Klima og miljøkrisen

Boka handler om hva som forårsaker en av vår tids største utfordringer – klima og miljøkrisen – og tar opp hva vi kan gjøre for å skape en bærekraftig framtid. Boka er ment å gi innsikt i økologisk og institusjonell økonomi. Med det som utgangspunkt er det også en beretning om hvordan (ny-)klassiske økonomiske teorier kan være en viktig årsak til den nevnte klima- og miljøkrisen.

Naturgrunnlaget

I forordet skriver forfatteren om «nysgjerrig og urolig undring» da han fulgte med i sitt første kurs i det som ble kalt sosialøkonomi. De ulike modellene og tankemåtene som ble presentert manglet et for forfatteren viktig tema: naturgrunnlaget. «De elegante bytteskjemaene opererte som om økonomien var skilt fra naturen». Dette var på 70-tallet.

Nyklassisk økonomi

Fortsatt handler mye av vår økonomi om (ny-)klassiske tankemodeller, hvor vekst har en sentral plass, koblet opp mot markeder som fungerer best når de styres av kun interne interesser. Eksterne forhold som, f.eks. forurensing, klimaendringer og sosiale utfordringer, holdes helst adskilt fra den argumentasjonen for en mest mulig liberal næringspolitikk og et velfungerende marked.

Årsaker

Boka er spesielt interessant når en forsøker å forstå hva som er den egentlige årsaken til nevnte klima- og miljøkrise. Og hvem som har størst ansvar for at dette skjer. Er det enkeltmennesket som må ta seg sammen og redusere sitt forbruk? Er det politikerne som legger til rette for fortsatt vekst, med utgangspunkt i en økonomisk modell som ikke tar hensyn til nevnte eksternaliteter. Eller er det markedsaktørene og finanssektoren som på en fiffig måte klarer å overbevise både oss enkeltmennesker og politikerne om at denne veksten er helt nødvendig for å skape «gode liv» og et velfungerende velferdssamfunn.

Eksternaliteter

Jeg gjorde et søk på ordet eksternaliteter og fant en artikkel i «Politisk ordbok», av Civita, den liberale tankesmien. Den skriver innledningsvis «Hva er eksternaliteter?» og forklarer det slik:

«De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til når du tar dine valg. Som eksempel: Når jeg flyr, bidrar jeg til forurensning for alle andre. Det er ikke sikkert jeg tar hensyn til denne forurensningen når jeg vurderer om jeg skal reise eller ikke. Hvis jeg tok slike hensyn, fløy jeg kanskje litt mindre. Hvis flyeksosen gikk rett inn i kabinen, slik at de reisende fikk all forurensningen selv, ville jeg nok ikke flydd i det hele tatt.» Tankevekkende…

Bærekraft i kommunale planer

Ordet bærekraft går igjen i mange kommunale planer. Det skal være en slags garanti for at de har til hensikt å løse klima- og miljøproblemene. Men tapt natur er på sikt ikke bærekraftig. Og da kan ikke vekstfilosofien som preger den klassiske økonomilæren får lov til å prege kommunalt tankesett, slik det oppleves bl.a. i saker som fører til store arealinngrep.

La dette være en oppfordring til både politikerne og fagøkonomer i kommunene om å skaffe seg boka. Som handler om bærekraftig økonomi. Som tar hensyn til eksternaliteter.