Dialogmøte om bærekraft

Dialogmøte om reiseliv, hytter, skog og energi i et bærekraft perspektiv.

Sammendrag av samtalene

Til sammen var det 20 deltakere i møtet, inkludert de inviterte politikerne. Referatet er basert på tilbakemelding fra tre «sekretærer».

Reiseliv og hytter

  • Ingen nye areal må takast i bruk, alternativet kan vera ei viss fortetting. Statleg overstyring bør kanskje til, meir enn no. Kor mange hytter treng vi i landet, eigentleg?
  • Kvifor er det så vanskeleg å få til forbod mot bygging el. anna bruk av myr? Altfor mykje famling.
  • «Slutt på bilkjøring til hytta!» 
  • Hedalen, tilbringertjeneste – bestille taxi etter strl. og behov til hytta
  • belastning på de lokale tjenestene
  • helse i å ha hytte, gevinst for samfunnet
  • «hva er Valdres uten hyttefolket»
  • Økende tilbud på utleiehytter (ref. Finn.no)
  • redusere beskatningen på utleie av fritidsboliger
  • spredning av ferieukene som igjen kan/vil føre til mindre belastning på natur/miljø/lokalsamfunn
  • -Utfordre hvordan hyttebygging og reiseliv drives ifht bærekraft
  • Bærekraft betyr endring i hvordan hytter bygges
  • Politikere flest er kun opptatt av vekst i arbeidsplasser
  • Må sikre andre verdier enn økonomiske
  • Utfra natur og klima er det nødvendig å endre samfunnskurs for reiseliv
  • Hyttebygging har for lite samfunnsnytte opp mot å bruke snekkere til isolering og vedlikehold av eksisterende bygninger

Skog:

  • Vi bør arbeide for redusert bruk av skogsmaskiner, spesielt i sårbare område.
  • Bør arbeide for meir skogvern. Vi ser i blant at gammal skog tilfeldigvis blir oppdaga i skog der det er planlagt avvirking.
  • Vi har ikkje eit godt og grundig nok system for å oppdage el. kartlegge sårbar skog. Det er viktig at turfolk følger med!
  • – vern av skog er bra, men hogg når du kan hogge. Tidspkt og økonomi
  • – fristende å hogge mer når en har maskinen i skogen
  • Disse pkt går i hverandre.. kostbart å leie inn hogsmaskin og derfor må naturmangfoldet vike tilfordel for tømmerpriser. 
  • Som sagt litt vagt dette temaet 
  • vi må jobbe mer med å få politikerne enda tydeligere på hva de mener om bærekraftig skogbruk lokalt
  • Når AP skriver i programmet sitt; «Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk» så opplevde jeg at det ikke kom fram i denne dialogen
  • Øke verdiskapning på lokale ressurser
  • Skogvern nødvendig for å redde arter
  • Flatehogst reduserer mangfold i skog
  • Mest co2-opptak; verne skog eller hogge og plante skog?
  • All hogst tar livet av arter
  • Mer plukkhogst og naturlig forynging er viktig

Energi:

  • Alle» seier stadig at vi treng meir energi, behovet vil auke raskt dei nærmaste åra. Men kvifor treng vi stadig meir? Einaste legitime grunn er overgang til grøn energi i staden for svart (olje og gass). Det bør kunne dekkast inn med renovering av eksisterende kraftverk og mykje meir solcellepanel (f.eks. på låvetak). Vindturbinar er lite populært og lite naturvennleg, det vil vi ikkje ha meir av.
  • Billeg straum (50 øre/kWh) er eit populistisk valkamputspel av Ap, det er lite gjennomtenkt og iallfall ikkje utgreidd. Vil få store negative følgjer for å utvikle alternativ varme: Meir bruk av varmepumper, jordvarme, tilleggsisolasjon av hus osv.
  • I det store bildet må vi spørja oss: Kvifor treng vi stadig meir energi? Er vi ikkje rike nok? Vi har verdas høgaste levestandard, folketalet er i ferd med å flate ut og vil etter kvart gå ned. Alt i dag ser vi eit vanvitig sløseri og overforbruk av elektrisk straum, som vi må finne tiltak mot.
  • Atomkraft? Tja, den skal vera både trygg og rein i bruk, seier ekspertane. Vi trur likevel at dette er lite populært ute blant folk. Uansett er det uvisst kor trygt alt er med leiting og gruvedrift etter uran, og med transport og lagring av radioaktivt avfall etc. Treng vi det eigentleg?
  • forbruket totalt må ned
  • Grunnleggende med et generasjonsperspektiv med bruk av fornybar energi
  • Atomenergi aktuelt, men utfordrende ved lagring av avfall
  • Europeisk strømsamarbeid er viktig
  • Viktig å prioritere bruk av strøm til samfunnsnytte, beredskap og våpenproduksjon