Naturvernforbundet i Innlandet er positive til planer om solkraftverk i Stor-Elvdal kommune, forutsatt at det blir tatt nødvendige hensyn til biologisk mangfold, nøkkelbiotoper, flora og fauna. Etter vår mening er konsekvensutredningen grundig utført, og våre kommentarer vil i all hovedsak støtte utredningen.

Bakgrunn

Solgrid AS søker etter energiloven § 3–1 om tillatelse til å bygge ut et solkraftverk på 7 MW i Stor-Elvdal kommune.

Bakgrunnen for at dette planområdet er valgt, er ifølge Solgrid AS:

• Arealet er allerede sterkt påvirket av trafikk, eksisterende infrastruktur og inngrep.
• De miljømessige inngrepene er minimale. – Eksisterende infrastruktur kan benyttes.
• Kort vei til nett (transformatorstasjon står på samme eiendom).
• Stort engasjement fra lokale myndigheter.
• Akseptable solforhold.

Naturmangfold og rødlistearter

• I forbindelse med konsekvensutredningen ble det gjort noen undersøkelser utenfor planområdet. Langs Kvernbekken rett oppstrøms planområdet er det funnet en flommarksskog med høye biologiske verdier (nøkkelbiotop). Rødlisteartene huldregras (NT) og rynkeskinn (NT) ble funnet. Potensialet for å finne flere rødlistearter er ifølge konsekvensutredningen stort. Myske, som er svært sjelden i regionen, ble funnet på en ny lokalitet for arten. Myskemaure ble også registrert. Skogen har mange svært grove grantrær, og mye død ved i ulike nedbrytingsfaser. Langs Gunnarsbekken som renner gjennom sørlige del for planområdet, ble det i en liten ravine funnet en gammel granskog med gode mengder av død ved.
• Rødlistearten gubbeskjegg (NT) er også funnet like utenfor planområdet. 
• Vi mener planområdets grense burde ligge i bedre avstand til nøkkelbiotopen for å unngå såkalte kanteffekter som fører til uttørking og påvirkning av skogen lenger inne i nøkkelbiotopens område. Vi tror også at det ikke kan utelukkes at rødlistearter også er å finne inne på planområdet.

Bekker og flommarksskog

• Inngrep og hogst i flommarksskogen rett vest for planområdet må unngås, også i anleggsfasen. Dette gjelder også ved hogst av et belte rundt solcellemodulene for å maksimere produksjonen.
• Kantsoner ved Kvernbekken må sikres av hensyn til naturmangfoldet, og som tiltak for å redusere erosjon og avrenning til bekken, også i anleggsfasen. Kvernbekken er gytebekk for ørret og muligens også harr fra Glomma, og bør også av den grunn få beholde kantvegetasjonen for at bekkens økologiske funksjon ikke skal forringes.
• Hensynssonen langs bekkene må heller ikke båndlegges av konstruksjoner.
• Husk: Inngrep i bekkene eller kantvegetasjonen er søknadspliktige tiltak etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (vannressursloven).

Fugl og vilt

• Anlegget er foreslått inndelt i 3 inngjerdede delområder. Vi støtter denne løsningen. Det må sikres trekkorridorer for hjortevilt og annet vilt gjennom planområdet. Det må også sikres korridorer langs vassdrag.
• Skilting av viltkryssinger ved Rv3 må sees i sammenheng med utforming av inndeling som nevnt i punktet over.
• Området uten solcellemoduler nær Kvernbekken bør bli værende uten inngjerding.
• Det bør planlegges tiltak mot kollisjon mellom fugl og anlegg/inngjerding.
• Anleggsarbeid og eventuell hogst i området må utføres utenom hekkesesongen for fugl.
• I konsekvensutredningens punkt 4.2 (Naturmangfold) er det kort nevnt at planområdet overlapper med forvaltningsområdet for gaupe. Det påstås allikevel at planområdet har liten betydning for de fire store rovdyrene. Vi forutsetter at tiltakets mulige negative konsekvenser for gaupe er tilstrekkelig utredet.

Klimautslipp

• Skogens karbonbindende funksjon vil gå tapt når skogen hogges og bruken av arealet endres. For å sikre en så god klimaeffekt som mulig, kan det satses på opparbeidelse av slåttemark eller beitemark i kombinasjon med solkraftproduksjonen. Dette kan 3 samtidig være et tiltak for å bedre det biologiske mangfoldet på anleggsområdet og omkringliggende områder. Vi forutsetter at det brukes lokalt tilpassede engsorter. I konsekvensutredningen står det at «Slåttemark er en naturtype som er så godt som forsvunnet fra Sør-Østerdalen». Tilrettelegging for denne naturtypen i kombinasjon med solkraftproduksjon kan etter vår mening være med på å legitimere arealbruksendringen.
• I konsekvensutredningens punkt 5.6 (Klimagassutslipp og lagring) skisseres det at klimagevinsten ved tiltaket avhenger av om elektrisiteten fra solkraftverket skal selges på det norske eller det europeiske markedet. Det er noe uklart om det planlagte solkraftverket vil ha en entydig positiv effekt på totale klimagassutslipp.

Omregulering av LNF-område

• Planområdet er nå LNF-område. Det må enten gis dispensasjon basert på konsesjonsvedtak etter energiloven., eller arealplanen må endres. Stor-Elvdal kommune har nylig gjennomført en konsekvensutredning på deler av «Furuseth-moen» nord for planområdet, med hensikt å omregulere LNF-området til næringsformål i den nye kommuneplanen. Vi ber om at respektive planer for delområdene og det helhetlige hensynet til naturmangfold blir sett under ett når spørsmålet om omregulering skal behandles.

Oppsummering

Vi forventer at funnene i konsekvensutredningen blir fulgt opp, og ser fram til å følge med på prosjektet videre.
 

Med hilsen
Naturvernforbundet i Innlandet
v/ leder Ole Midthun