Bærekraft og arealinngrep

Øystre Slidre kommune har bedt om kommentarer og innspill til arealdelen i det nye planprogrammet. Et ord som går igjen, er bærekraft og må oppfattes som det: bærekraft i rette betydningen. Jeg tok meg tid til å lese meg opp på hva bærekraft handler om og har etter hvert kommet til at ordet brukes til både pass og upass.

Ikke bare i det nevnte utkastet til kommuneplan – det går igjen i mange sammenhenger. Når f.eks. SAS sier at de satser på fly med et litt lavere forbruk av drivstoff og mindre utslipp, så kaller de det for bærekraftige tiltak. Tiltakene er absolutt prisverdige, men bærekraftig?

I en kronikk skrevet av tre mastergradsstudenter og med overskriften «Alle snakker om bærekraft, men ingen snakker om hva det betyr», avklarer de noen sider ved begrepet.

Begrepet “bærekraft” ble lansert i Brundtlandskommisjonens rapport «Vår felles framtid» i 1987. Her defineres bærekraftig utvikling som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Under toppmøtet “World Summit on Social Development” i 1995 ble det i forståelsen av bærekraft lagt vekt på at “økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig”.

Likestillingen av disse tre dimensjonene er i senere tid blitt kritisert. Blant annet av Bob Giddings, som i 2002 foreslo en ny modell for bærekraftig utvikling. Der miljø, samfunn og økonomi tidligere har vært sidestilte, blir miljø i den nye modellen sett på som en forutsetning for samfunn, og samfunn en forutsetning for økonomi. I dag kan det se ut til at Giddings’ modell er snudd på hodet, og at økonomi nå forstås som en forutsetning for samfunn og miljø.

Kronikkforfatterne skriver videre: «Professor i økonomi ved UiO, Karl Ove Moene, har uttalt at begrepet har mistet sitt helhetlige perspektiv. Ifølge Moene snakker vi om bærekraften til isolerte enkeltfaktorer, og resultatet blir at “vi tilsynelatende tar opp viktige globale problemer med honnørord som nå i praksis ikke betyr noe annet enn at vi må redusere kostnadene og øke inntektene.” Forskere i CICERO har videre stilt spørsmål ved om økonomi bør tas ut av bærekraftbegrepet fordi det i stor grad tar fra oss muligheten til å sette grenser for vekst og ressursutnyttelse: “Økonomisk vekst er brakt inn for å gjøre bærekraftbegrepet spiselig. Og det har det blitt. Ingen skal tape på omleggingen til et mer bærekraftig samfunn, alle skal vinne”.

De avslutter sin kronikk med: «Bedrifter og institusjoner bør revurdere sin bruk av bærekraft som et redskap for grønnvasking og god PR, og som forbrukere bør vi alle bli mer kritiske til hva slags betydning som faktisk legges i dette ordet. Kun ved å vite hva vi faktisk mener når vi snakker om bærekraft, kan vi håpe på å oppnå de ambisjonene begrepet innebærer».

I FN’s rapport Bærekraftig utvikling er det definert 17 mål for å oppnå bærekraft. Vårt forbruk er grunnlaget for begrepet «økologisk fotavtrykk. Forbruket/fotavtrykket måles i arealenheter, dvs. det areal som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Indikatoren tar utgangspunkt i at alle mennesker på jorda har en tilmålt mengde ”plass” eller ressurser til rådighet. I 2014 var dette arealet på 1,69 hektar per person. I FNs bærekraftmål nr. 12 viser man hvor stort det økologiske fotavtrykket er i de forskjellig land. Qatar skårer høyest: 14,7 hektar. Eritrea lavest: 0,5 hektar. Norge 5,8 hektar. De fleste land i verden skårer høyere enn det som regnes som bærekraftig i en slik modell. Om alle land i verden hadde et fotavtrykk som Norge, måtte jorda være 3,5 ganger så stor. Om folk i Eritrea skal kunne heve sitt forbruk noe, dvs. heve levestandarden, må i hvert fall folk i Qatar senke sitt forbruk. Men også resten av den rike verden må redusere sitt økologiske fotavtrykk betraktelig. Hvis ikke kan det tenkes at folk i Eritrea skaffer seg en énveis billett til den rike verden.

En del mennesker som er negative til miljøengasjerte innspill, vil ha det til at vi som er miljøengasjert ønsker oss tilbake til steinalderen. Men det er jo akkurat det vi absolutt ikke vil.