Nord-Aurdal

Miljømyndighet 

Generelle utfordringer: Oppgavespredning, ressurser, kompetanse

Kommunene har ansvar og myndighet på mange ulike miljøfelt, som arealforvaltning, vannforvaltning, forurensning, fremmede arter, rovvilt og klima; alle tema som krever spisskompetanse. En undersøkelse blant kommuneansatte i Oppland som jobber med miljø viser at (se notat):

• Miljøarbeidet er spredt på flere ansatte i ulike sektorer/etater, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgaver blir nedprioritert/faller mellom flere stoler.
•  Halvparten brukte under 1 månedsverk pr. år på arbeid med miljøsaker. 
•  For å øke kvaliteten på miljøvernarbeidet mener over 80% at det vil være viktig med mer kompetanse på noen tema. Bortsett fra i Gjøvik og Lillehammer er det også en høy andel som mener at mer tid til å jobbe med sakene ville bedret kvaliteten på miljøarbeidet. 

De mange miljøoppgavene kommunen skal løse krever et fagmiljø med variert kompetanse og det krever samordning av miljøvernarbeidet. Samordning kan løses gjennom en øremerket stilling som miljørådgiver, noe Nord-Aurdal kommune ikke har i dag. Store kommuner med mange ansatte har bedre muligheter til å skape et fagmiljø med variert kompetanse enn små kommuner. Mindre kommuner bør vurdere om det er mulig å opprette interkommunale fagnettverk/stillingsressurser for noen miljøoppgaver, jfr. neste avsnitt. I alle kommuner er det viktig at de ansatte gis rom for å delta på kompetansesamlinger og andre kompetansehevende tiltak.

Klima

Kommunene har både et stort ansvar og store muligheter for å redusere klimagassutslipp. Energi- og klimaplaner (med handlingsplan) er et sentralt virkemiddel til å samordne klimaarbeidet i kommunen. I «Kommunal planstrategi 2016 – 2019» for Nord-Aurdal kommune er det planlagt oppstart for en kommunedelplan for energi og klima i 2017. Videre er «Miljø, energi og klima» ett av fire gjennomgående tema som skal vurderes i alle planer som blir utarbeidet. Dette er positivt, men det er viktig at ambisjonen følges opp med tilstrekkelige ressurser. Fra andre deler av fylket er det gode erfaringer med interkommunalt samarbeid på klimaområdet. De tre kommunene på Hadeland har en felles klimapådriver, som er pådriver både for å utarbeide planer og gjennomføre tiltak. Med tre kommuner involvert er samarbeidet ikke større en at det er mulig å forankre arbeidet i den enkelte kommune, noe som er avgjørende for langsiktig oppfølging av planen. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere muligheten for et samarbeid med nabokommuner om en felles klimapådriver.

Naturverdier som Nord-Aurdal må passe særlig på gjennom arealforvaltningen:

1. Naturtyper: De helhetlige seterlandskapene med slåtteenger og naturbeitemarker, bekkekløfter og de store myrområdene.
2. Arter: Dragehode, handmarinøkkel, mjuktjafs, sprekkjuke, myrhauk, trane og dobbeltbekkasin.

Det er beklagelig at kommunen i sin planstrategi for 2016-2019 nedprioriterer en rekke kartlegginger og planarbeid knytta til naturvernsektoren.

Forurensning

I henhold til kommunens planstrategi for 2016-2019 skal arbeidet med en kommunedelplan for vann og avløp starte opp i 2017. Fylkesmannen vil særlig peke på behovet for å redusere mengden fremmedvann og kontroll av små, spredte avløpsanlegg, der en blant annet vurderer mulighetene for randsonetilknytning. I planarbeidet bør også muligheten for etablering av biotrinn utredes. Fylkesmannen vil også anbefale at arbeidet blir samordnet med lokal oppfølging av forvaltningsplanene for vannregionene, som nå er godkjente. Dvs. at vannmiljø, vann og avløp, samt vannforsyning blir sett i sammenheng. Et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres er det pågående planarbeidet for vannforvaltning og avløp i Øystre Slidre.

Sør-Aurdal

Miljømyndighet

Generelle utfordringer: Oppgavespredning, ressurser, kompetanse

Kommunene har ansvar og myndighet på mange ulike miljøfelt, som arealforvaltning, vannforvaltning, forurensning, fremmede arter, rovvilt og klima; alle tema som krever spisskompetanse. En undersøkelse blant kommuneansatte i Oppland som jobber med miljø viser at (se notat):

• Miljøarbeidet er spredt på flere ansatte i ulike sektorer/etater, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgaver blir nedprioritert/faller mellom flere stoler.
• Halvparten brukte under 1 månedsverk pr. år på arbeid med miljøsaker. 
• For å øke kvaliteten på miljøvernarbeidet mener over 80% at det vil være viktig med mer kompetanse på noen tema. Bortsett fra i Gjøvik og Lillehammer er det også en høy andel som mener at mer tid til å jobbe med sakene ville bedret kvaliteten på miljøarbeidet. 

De mange miljøoppgavene kommunen skal løse krever et fagmiljø med variert kompetanse og det krever samordning av miljøvernarbeidet. Sør-Aurdal har en kombinert stilling som Plan- og miljørådgiver, men antall ansatte som er oppgitt å jobbe med miljø er blant de laveste i fylket. For å løse de ressursmessige utfordringene bør Sør-Aurdal kommune vurdere om det er mulig å opprette interkommunale fagnettverk/ stillingsressurser for noen miljøoppgaver, jfr. neste avsnitt. Det er også viktig at de ansatte gis rom for å delta på kompetansesamlinger og andre kompetansehevende tiltak.

Klima

Kommunene har både et stort ansvar og store muligheter for å redusere klimagassutslipp. Energi- og klimaplaner (med handlingsplan) er et sentralt virkemiddel til å samordne klimaarbeidet i kommunen. Sør-Aurdal har klimaplan koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010, og kommunen vedtok den 16. juni 2011 egen ”Kommunedelplan for energi og klima 2011- 2015”. I planstrategien for 2012-2016 uttalte kommunen at revisjon av planen burde starte opp mot slutten av kommunestyreperioden. Det er viktig at ambisjonen følges opp med tilstrekkelige ressurser. Fra andre deler av fylket er det gode erfaringer med interkommunalt samarbeid på klimaområdet. De tre kommunene på Hadeland har en felles klimapådriver, som er pådriver både for å utarbeide planer og gjennomføre tiltak. Med tre kommuner involvert er samarbeidet ikke større en at det er mulig å forankre arbeidet i den enkelte kommune, noe som er avgjørende for langsiktig oppfølging av planen. Fylkesmannen oppfordrer derfor Sør-Aurdal kommune til å vurdere muligheten for et samarbeid med nabokommuner om en felles klimapådriver.

Naturforvaltning

Begna elv i Sør-Aurdal har Opplands største og mest verdifulle forekomst av elvemusling. Forekomsten av mjuktjafs i områdene langs Begna er også en art som kommunen har et særlig viktig ansvar for å ta vare på. Begna er under et betydelig inngrepspress, og må vies særlig oppmerksomhet i forvaltningen for å ivareta elvemuslingen og Norges forpliktelser i forhold til EUs vannrammedirektiv. De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunene må framover vurdere hvordan planene skal følges opp i egen kommune.

Andre viktige naturtyper kommunen har ansvar for å ta vare på gjennom arealforvaltningen er slåtteenger, naturbeitemarker og gammel høyereliggende barskog.

Forurensing

Gjeldende planstrategi la opp til at revisjon av Hovedplan for vannforsyning og Hovedplan for avløp skulle prioriteres i planperioden. Fylkesmannen er ikke kjent med at et slikt arbeid er startet opp, og oppfordrer til at det blir igangsatt. Fylkesmannen anbefaler at arbeidet blir samordnet med lokal oppfølging av forvaltningsplaner for vannregionene, dvs. at vannmiljø, vann og avløp, samt vannforsyning blir sett i sammenheng. Både Øystre Slidre og Østre Toten kommuner har erfaringer fra dette, f.eks. har Østre Toten utarbeidet en egen strategiplan for vassdragsforvaltning.
Sør-Aurdal kommune er selv forurensningsmyndighet for avløpsanleggene de eier. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves.

Etnedal

Miljømyndighet

Generelle utfordringer: Oppgavespredning, ressurser, kompetanse

Kommunene har ansvar og myndighet på mange ulike miljøfelt, som arealforvaltning, vannforvaltning, forurensning, fremmede arter, rovvilt og klima; alle tema som krever spisskompetanse. En undersøkelse blant kommuneansatte i Oppland som jobber med miljø viser at (se notat):

• Miljøarbeidet er spredt på flere ansatte i ulike sektorer/etater, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgaver blir nedprioritert/faller mellom flere stoler.
• Halvparten brukte under 1 månedsverk pr. år på arbeid med miljøsaker. 
• For å øke kvaliteten på miljøvernarbeidet mener over 80% at det vil være viktig med mer kompetanse på noen tema. Bortsett fra i Gjøvik og Lillehammer er det også en høy andel som mener at mer tid til å jobbe med sakene ville bedret kvaliteten på miljøarbeidet. 

De mange miljøoppgavene kommunen skal løse krever et fagmiljø med variert kompetanse og det krever samordning av miljøvernarbeidet. Det er svært positivt at Etnedal, med såpass få innbyggere har øremerket en stilling som rådgiver for natur og miljø. For å løse de mange og sammensatte miljøutfordringene bør Etnedal kommune også vurdere om det er mulig å opprette interkommunale fagnettverk/ stillingsressurser for noen miljøoppgaver, jfr. neste avsnitt. Det er også viktig at de ansatte gis rom for å delta på kompetansesamlinger og andre kompetansehevende tiltak.

Klima

Kommunene har både et stort ansvar og store muligheter for å redusere klimagassutslipp. Energi- og klimaplaner (med handlingsplan) er et sentralt virkemiddel til å samordne klimaarbeidet i kommunen. Etnedal har klimaplan som del av en regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. Denne planen bør revideres i kommende planperiode.

Fra andre deler av fylket er det gode erfaringer med interkommunalt samarbeid på klimaområdet. De tre kommunene på Hadeland har en felles klimapådriver, som er pådriver både for å utarbeide planer og gjennomføre tiltak. Med tre kommuner involvert er samarbeidet ikke større en at det er mulig å forankre arbeidet i den enkelte kommune, noe som er avgjørende for langsiktig oppfølging av planen. Fylkesmannen oppfordrer derfor Etnedal kommune til å vurdere muligheten for et samarbeid med nabokommuner om en felles klimapådriver.

Naturforvaltning

Etnedal kommune har et spesielt ansvar for ivaretakelse av arealer med gammel høgereliggende granskog og rik berglendt mark, samt forekomster av arten skjeggklokke. Særlig er det viktig å være bevisst på å ta vare på randsonene omkring det vesle, sårbare våtmarksområdet Langtjern, som stadig står under press for hytteutbygging og reiselivsvirksomhet.
De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunene må framover vurdere hvordan planene skal følges opp i egen kommune.

Forurensing

Etnedal har ikke avløpsanlegg over 2000 personekvivalenter, så kommunen er selv forurensningsmyndighet for alle anlegg. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves.

Øystre Slidre

Miljømyndigheit

Generelle utfordringar: oppgåvespreiing, ressursar, kompetanse
Kommunane har ansvar og myndigheit på mange ulike miljøfelt, som arealforvaltning, vassforvaltning, forureining, framande artar, rovvilt og klima; alle tema som krev spisskompetanse. Ei undersøking blant kommunetilsette i Oppland som jobbar med miljø, viser at (sjå notat):

• Miljøarbeidet er spreidd på fleire tilsette i ulike sektorar/etatar, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgåver blir nedprioriterte/fell mellom fleire stolar.
• Halvparten brukte under eitt månadsverk pr. år på arbeid med miljøsaker. 
• For å auke kvaliteten på miljøvernarbeidet meiner over 80 % at det er viktig med meir kompetanse på nokre tema. Bortsett frå i Gjøvik og Lillehammer er det òg ein høg prosentdel som meiner at meir tid til å jobbe med sakene ville betre kvaliteten på miljøarbeidet. 

Dei mange miljøoppgåvene kommunen skal løyse, krev eit fagmiljø med variert kompetanse, og det krev samordning av miljøvernarbeidet. For å løyse dei ressursmessige utfordringane bør kommunen vurdere om det er mogleg å opprette interkommunale fagnettverk/stillingsressursar for somme av miljøoppgåvene, jf. neste avsnitt. Det er òg viktig at dei tilsette blir gitt rom for å delta på kompetansesamlingar og andre kompetansehevande tiltak.

Klima

Kommunane har både eit stort ansvar og store moglegheiter for å redusere klimagassutslepp. Energi- og klimaplanar (med handlingsplan) er eit sentralt verkemiddel for å samordne klimaarbeidet i kommunen. Øystre Slidre har energi- og klimaplan for 2009–2013. Kommunen har opplyst at ein tek sikte på å revidere tiltaksdelen i denne planperioden. Frå andre delar av fylket har ein gode erfaringar med interkommunalt samarbeid på klimaområdet. Dei tre kommunane på Hadeland har ein felles klimapådrivar, som er pådrivar både for å utarbeide planar og gjennomføre tiltak. Med tre kommunar involverte er samarbeidet ikkje større enn at det er mogleg å forankre arbeidet i kvar enkelt kommune, noko som er avgjerande for langsiktig oppfølging av planen. Fylkesmannen oppfordrar Øystre Slidre kommune til å vurdere eit samarbeid med nabokommunar om ein felles klimapådrivar.

Naturforvaltning

Kommunane nord i Valdres gir mange dispensasjonar for motorferdsle i utmark, samanlikna med kommunane i Nord-Gudbrandsdalen (KOSTRA-rapportering). Øystre Slidre er den kommunen i fylket som gir nest flest dispensasjonar i fylket, berre Vestre Slidre ligg høgare. I 2015 var det 45 gyldige dispensasjonar for motorferdsle i utmark i kommunen. Til samanlikning hadde Lesja 4, Dovre 8 og Vågå 20 gyldige dispensasjonar for motorferdsle i 2015. Generelt er det Fylkesmannens inntrykk at omfanget av ulovleg køyring aukar med aukande tal på dispensasjonar. Med nytt kommunestyre blir kommunen difor oppmoda om å diskutere motorferdslepolitikken sin.

Av naturverdiar som Øystre Slidre må passe særleg på gjennom arealforvaltninga, kan nemnast:

1.  Landskapstypar: Stølsvidda, dei store myrområda i kommunen, rike beitetørrenger/slåtettørrenger, boreal hei og engprega ertstaningsbiotopar (vegkantar).
2.  Artar: myrhauk, trane og dobbelbekkasin, dragehovud.

Dei regionale vassforvaltningsplanane er no godkjende. Kommunane må framover vurdere korleis planane skal følgjast opp i eigen kommune. Øystre Slidre sitt arbeid med ein eigen plan for vassforvaltning og avløp er etter vårt syn ein mønstergyldig måte å implementere dei regionale vassforvaltningsplanane i kommunal verksemd.

Forureining

Beito reinseanlegg kan vise til svært gode reinseresultat for både fosfor og organisk stoff. Anlegget blir tilført mykje avløp frå fritidsbusetnad, slik at belastninga til tider går kraftig ut over det anlegget er dimensjonert for. I påska 2015 vart anlegget utsett for ekstremt stor overbelastning, og kommunen må vurdere anlegget sin kapasitet i høgsesongane. Kommunen er elles godt i gang med å kontrollere avløpsanlegg i spreidd busetnad.

Vestre Slidre

Ingen data tilgjengelig (?)

Vang

Miljømyndigheit

Generelle utfordringar: oppgåvespreiing, ressursar, kompetanse
Kommunane har ansvar og myndigheit på mange ulike miljøfelt, som arealforvaltning, vassforvaltning, forureining, framande artar, rovvilt og klima; alle tema som krev spisskompetanse. Ei undersøking blant kommunetilsette i Oppland som jobbar med miljø, viser at (sjå notat):

• Miljøarbeidet er spreidd på fleire tilsette i ulike sektorar/etatar, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgåver blir nedprioriterte / fell mellom fleire stolar.
• Halvparten brukte under 1 månadsverk pr. år på arbeid med miljøsaker. 
• For å auke kvaliteten på miljøvernarbeidet meiner over 80 % at det er viktig med meir kompetanse på nokre tema. Bortsett frå i Gjøvik og Lillehammer er det òg ein høg prosentdel som meiner at meir tid til å jobbe med sakene ville betre kvaliteten på miljøarbeidet. 

Dei mange miljøoppgåvene kommunen skal løyse, krev eit fagmiljø med variert kompetanse, og det krev samordning av miljøvernarbeidet. Samordning kan løysast gjennom ei øyremerkt stilling som miljørådgivar, noko Vang kommune ikkje har i dag. For å løyse dei ressursmessige utfordringane bør kommunen vurdere om det er mogleg å opprette interkommunale fagnettverk/stillingsressursar for somme av miljøoppgåvene, jf. neste avsnitt. Det er òg viktig at dei tilsette blir gitt rom for å delta på kompetansesamlingar og andre kompetansehevande tiltak.

Klima

Kommunane har både eit stort ansvar og store moglegheiter for å redusere klimagassutslepp. Energi- og klimaplanar (med handlingsplan) er eit sentralt verkemiddel for å samordne klimaarbeidet i kommunen. Vang kommune har ein klimaplan som er del av ein regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres frå 2010. I høyringsutkast for planstrategi 2016–2019 er «Vassmiljø, energi og klima» eitt av fire fokusområde for Vang kommune, og ein kommunedelplan for Energi og klima er planlagd utarbeidd i 2018 og 2019. Dette var ei prioritert oppgåve også i førre planstrategi, men på grunn av ressursmangel vart ikkje arbeidet sett i gang. Frå andre delar av fylket har ein gode erfaringar med interkommunalt samarbeid på klimaområdet. Dei tre kommunane på Hadeland har ein felles klimapådrivar, som er pådrivar både for å utarbeide planar og gjennomføre tiltak. Med tre kommunar involverte er samarbeidet ikkje større enn at det er mogleg å forankre arbeidet i kvar enkelt kommune, noko som er avgjerande for langsiktig oppfølging av planen. Fylkesmannen oppfordrar Vang kommune til å vurdere eit samarbeid med nabokommunar om ein felles klimapådrivar.

Naturforvaltning

Kommunane nord i Valdres gir mange dispensasjonar for motorferdsle i utmark, samanlikna med kommunane i Nord-Gudbrandsdalen (KOSTRA-rapportering). Medan til dømes Lesja hadde 4, Dovre 8 og Vågå 20 gyldige dispensasjonar for motorferdsle i 2015, var talet for Vang 32. Generelt er det Fylkesmannens inntrykk at omfanget av ulovleg køyring aukar når talet på dispensasjonar aukar. Med nytt kommunestyre blir kommunen difor oppmoda om å diskutere motorferdslepolitikken sin.

Av naturverdiar som Vang må passe særleg på gjennom arealforvaltninga, kan nemnast:

1.  Landskapstypar: store, samanhengande seterlandskap med naturbeitemarker og slåttemarker, rik berglendt mark, boreal hei og engprega erstatningsbiotopar (vegkantar)
2.  Artar: dragehovud.

Dei regionale vassforvaltningsplanane er no godkjende. Framover må kommunane vurdere korleis planane skal følgjast opp i eigen kommune.

Forureining

Kommunen har fire reinseanlegg. Anlegget på Tyinkrysset held ikkje reinsekrava (jf. utkast til kommunal planstrategi 2016–2019), men her er kommunen no i gang med å byggje eit nytt anlegg. Vang har sjølv forureiningsmyndigheit for alle avløpsanlegga i kommunen. Det er viktig at kommunen følgjer opp reinseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbetring der det trengst.