Sør-Fron kommunes revisjon av kommuneplanens arealdel – Gålå
Naturvernforbundet i Lillehammer og Naturvernforbundet i Innlandet har sammen kommentert nye planer om hytteutbygging på Gålå. Innspillet ble sendt 01.11.2021.
Naturvernforbundet i Lillehammer og Naturvernforbundet i Innlandet er oppmerksomme på planer for regulering og utbygging av nye arealer for fritidsbebyggelse på Gålå. Planene er lagt fram av Structor på vegne av grunneier Anders Rolstad og Gålå Eiendom AS v/ Pål Egil Rønn i forbindelse med Sør-Fron kommunes revisjon av kommuneplan for 2020–2035, arealdelen.
Vi støtter innspill fra Gålåtoppen Velforening datert 27.10.2021, samt innspill fra Sør-Fron Bonde- og småbrukarlag datert 01.12.2020. Vi har følgende kommentarer til den videre prosessen:
Skånsom forvaltning og helhetlig planarbeid
Ved utarbeidelse av ny arealplan for Gålå bør Sør-Fron kommune verne beite- og høyfjellsområder fra utbygging. Innspill fra utbygger til arealplan vedrørende videre utbygging av Gålåtoppen innebærer store inngrep og derved en stor belastning på sårbare beite- og høyfjellsområder.
Området som ligger mellom Peer Gynt øvre og nedre hyttegrend (vest for Gålåtoppen), ligger gunstig til for bruk av den eksisterende Valslivegen eller med adkomst fra Peer Gynt nedre hyttegrend. Dersom videre utbygging på Gålå ikke er til å unngå, vil det fra et naturvernmessig og samfunnsmessig perspektiv være bedre om det ovennevnte område benyttes til en skånsom hyttebygging i stedet for området øst for Årstulvegen. Da blir det gjenbruk av infrastruktur, og nye hytter kan plasseres lavere i dalsiden. Slik unngår Sør-Fron kommune å ødelegge høyfjellsområder som fortsatt vil være tilgjengelig for allmenheten, beitebrukerne og dyrelivet. Vi er oppmerksomme på at nedre del av området også er LNF-område, men det er en bedre løsning å endre status på dette området enn i fjell-, skog- og myrområder på ca. 1000 moh., slik utbygger ønsker.
Vi mener det er svært viktig at planarbeid for sårbare områder, som Gålå, hviler på helhetlige perspektiver og forutsigbare prinsipper. Hvis ikke er det stor fare for en bit for bit-utvikling som ikke gagner verken naturen, beitenæringen, hytteeiere, grunneiere, utbyggere eller kommunen.
Inngrep i myr
I Structors innspill står det følgende: «Aktuelle arealer ligger inntil tidligere regulerte og utbygde arealer, og består i hovedsak av fjellskog, med innslag av myrområder, som ikke er tenkt foreslått bebygd».
I likhet med Gålåtoppen Velforening har vi vanskelig for å se for oss at myrområdene ikke vil bli berørt av en eventuell utbygging. Vi vil minne om de økologiske og klimamessige farene ved inngrep i og bit for bit-nedbygging av myr, og for så vidt også skog.
Når myr og skog bygges ned, slippes det ut store mengder CO₂ og metan. Samtidig svekkes naturens evne til å binde karbon i framtida. Myra har lagret karbon så lenge den har eksistert. Man regner med at en myrdybde på 1 meter representerer lagring av karbon i 1000 år. En 10 meter dyp myr har altså lagret karbon siden istiden.
I tillegg har myr flere andre viktige funksjoner. Den er en effektiv flomdemper og den renser vann. Den er også levested for mange planter og dyr, og rasteplass for trekkfugler.
Miljødirektoratet har for øvrig foreslått å stramme inn reglene for bygging på karbonrike arealer.
Lysforurensning
På Gålå, som i fjellområder i landet for øvrig, har lysforurensning blitt et betydelig problem, noe Gålåtoppen Velforening også peker på i sitt innspill. Lysforurensning er uønsket og unødvendig lys. Slik forurensning har en negativ effekt på mange arter, både planter og dyr, og påvirker også vår egen helse. I tillegg er lysforurensning sløsing med ressurser.
Sør-Fron kommune har nå mulighet til å ta grep og sørge for strengere reguleringsbestemmelser. Det kan f.eks. innføres forbud mot utelys ved tomme fritidsboliger.
Tilstrekkelig konsekvensutredning
Structor hevder i sitt innspill datert 29.09.2021 at det i området som foreslås regulert til utbygging ikke er «kjente forekomster knyttet til naturvern, naturtyper/naturmangfold, arter av spesiell interesse, eller kulturminner», at det ikke er noen «kjente konflikter i forhold til miljøinteresser, eller ras-/skredfare» og at en utbygging med god planlegging vil «kunne skje med god terreng- og landskapstilpasning».
Denne oppsummeringen er lettvint og for lite forpliktende. Det sies ikke noe om hvorvidt eller hvordan disse forholdene skal kartlegges videre.
Vi forutsetter at det vil bli krav om konsekvensutredning, i og med at en revisjon av kommuneplanens arealdel som åpner for omregulering av LNF-områder vil innebære nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr. 1 i plan- og bygningsloven § 11-7 (bebyggelse og anlegg). Regulering av slike nye områder stiller, så vidt vi kan forstå, krav om konsekvensutredning.
Konklusjon
Naturvernforbundet i Lillehammer og Naturvernforbundet i Innlandet mener at Sør-Fron kommune nå har muligheten til å ta et helhetlig perspektiv ved behandlingen av revisjon av arealplanen. Kommunen kan bli en foregangskommune ved å vise hvordan kryssende interesser kan balanseres på en god måte.
Med hilsen
Naturvernforbundet i Lillehammer v/ leder Terje Onshus
Naturvernforbundet i Innlandet v/ leder Ole Midthun