Detaljreguleringsplan for Høgåsen Nedre i Ringebu kommune

Det planlegges 31 nye hyttetomter nær eksisterende fritidsbebyggelse på Venabygdsfjellet. Vi har sendt våre innspill til Ringebu kommune. Høringsfristen var 21.01.2022.

Bakgrunn

Planområdet Høgåsen Nedre planlegges bebygd med 31 nye hyttetomter for frittliggende fritidsbebyggelse. Arealet ligger i direkte tilknytning til eksisterende hyttefelt og er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel.

Naturvernforbundet i Innlandet har følgende innspill til detaljreguleringsplanen.

Naturvernforbundets utgangspunkt

Hyttebygging bidrar til stort arealforbruk i Norge, også i Ringebu kommune og på Venabygdsfjellet. Arealinngrep er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Nye hyttefelt er en varig og vanskelig reverserbar forstyrrelse av et naturområde. Flere og større hytter med økt komfort genererer flere folk og mer ferdsel. I tillegg har bruken av fritidsboliger endret seg. Med utstyr som terrengsykler og elsykler utvides aktivitetsradiusen, og belastningen på sårbar natur blir større. På Venabygdsfjellet medfører hyttebygging ytterligere press på Rondanes villrein.

I fjellet er det i tillegg særlig viktig å unngå inngrep i myr og våtmark, både av hensyn til naturmangfold og karbonlagring.

I lys av dette ønsker ikke Naturvernforbundet ytterligere hytteutbygging på Venabygdsfjellet.

Villrein

En årsak til at fylkesmannen, nå statsforvalteren, i sin tid stoppet storstilt utbygging på Venabygdsfjellet, var hensynet til villreinstammen. Fylkesmannen mente at flere hytter i området ville medføre større aktivitet og mer trafikk, og dermed større press på områdene lenger inn på fjellet som brukes av villreinen. Erfaringen er at mange i større og større grad bruker bilen inn i fjellet for fotturer og andre aktiviteter.

De siste årene har det skjedd store endinger i fjellet. Mange flere hytter har fått brøytet vintervei. Flere og flere hytter oppgraderes med strøm, vann og avløp. Økt komfort på hytter medfører økt bruk. Mange av de oppgraderte hyttene ligger også lenger inn på fjellet og dermed nærmere villreinens områder. Forutsetningen for det totale antall hytter på fjellet og bruken av disse, er dermed kraftig forandret. Når vi vet at villreinens arealbruk er halvert siste 60 år, og villreinstammen er delt i tre delbestander, kan det ikke være tvil om at hyttebyggingen må bremses. Her må kommunene kjenne sitt ansvar.

Myr og våt fjellmark

Planforslaget sier at det ikke er registrert verken grunn eller dyp myr inne i planområdet, men at det i overkant av det planlagte utbyggingsområdet finnes et større område bestående av torv og myr. Det sies videre at framtidig utbygging ikke vil berøre myrområdet.

Plankartene viser imidlertid at noen av tomtene og veien vil ligge svært nær, om ikke delvis på, myrområdet. Graving og drenering i planområdet vil påvirke balansen i myra. Det er observert et rikt dyreliv på denne myra, blant annet storfuglleik.

Vi vil minne om de økologiske og klimamessige farene ved inngrep i og bit for bit-nedbygging av myr. Når det gjøres inngrep i myr, slippes det ut store mengder CO₂ og metan. Samtidig svekkes naturens evne til å binde karbon i framtida. Myra har lagret karbon så lenge den har eksistert. Man regner med at en myrdybde på 1 meter representerer lagring av karbon i 1000 år. En 10 meter dyp myr har altså lagret karbon siden istiden. I tillegg har myr flere andre viktige funksjoner. Den er en effektiv flomdemper og den renser vann. Den er også levested for mange planter og dyr, og rasteplass for trekkfugler.

Naturvernforbundet mener, dersom det i hele tatt skal detaljreguleres for ytterligere hytteutbygging i dette området, at det bør gjennomføres en befaring hvor en kritisk vurderer opprinnelig avsatt areal og tilpasser detaljreguleringen for å unngå denne problematikken. Naturvernforbundet vil gjerne være med på en slik befaring.

Lysforurensning

På Venabygdsfjellet, som i fjellområder i landet for øvrig, har lysforurensning blitt et betydelig problem. Lysforurensning er uønsket og unødvendig lys. Slik forurensning har en negativ effekt på mange arter, både planter og dyr, og påvirker også vår egen helse. I tillegg er lysforurensning sløsing med ressurser.

Ringebu kommune har ved utarbeidelse av arealplaner og reguleringsplaner mulighet for å vurdere reguleringsbestemmelser for bruk av lys i fjellet.

Oppsummering

Kommunen er i en detaljreguleringsprosess pliktige til å ta innover seg ny kunnskap som har kommet til etter at aktuell arealplan ble vedtatt. Kommunen må tilpasse reelt utbyggingsareal og -tempo til slik ny kunnskap. Aktuell klimaforskning viser med større og større tydelighet viktigheten av å la myr og våtmark stå urørt. NINAs rapport Karbonlagre i norske økosystemer (2020) slår fast følgende: «Den største trusselen for myr i Norge er drenering. I tillegg kommer nedbygging og uttak av torv. Det er nødvendig å bevare den høye vannstanden i våtmark for å opprettholde karbonlageret.» 

På samme måte viser forskningsrapporter at ansvarsarten villrein er under større og større press på grunn av arealbeslag og forstyrrelser, også i Rondane. Forskerne mener at området villreinen lever i er halvert siden Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962.

Naturvernforbundet i Innlandet ønsker at alle planer for ny utbygging i fjellet vurderes ut ifra helhetlige og overordnede prinsipper for ivaretakelse av naturmangfold og klima. I tilfellet Rondane krever dette i større grad et samarbeid og samkjøring mellom de ulike forvaltningsmyndigheter som er involvert. Det dreier seg om Miljødirektoratets og Nasjonalparkstyrets arbeid etter verneforskrift, Innlandet fylkeskommune gjennom regional plan for Rondane og Sølnkletten, og kommunene, som må evne å se at de gjennom sin areal- og besøksforvaltning har et stort ansvar for en helhetlig forvaltning av dette sårbare fjellområdet.


Med vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Innlandet
v/ leder Ole Midthun