Fra: Supplering av Verneplan av vassdrag, 12-2002 – Høringsdokument

012/23 Vinda (Vassdragsnr. 012.LBZ)

Fylke(r): Oppland

Kommune(r): Øystre Slidre

Kartblad N50: 1617 I, 1617 II, 1717 III

Nedbørfelt: 292,3 km2

Toppunkt-utløpspunkt: 1686 – 480 moh.

Skoggrense: 1000 – 1100 moh.

Marin grense: Hele feltet ligger over

Naturgeografisk region: 33b: Forfjellsregion med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon,

underregion; Buskerud og Opplands barskoger

35d: Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden, underregion;

Jotunheimen

Landskapsregion: 11: Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud

14: Fjellskogen i Sør-Norge

Urørt natur: >5 km: 0 %, 3-5 km: 1 %, 1-3 km: 24 %

SP-kategori/-gruppe: I/3, II/10, I/3, II/9

Verneplanstatus: Vurdert i VP IV (objekt 012/23)

Nasjonale laksevassdrag: –

Generell beskrivelse

Vassdraget ligger nord i Valdres, i Øystre Slidre. Området ligger opp mot fjellområdene sør

for Vinstervatn og har utløp i sørenden av Heggefjorden. Klimaet er kjølig subkontinentalt.

Årsnedbøren er 500-800 mm, spesifikk avrenning 15,96 l/s/km2 og middeltilsiget 4,66 m3/s.

Vassdraget, som er rikt på større vann, består av to hovedgreiner. Javnåni drenerer de nordnordvestlige

områdene, mens Yddeåni drenerer områdene i øst. Høyeste topp i nord er

Skaget (1686 moh.). Yddeåni utgjør hoveddelen av vassdraget med et samlet areal på 175

km2 før utløp i søre Vindin. Denne greinen har sine kilder i flere småvann i øst og nord.

Kjølaåni renner til Yddin (854 moh.) som er feltets nest største vann. Et vannrikt område i

sørøst drenerer også til Yddin. Her ligger Øyangen, Røyri, Vangsjøen og Rennsennvatnet

(alle 931 – 911 moh.). Yddeåni forbinder Yddin med søre Vindin. Javnåni har sitt utspring i

feltets største vann, det 2,5 km2 Olevatnet (981 moh.) som ligger helt nord i feltet, rett sør

for vannskillet mot Vinstri. Herfra renner Oleåni til Javnin

(854 moh.) og videre som Javnåni mot sørøst via midtre Vindin til søre Vindin (720 moh.).

Her slutter Javnåni seg til Yddeåni. Fra søre Vindin har Vinda et fall på 230 m over en

strekning på 5 km til utløp.

Olevatn og Søre Vindin er utnyttet som drikkevannskilde, og det er tillatelse til tapping. I

forbindelse med anlegget i Olevatn er det utført en del gravearbeid. Mindre massetak knyttet

til vedlikehold av vei er synlige inngrep, men berører i liten grad selve elva. Et omfattende

seterveinett går inn i feltet fra sørvest og forgreines ut til et uvanlig stort antall setergrender.

En følge av seterveiene har vært en omfattende hyttebygging inn mot statsallmenningen. Et

nytt hyttefelt er også etablert. Hyttene ligger stort sett i skog, men der hyttene er satt opp i

tilknytning til de allerede etablerte setermiljøene, blir inngrepet mer synlig.

Størstedelen av feltet ligger innenfor LNF-område sone 1 med generelt bygge- og

anleggsforbud. Nord for Yddin er det utlagt et område hvor det særlig vil bli ført en

restriktiv holdning i forhold til natur-kvalitetene. Et stort antall eksisterende og framtidige

70

hytteområder ligger innenfor feltet, de største er lokalisert omkring Vangsjøen – Røyri –

Øyanden og Javnlie. Olevatnet og Søre Vindin, begge med tilliggende nedbørfelt, er utlagt

som nedslagsfelt for vannforsyning. Et planlagt område innenfor feltet er utlagt til

alpinanlegg. En liten del av feltet sørvest for Olevatn inngår i kommunedelplan for Beito –

Beitostølen – Garli, som er under revisjon.

Ingen områder er vernet etter naturvernloven.

Målinger av vannkvalitetsdata fra Nordre og Søre Kjølen, nordøst i feltet viser en pH på 6,5

– 6,9. Innholdet av Ca-ioner er lavt.

Geologisk mangfold

Vindavassdraget ligger på grensen mellom de to skyvedekkene Fortun/Vangsdekket og

Jotun/Valdresdekkekomplekset. Bergartene er sterkt tektonisk påvirket både i form av

overskyvninger og folding. Bergartene består primært av fyllitt samt kvartsitt og

kvartsskifer. Disse finnes i nordvestre del av vassdraget og ved, og vest for, elva mot Javnin.

Fyllitt og kvartsitt/kvartsskifer finnes ved Vangsjøen sør for Yddin. En skyveforkastning

som skiller Fortun/Vangsdekket fra Jotun/Valdresdekke-komplekset, finnes i hele den østre

delen av vassdraget. Det er funnet fossiler i Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekkekomplekset

ved Mellene i Østre Slidre.Nedbørfeltet inneholder tykke moreneavsetninger og

svært store myrarealer. Det finnes flere partier med velutviklede morenerygger,

rogenmorener og eskere. I nedre del av feltet er det breelvavsetninger.

Middels verneverdi **

Biologisk mangfold

Vassdraget er rikt på forskjellige ferskvannslokaliteter. Vannene er fordelt både over og

under tregrensen. Også med hensyn til krepsdyr, bunndyr og fisk synes vassdraget å være

variert. Bunndyrfaunaen i elvene er dominert av døgnfluer og det er påvist i alt 10 arter.

Ørret, abbor, ørekyt og røye finnes i vassdraget. Selv om røye er registrert i bare ett av

vannene, må fiskebestanden karakteriseres som typisk for regionen. Produksjonen er

generelt god, men i enkelte vann er gyteforholdene for ørret for god i forhold til

næringstilgangen. Vinda er et egnet typevassdrag innenfor Begnas nedbørfelt, som fra før

er sterkt berørt av kraftutbygging. Referanseverdien er mindre da feltet er influert av

betydelig menneskelig aktivitet. Selve vannstrengen er imidlertid lite påvirket.

Nedbørfeltet domineres av fattige barskog-, fjellbjørkeskog- og myrtyper og fattig lavalpin

vegetasjon. Mindre områder har også rikere utforminger av tilsvarende typer. Mangfoldet er

relativt stort. De geologiske forholdene sannsynliggjør forekomst av sjelden flora og

vegetasjon. Et myrkompleks er inntatt i fylkets verneplan for myr. Fjellskogbeltet og de

alpine områdene synes relativt urørte, mens barskogsområdene er intensivt drevet. Ved

vurdering av regional representativitet er bl.a. områdets mangfold vektlagt.

Kulturinngrepene reduserer i noen grad Vindas verdi som referansevassdrag. Mangfold,

relativt god tilgjengelighet og større, relativt urørte arealer, gjør feltet

vitenskapelig/pedagogisk interessant.

Nedbørfeltet har svært mange arter av våtmarksfugler. Alle gruppene er representert, særlig

er forekomsten av vadefugler nesten komplett i forhold til det som er kjent i regionen.

Vanligvis fåtallige arter som storlom og trane hekker med flere par, og flere av artene må

sies å være sjeldne. Pattedyrfaunaen skiller seg trolig lite fra tilgrensende områder.

Rødlistede arter som hekker eller trolig hekker i området er smålom, bergand, svartand,

myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin.

Stor verneverdi ***

71

Landskapsbilde

Landskapet har et relieff som varierer fra rolig kupert til nesten flatt. De lavereliggende

områdene har avrundete høyder og åser, vierkledde flater og åpne myrarealer. Feltet

avgrenses i nord av en karakteristisk lavfjellsrekke. I sør ruver Rundemellen (1345 moh.)

og i øst trer Synshaugen (1085 moh.) og Snauehøgdi (1058 moh.) fram fra det slette

viddepartiet under.

Vassdraget danner et uryddig mønster med flere store og middelstore vann med holmer og

skjær. Strandlinjen er for det meste ujevn, og med flere lokale idyller. Elvene bukter seg

fram i det slake terrenget, uten noen klar dreneringsretning, men understreker det vekslende

småskalalandskapet som er særlig karakteristisk for sørlige deler.

Granskogen dominerer lavereliggende deler, mens fjellbjørka tar over mot skoggrensa. Store

deler av vegetasjonen er beitepåvirket. Vier, einer, lyng og myr utgjør hovedelementene

over skoggrensa.

Ca. 100 setre er fremdeles i aktiv bruk, og dyr på beite eller i inngjerding setter et preg på

hele landskapet. Flere setergrender er i god stand og fremstår med høy autentisitet. I øst- og

nordlige deler av nedbørfeltet er dette miljøet særlig intakt. Her finnes et tradisjonsrikt

kulturlandskap med velholdte setergrender, beiteland, kyr, geiter, lukt og lyd.

Hyttebebyggelsen er stort sett lokalisert til skogbandet i vestlige deler av nedbørfeltet, og er

delvis skjult av vegetasjonen sommerstid. Setergrendene og hyttene er knyttet sammen av et

omfattende veinett.

Stor verneverdi ***

Friluftsliv

Hele nedbørfeltet inngår som en vestlig del av et større friluftslivsområde som strekker seg

nord- og østover og favner henholdsvis Jotunheimen og Gausdal vestfjell. Det er flere

muligheter for bevertning og overnatting. Området er lett tilgjengelig med bil innover på

seterveiene. Vinterstid brøytes disse veiene et godt stykke innover fjellet og tilrettelegger for

utfart gjennom hele året. Nordlige deler berøres av Turistforeningens løypenett som binder

Gausdal vestfjell sammen med Øystre Slidre/Jotunheimen. DNTs selvbetjeningshytte

Storeskag ligger like utenfor nedbørfeltet i nordøst.

Det er tilrettelagt for friluftslivet ved gapahuker, anlagt badeplasser og satt ut bord og

benker samt informasjonstavler. Nærmere 1000 hytter ligger i feltet. Hele feltet er mye

brukt til tradisjonelt friluftsliv. Mye av bruken skjer med utgangspunkt i de mange hyttene

som finnes innenfor feltet, men også tilreisende på dagsbesøk benytter området sommer og

vinter.

Det er salg av kort for fiske og småviltjakt innenfor statsallmenningen. Elgjakta er i

hovedsak forbeholdt lokale jaktlag og grunneiere selv om unntak finnes.

Stor verdi ***

Kulturmiljø

Robøle ble trolig ryddet i jernalderen. Vassdraget var ellers utmarksområde for

jernalderbosettingen i Hegge og Rogne. Hele Robølebygda lå øde etter svartedauen. Her

finnes det eksempler på middelaldergårder som bare ble tatt opp igjen en kort periode i

nyere tid som husmannsplasser. Stedsnavn og mange funn av jernvinneanlegg i

seterstrøkene viser jernproduksjonens betydning. Jern var en viktig handelsvare og var en av

årsakene til den omfattende jernalderbosettingen i Valdresbygdene. «Valdresjern» var

berømt i middelalderen. Tre gravfelt viser at utmarksressursene ga grunnlag for fast

bosetting i dagens stølsområder.

72

I Robølebygda er det tradisjonell gårdsbebyggelse på de større, gamle gårdene. I en

særstilling står tunet på Nerigard Robøle, Øystre Slidres eneste fredete gårdstun med 8

bygninger, typiske for distriktet. På 1700- og 1800- tallet ble det skilt ut en rekke

husmannsplasser i Robølebygda og mange ble seinere selvstendige bruk. I 1930- åra foregikk

en del bureising. Bebyggelse fra disse to ekspansjonsperiodene utgjør karakteristiske innslag i

området. Ved Vinda ligger rester etter flere vassdrevne anlegg. Vassdraget omfatter i alt over

45 støler og stølsgrender, mange i kontinuerlig drift fram til i dag. Stølsbebyggelsen er typisk

for Valdres med mange panelte, rødmalte stølshus fra dette århundre, men også eldre, lafta hus.

Det finnes rester etter kull- og tjærebrenning i området.

Det er svært store kulturminneinteresser langs vassdraget. Vassdraget er rikt på kulturminner

som har et stort kunnskapspotensial for belysning av utmarksbruk, særlig jernutvinning og

stølsdrift, fra jernalderen til nyere tid. Kulturminnene i Robølebygda gjenspeiler viktige faser i

bosettingshistorien. Gravfeltene i fjellet er sjeldne. Stølene er i stor grad lokalisert ved elver og

vann.

Meget stor verneverdi ****

Samiske interesser

Det er ikke registrert samiske interesser tilknyttet nedbørfeltet.

Landbruk

Nedbørfeltet består av store fjellområder og slake lisider med næringsrik jord og gode

beiteavlinger. Det er en stor og aktiv seterdrift i området. Det er registret 28 stølsgrender

med til sammen 128 støler i drift, mange av dem med tradisjonell seterdrift. Det finnes ca.

45 000 daa dyrkbar mark og 2 000 daa er dyrket. Området har betydelig skogproduksjon.

Stor verdi *** (Verneplan IV)

Kraftpotensial

Kraftressursene i Vinda kan utnyttes ved å bygge ut fallet mellom Søre Vindin og

Heggefjorden i Vindin kraftverk. Uten reguleringsmagasin gir dette en midlere

årsproduksjon på 51 GWh relativt billig kraft. Alternativet (Alt. A) er i Samlet plan plassert

i kategori I (3). Alternativ A1 med regulering i Vindin gir en midlere årsproduksjon på 69

GWh plassert i kategori II (10) i Samlet plan.

Alternativt kan vassdraget bygges ut mot Øyangen hvor Ukshovd kraftverk bygges, og føres

videre mot Lomen kraftverk i Vestre Slidre. Ved alternativ B1som i Samlet plan er plassert i

kategori I (3), vil produksjonen bli 90 GWh midlere årsproduksjon billig kraft, forutsatt

regulering av Vindin. Alternativ B med ytterligere regulering av Vindinvatnene vil gi en

midlere årsproduksjon på 114 GWh. Dette alternativet er i Samlet plan plassert i kategori II

(9).

Styringsgruppens vurdering

Verdien ligger i et variert landskap med vannsystemet som et viktig element. Feltet er svært

mye brukt i friluftssammenheng og har store kulturminneinteresser. Styringsgruppen

foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen.