En historisk avtale for å beskytte 30 prosent av verdens landområder og farvann innen 2030 har blitt vedtatt på den siste dagen av naturtoppmøtet COP15.

FNs nye naturavtale, med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework» etter vertskapsbyene – vil sikre en snuoperasjon når det gjelder naturtap og sette verden på rett spor gjennom restaurering.

Avtalen for å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt ble nådd på COP15s siste dag.

— Jeg er veldig glad. Mange var rørt da avtalen ble klubbet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide, ifølge Aftenposten.

Rikere land forplikter seg til å gi mindre rike land som særlig sliter med redusert naturmangfold minst 20 milliarder dollar per år innen 2025, og 30 milliarder dollar per år innen 2030. Dette vil skje gjennom et nytt naturmangfoldsfond som vil bli opprettet under «Global Environment Facility» – en 30 år gammel organisasjon som støtter miljøarbeid.

Målene inkluderer å beskytte 30 prosent av verdens land-, vann- og havområder innen 2030, samt mobilisering av minst 200 milliarder dollar per år i innenlandsk og internasjonal natur mangfolds-relatert finansiering fra både offentlige og private kilder innen 2030.

Det er også et løfte om å redusere subsidier som anses som skadelige for naturen, med minst 500 milliarder dollar innen 2030.

FN anslår at tre fjerdedeler av verdens land har blitt endret av menneskelige aktiviteter og en million arter står overfor utryddelse dette århundret som et resultat, med piler som fortsatt peker nedover.

Avtale i siste liten

Representanter fra 188 regjeringer har vært samlet i Montreal de siste to ukene under dette viktige toppmøtet (det vil si 95 prosent av alle 196 parter i FNs konvensjon om biologisk mangfold, samt to ikke-parter – USA og Vatikanet). De har nå blitt enige om fire mål og 23 delmål, etter nesten to uker med forhandlinger i Montreal, Canada.

— Naturen har fått sin Parisavtale. På noen områder ble avtalen overraskende bra, på andre kunne den vært litt bedre, sier Eide. Men vi har fått en god avtale, og natur er nå løftet opp på samme nivå som klima. Det er historisk, fremhever han.

Virginijus Sinkevicus, miljøkommissær ved EU-kommisjonen, sa at teksten representerer et «kompromiss» og et «solid dokument vi kan jobbe med».

Høyere mål enn noensinne

Verden har aldri satt seg så høye mål om naturvern og mangfold som nå. Dette er også fordi mange klimaforskere mener at naturvern er avgjørende for å bremse global oppvarming.

Avtalen er på tretten sider og omhandler mange forskjellige ting rundt naturmangfold – som arter, naturtyper, og bærekraftig bruk.

Dette er noen av hovedpunktene:

• 30-prosentsmålet: Verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Dette skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver. Den forrige globale naturavtalen, vedtatt i 2010, hadde vern på 17 prosent som mål. De målene ble aldri oppfylt.
• Restaurering: 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
• Representasjon: Naturvern skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne en eller to naturtyper.
• Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.
• Naturskadelige subsidier: Land må kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Innen 2030, derimot, skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar. I dag subsidierer verdens land naturødeleggelse med astronomiske 1,8 trillion dollar i året, ifølge Aftenposten.
• Genbank: En naturdatabank skal opprettes, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette vil gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.
• Gjennomføring: Kanskje det viktigste av alle mål er hvordan sikre gjennomføring av målene. Avtalen setter på plass system for oppfølging, hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg. Dette elementet er inspirert av Parisavtalen, vedtatt i 2015.

Grunn til å være skeptisk?

Uansett avtalen og forpliktelsene fra COP15 er det stor grunn til å tro at de trolig vil lide samme skjebne som «Aichi-målene» – vedtatt på slutten av COP10 i Nagoya, Japan, i 2010, mener Le Monde.

Av de 20 målene satt da, som skulle nås et tiår senere, er ingen nådd. Bare seks ble veldedig ansett som «delvis oppnådd».

Men det er også mange som mener at målene var viktige likevel.

Uten fokuset til Aichi-målene ville ødeleggelsen av biosfæren ha fortsatt i et enda raskere tempo. Uansett, 30 år etter undertegnelsen av FNs konvensjon om biologisk mangfold på Rio-toppmøtet, og mer enn 10 år etter Nagoya, er verden samlet veldig langt fra målet.

Forhåpentligvis, med denne historiske avtalen, går verden endelig i riktig retning.