger om å informere sine medlemmer om vårt prosjekt, men har ikke fått noen dekkende tilbakemelding om dette er blitt gjennomført. 

i. Kartlegging av rødliste arter og natur ved Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter.

Resultatet fra undersøkelsen blir kjentgjort 22. november. Det er Miljødirektoratet som er oppdragsgiver og som kan gi oss informasjon om forekomsten av lupin i de utvalgte områder som er blitt kartlagt. Muligens kan vi finne de registrerte funn på artsdatakartet.

j. Telefonsamtaler

Samtale med representant for Fylkesmannen i Trøndelag om mulig effekt av den vedtatte handlingsplanen. Man har intensivert rapporteringsplikt for de aksjoner som kommuner har fått midler til å gjennomføre. Det er ingen statistikk som gir et bilde av effekt av disse aksjoner per i dag men det er planer om å intensivere ytterligere rapportering fra de kommuner som har fått tilskudd..

Fylkesmannens egne prosjekter langs elvebredder har vist stor positiv effekt av systematisk rydding av Lupin på forekomsten av elvesandjegeren. Men transport av frø i vassdraget gjør at det plutselig kan blomstre opp igjen andre steder langs elvene.

Samtale med representant for Vegvesenet om forholdene i Vestfold.

I Fylkesmannen i Vestfold sin Handlingsplan for handtering av fremmede skadelige arter er Lupin ikke tatt med som art det skal fokuseres på. Det samstemmer med de erfaringer vi har når vi besøker Vestfold – det er lite lupin i fylket. Representanten for Vegvesenet kommenterer at de kun driver med kantslått etter anbefalt oppskrift og at det har en god effekt. Men de sliter med å få kontroll over arten Parkslirekne.   

Møte med representant for Vegvesenet i Valdres

Vegvesenet i Valdres har god oversikt over forekomsten av Lupin, men dataen blir ikke oppdatert hvert år. Det innrømmes at kantslått kan være en medårsak til spredning av lupin. Slått blir utført av et privat firma etter en nøye definert kontrakt, noe som fungerer i hovedsak tilfredsstillende. Men det er tekniske begrensninger som gjør at ikke alle planter kan bli slått. Pga. sen vår er det heller ikke alltid mulig å komme i gang med slåtten tidlig nok. Vegvesenet har også ansvar for at den rødlistede planten Dragehode ikke blir rammet av kantslått, noe som kan komme i konflikt med slått av bl.a. Lupin. I fjor kunne man ikke gjennomføre kantslått pga. tørke og dermed fare for brann.

Telefonsamtale med representant for Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter

Som referert fra oppstartmøtet, har Dokkadeltaet NV drevet med metodestudier av fjerning av Lupin. I år har de prøvd ut en metode hvor det brukes kokende vann fra en innleid maskin (Heatweed)  som brukes av Nordreland kommune for fjerning av ugras og mose. Resultatene har vært veldig positive og vedvarende og man vil fortsette å teste ut metoden neste år. Det er operatører fra Nordreland som har utført selve jobben, da den trenger spesialkunnskap.

5. Regnskap – er sendt Fylkesmannen for godkjenning.

6. Diskusjon

Prosjektet har gitt oss en del erfaringer som vi kan bruke ved eventuelle senere aksjoner. Etter vår vurdering er det viktig at vi fordeler ansvar for å få gjennomført fremtidige aksjoner mellom det offentlige og de private. Både Vegvesenet, kommuner og grunneiere har ansvar for at vi kan oppnå effekt.

Vår erfaring tilsier at det ikke er stor entusiasme for fjerning av Lupin, hverken hos det offentlige eller private. Selv om især Statens Vegvesen gjør så godt de kan med de ressurser som er satt til dette. Og selv om en god del private som har kontaktet oss er veldig innstilt på å komme i gang med aksjoner. Det gjelder både fastboende og hytteeiere.

Forekomsten av Lupin er i hovedsak konsentrert langs riksveier, men også en del fylkesveier. Det er også gjort til dels betydelig funn på private veier og eiendommer. Langs vassdrag har vi ikke gjort omfattende funn, men vi må avvente resultatet fra undersøkelsen som Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter har gjennomført.

Det mest kritiske etter vår vurdering er begynnende spredning av Lupin i fjellområder, konkret på Beitostølen. Her må kommunen ta grep og støtte opp om lokale aksjoner som hytteeiere har tatt initiativ til. En bør gå i dialog med hytteeiere som ikke vil fjerne planter, eventuelt pålegge dem rydding.

Vi har ikke klart å få svar på i hvilken grad lovverket styrer pålegg til handling fra f.eks. kommunenes side.

Det vil være naturlig at vi samler til et nytt møte over nyttår med representanter fra både fylkesmannen, kommuner, vegvesenet, fagmiljøer, hytteforeninger mm.

Vi vil takke alle som har bidratt til å kunne gjennomføre denne aksjonen.

På vegne av aksjonsgruppa og Naturvernforbundet i Valdres¨

Fred Kuyper – Leira i Valdres – 31.10.19 

Mob. 95 93 18 02

E-post: kuyp@online.no