Jeg deltok i et møte om «hagerømlinger», dvs. uønskede eller fremmede arter som ikke har noe i vår natur å gjøre. Det er mange av dem og en ny liste omtaler nærmere 160 arter som regnes som uønsket. Listen rulleres ikke lenger over en femårs periode, men oppdateres fortløpende.

Begrepet «svartlistet» brukes ikke lenger, man snakker om risikoarter eller fremmede arter. En viktig årsak til økningen i antall risikoarter er våre reisevaner og blindpassasjerer i sammenheng med transport bl.a. med skip.

Et viktig problem er at fremmede arter ikke har naturlige fiender som kan føre til en nærmest uhemmet vekst i antall. Brunsnegle er et godt eksempel på det. Likedan lupiner, som ble importert av vegvesenet og jernbanemyndigheter for å binde jord. Men som nå er i ferd med å innta høyfjellsområder.

Foredraget var ved Tanaquil Enzensberger, vegetasjonsrådgiver og tidligere styremedlem hos oss. Hun ga en rekke eksempler på hvordan fremmede arter påvirker den stedegne naturen og hvor store konsekvenser det kan få for det naturlige mangfoldet. Hun nevnte også situasjonen på Island mht. lupinutbredelsen. Turister uttaler seg positivt om den fargeprakten de opplever når de reiser rundt på Island, men de fastboende har bare dårlige erfaringer. Beitedyr som hest og sau blir syke og t.o.m. dør av å spise lupin.

Hun viste oss en liste med tiltak for å bekjempe uønskede planter. Og en oversikt over egenskaper til den enkelte art som er viktig å kjenne til når man skal handtere det.

Aktuelle tiltak er slått av planter for å «sulte ut» planten, men som kreves intensiv oppfølging. En annen metode er «mørklegging», enten med presenning eller tildekking med aviser e.l. og dekke til med kompost og jord. Det er da også mulig å dyrke i det aktuelle området. Plantevernmidler er omdiskutert, men noen ganger den eneste måte å oppnå effekt. Å avgrense bruken er å pensle med f.eks. Roundup etter å ha kyttet stengelen er en mulig metode, men arbeidskrevende.

Når man tar opp planter så er det viktig å gjøre det tidlig på sommeren/ våren og helst mens jorda er fuktig. Da løsner røttene seg best. Enkelte planter utvikler seg fra røtter som ligger igjen, som svekker effekten av tiltaket.

Et veldig godt foredrag og veldig prisverdig at hagelaget engasjerer seg i denne saken. Vi bør vel samarbeide om dette i tida fremover.