Prosjektet bryter med rekke nasjonale lover, forskrifter, miljø- og samferdselsmålsetninger, samt internasjonale avtaler Norge har underskrevet.  Utbyggingen vil også forsinke satsningen på jernbane og annen miljøvennlig samferdsel ytterligere. Prosjektet legger opp til en kraftig økning i veitransport.  Anleggsfasen som vil gå over mange år, vil også føre til økte utslipp og store arealbeslag.

Nasjonalt har personbilbruken blitt femdoblet de siste 40 årene. I Oppland kommer 50 % av klimagassutslippene fra samferdselssektoren. I stedet for å gjøre det enkelt og billig å bruke bil, må gjøre det motsatte, dvs. gjøre det enkelt og billig å velge kollektivt, sykkel og gange.  Det er viktig at den kommunale transport- og arealpolitikken endres slik at det er mulig.  Transportbehovet i samfunnet må reduseres, gjøres mindre energikrevende og forurensende. Det krever overgang fra privatbilisme til mer miljøvennlige transportformer. All forskning viser at motorveier øker utslipp og veitransport.

Biologisk mangfold

Norge har forpliktet seg til å ta vare på sin opprinnelig fauna og flora gjennom bl.a. Bern konvensjonen. Av 20.915 vurderte arter i Norge, er 21 % på Rødlista. Våtmarksarter er det som går sterkest tilbake i Norge og verden. FN`s naturpanel sin rapport fra mai i fjor viser at 1 mill av verdens antatt 8 mill arter står i fare for å bli utryddet.  I følge WWF sin «Living planet report» fra 2016, er ca 58 % a verdens dyreliv blitt borte de siste 40 årene.  Norsk ornitologisk forening sin rapport fra 2016, viser til at 421 mill. fugler er borte fra den europeiske faunaen.  Hver tredje fugleart i Norge er truet eller nært truet.  Vi er inne i en omfattende, menneskeskapt artsutryddelse som i hovedsak skyldes vår omdisponering av arealer. 

Delstrekningen fra Moelv til Roterud vil bl.a. påvirke naturreservatene Eriksrudberget (hubro) og Svennesvollene (viktig strand- og gruntvannsområde bl.a for fugler) negativt.  På delstrekningen Roterud – Storhove er det planlagt ny motorveibro gjennom den eneste gjenstående nesten uberørte delen av Lågendeltaet naturreservatet.   Reservatet har høy nasjonal verneverdi.   Det er påvist 224 forskjellige fuglearter i deltaet. Av disse er 58 å finne på rødlista. Lågendeltaet er en svært viktig lokalitet langs den indre trekkruta for fugler som trekker nordover i landet og helt til arktiske strøk.  Trekkfuglene flyr over enorme strekninger. Avbøtende tiltak og erstatningsareal for deltaet er ikke mulig.

Hvis det blir slik at de to nye filene legges på steinfylling ut i Mjøsa fra der ny Mjøsbro kommer i land i Gjøvik kommune til Vingnes, vil mange kilometer verdifull strandsone bli ødelagt.  Strandsonen fra Minnesund til Espa er allerede ødelagt av E6.  Sumeffekten på økosystemene og artene blir stor.  De to nye, lange tunellene (forbi Fåberg og på vestsiden av Lågendeltaet) vil generere enorme mengder sprengmasse. Uansett hvor disse dumpes vil det være et store miljøproblem.

Byutvikling Lillehammer

Dette veiprosjektet vil legge negative føringer for byen i lang tid fremover. Motorveibyggingen vil si at det planlegges en kraftig økning i veitransporten. Ingen reiser starter eller stopper på en motorvei, det blir mer bilbruk overalt.  All statistikk viser at jo mer vei man bygger og tilrettelegger for bilbruk, jo mer veitransport blir det. Bilbruken har økt kraftig i Norge i den senere tid.  Det fører ikke bare til økte klimagassutslipp, men også dårligere luftkvalitet, mer støy og støv. Biler er svært arealkrevende. Det er spesielt negativt i en by, hvor det heller burde vært flere lekeplasser og grønne lunger enn parkeringsplasser.  Motorveier fører til byspredning og derved mindre muligheter for kompakte, klimavennlige, attraktive byer med levende sentrum.  Ikke minst gjelder det Lillehammer hvor hovedtilknytningen til ny E6 blir nord for byen på Storhove.  Dette vil også legge et stor nedbyggingspress på den høyproduktive matjorda mellom dagens sentrum og Storhove.  All erfaring fra andre steder i landet viser at matjord som er inneklemt mellom veier, blir nedbygd.

Matjord

I følge SSB og Nibio er over 1 million da matjord er nedbygd de siste 50 årene.  I Oppland ble det fra 2007-2015 omdisponert 3059 da matjord til andre formål. Gjennomsnittlig ble det i perioden 2004-2015 omdisponert ca. 8100 da matjord årlig i Norge.  I 2015 vedtok Stortinget av årlig nedbygging skulle reduseres til under 4000 da per år innen 2020. Det er hovedsakelig den beste matjorda som bygges ned, dvs den bynære.  E6 utbygningen bidrar til at målene for Oppland og Hedmark ikke nås.  Korn er menneskenes store energikilde og utgjør ca 50 % av vårt energiinntak.  God kornjord er en av de viktigste ressursene vi har. Kun ca 3 % av Norges landareal kan brukes til matproduksjon, derav 1 % til kornproduksjon. Per i dag har vi svært lav selvforsyningsgrad. Blant annet importerer vi nesten alt matkorn.  Matjord er en uerstattelig ressurs som vi ikke må miste mer av.

Mikroplast

Dekkslitasje er den største kilden til mikroplast i Norge.  I følge Miljødirektoratet slippes det ut 10.000 tonn mikroplast i året i Norge. Av dette stammer 5.000 tonn fra dekkslitasje. Ca halvparten av all mikroplasten havner i havet. Å fjerne plast fra havet er så godt som umulig.