Varer og tjenester som naturen gir oss gratis, er i realiteten verdt milliarder av kroner årlig. Velfungerende naturområder og økosystemer renser vann og luft, gir oss mat og medisiner, binder karbon og hindrer erosjon. Eksemplene på økosystemtjenester som naturen gir er mange flere enn dette.

– Selv om vi er helt avhengige av de varene og tjenestene som naturen leverer, er slike tjenester lite synlige når det tas beslutninger som påvirker naturen. Trondheimskonferansen skal diskutere hvordan dette kan endres, sier konferansens leder, Ivar Baste i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Store verdier

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell under åpningen av Trondheimskonferansen.
© Direktoratet for naturforvaltning

Det jobbes både internasjonalt og i Norge med å synliggjøre verdien av økosystemtjenester. Internasjonalt har studien «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» presentert regnestykker som viser verdien av natur.

TEEB viser for eksempel at verdien av korallrevene i verden er opp mot 170 milliarder amerikanske dollar i året blant annet ved at korallrevene beskytter kystområder mot vær og vind og gir gode oppvekstvilkår for fisk. TEEB har anslått at en halv milliard mennesker, og mer enn en fjerdedel av alle fiskeslag i havet, er avhengige av de tjenestene som korallrevene gir.

I Norge jobber et offentlig utvalg med å se på verdien av økosystemtjenester her til lands. Utvalget skal levere sin rapport til høsten.

– Trondheimskonferansen vil ikke konkret jobbe med hva naturen er verdt, men derimot hvordan disse verdiene kan bli mer synlige i politikk og økonomi. Målet er å gi råd til internasjonale prosesser om hvordan vi kan synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av intakte økosystemer, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forringelse av natur, sier Ivar Baste.

Naturkapital går tapt

Tapet av naturmangfold er regnet som en av de store utfordringene i verden i dag. Siden den første Trondheimskonferansen i 1993 er innsatsen for å ta vare på naturmangfoldet økt, men samtidig har presset på jorda og naturressursene økt kraftig. Dette har skjedd i takt med en befolkningsvekst på 25 prosent, vekst i den globale økonomien på 75 prosent og en tredobling av verdenshandelen. Slike faktorer er drivere for tapet av biologisk mangfold globalt.

– Under årets Trondheimskonferanse legger vi ikke først og fremst opp til å forstå hvorfor tapet av naturmangfold skjer, men derimot å jobbe for å gjøre naturkapitalen både synlig og viktig i internasjonale prosesser. Derfor har vi invitert en spennende blanding av folk med ulik fagkompetanse til konferansen. Her er både biologer og økonomer samlet for å diskutere på en felles arena, sier Ivar Baste.

Årets Trondheimskonferansen er den sjuende i rekken siden den første konferansen i 1993. Årets konferanse samler 350 deltakere fra rundt 100 land. Deltakerne er forskere, naturforvaltere, departementsansatte og andre eksperter. Konferansen i Trondheim vil inneholde en veksling mellom plenumsforedrag, tematiske foredrag som kjøres parallelt og diskusjoner i mindre grupper.

Konferansen varer fra 27. – 31. mai og arrangeres av den norske regjeringen i samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP), konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), FNs matvareorganisasjon (FAO), FNs utviklingsprogram (UNDP) og Verdensbanken.

Artikkelen er hentet fra nettsida til Direktoratet for naturforvaltning