Valgkampen er i gang, og Naturvernforbundet ønsker å bidra til å sette natur og klima på politikernes agenda. Vi vil også sørge for å minne kommuneadministrasjonen på ansvaret de har for å bruke alle tilgjengelige virkemidler når naturavtalen skal følges opp lokalt.

Her er brevet vi har sendt til kommunene

Til ordfører og kommunedirektør/rådmann

Oppfordring til tiltak for å oppfylle naturavtalen

Verdens naturmangfold er alvorlig truet. Flere arter er utryddet nå enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Av anslagsvis 8 millioner arter på jorda i dag, er 1 million utrydningstruet. Nesten 70 % av mengden dyr har forsvunnet på grunn av menneskelig aktivitet og naturinngrep.

FNs klimapanel sin rapport fra 2022 viser at det er umulig å bremse global oppvarming uten at naturødeleggelsene stanses. Da må mellom 30 og 50 % av verdens landområder, ferskvann og hav få beskyttelse. Disse arealene må ifølge klimapanelet forvaltes på en slik måte at naturen er robust nok til å tåle 2 graders oppvarming. Skal vi ha fungerende skogdrift, levende elver og mangfoldig jordbruk, er vi avhengige av en robust natur med stort biologisk mangfold.

I 1900 var halve Norge villmarkspreget. I 2018 var dette tallet sunket til 11,5 % (Miljøstatus Norge). Den fortsatte bit for bit-nedbyggingen i Norge, også i verneområder, ødelegger naturtyper og artenes leveområder. Arealendringer er den største trusselen mot den nasjonale og globale dugnaden som trengs for å stanse naturtapet. Norsk rødliste for arter viser at 2456 arter trues av utryddelse, dvs. ca. 25 % av de kjente artene i Norge. I 90 % av tilfellene skyldes dette endringer i arealbruk.

Basert på den omfattende kunnskapen som foreligger, ble naturavtalen inngått i Montreal i desember i fjor. Den ble signert av 196 land, inkludert Norge. Naturen er livsgrunnlaget vårt. Avtalen skal sikre at verden verner minst 30 % av areal på land og i hav innen 2030. Videre skal 30 % av all natur som er ødelagt være restaurert innen 2030. Å la være å bygge ut natur er et viktig bidrag for å løse klimakrisa. Det har også stor betydning i forhold til alle FNs bærekraftmål, inkludert mål 3; god helse og livskvalitet.

Naturavtalen krever innsats av alle som forvalter natur. Kommunene som arealmyndighet har et stort ansvar. Kommunene sitter med nøkkelen til å løse både natur- og klimakrisa.

Vi i Naturvernforbundet ønsker med dette å komme med noen forslag til tiltak for hvordan dere kan jobbe med naturmangfold i deres kommune.

Planvask
Vi oppfordrer kommunene til å få kontroll over naturtapet ved å starte en prosess med planvask. Det vil si å gå gjennom eksisterende arealplaner med tanke på å sette av mer areal til landbruks-, natur- og friluftslivsformål (LNF), snarest mulig. Her bør målet om 30 % vern av representativ natur, målt i areal av LNF-områder, være et minimumskriterium.

Som det siste landet i Europa som har villrein (rødlistet), har Norge et spesielt ansvar for å bevare denne arten. Det er allerede bygget 20 000 hytter i villreinens leveområder. I dag er det regulert 1479 kvadratkilometer til fritidsboliger i Norge, med plass til så mye som 2 millioner nye hytter.

Det oppfordres til å gjennomgå gamle planer og fjerne naturfiendtlige prosjekter, for eksempel bygging i myr. Definer nei-områder i kommunen slik at utbyggere vet at det ikke skal søkes om utbygging i disse områdene. I forbindelse med utbyggingssaker gis det hvert år mellom 1500 og 1700 dispensasjoner i Norge, og dette må strammes inn. Det kan ikke være mulig å kunne kjøpe seg fri med kompensasjons-/erstatningsområder for å få bygge i vernet natur, myr eller noen av kommunens definerte nei-områder.

Arealnøytralitet bør være et overordnet styringsmål i arealplanen. Å bygge der det er bygd fra før, er best. Arealnøytralitet er ikke byggestopp, men bærekraftig forvaltning.

Vi vil sterkt anbefale Sabima sin ressursside om planvask for mer informasjon.

NB! Endring og tilbakeføring av areal til LNF-områder utløser ikke noen plikt/krav om økonomisk kompensasjon for kommunene så lenge byggetillatelse ikke er gitt. Dette gjelder også dersom kommunen ikke ønsker å sende uønskede private utbyggingsforslag til administrativ og politisk behandling. Kommunene har anledning til å omregulere områder når som helst. Vi kan kontaktes for ytterligere informasjon om dette.

Lag en kommunal Montrealplan
Kommunestyret bør be administrasjon utvikle et plandokument som gir en samlet oversikt over areal og vernemål i tråd med Montrealavtalen. Planen bør inneholde ambisjoner for planvask, og gi en oversikt over eventuell kommunal subsidiering av arealødeleggelse. Videre bør planen vurdere om subsidiene er i tråd med målene til Montrealavtalen.

Eksempelvis bør subsidiering av bygging av skogsbilveier fjernes. Det er allerede bygget 50 000 km skogsbilveier i Norge. For alle søknader om nye skogsbilveier, må det innføres krav om konsekvensutredning og andre krav som stilles i forbindelse med veibygging ellers i samfunnet.

Alle kommuner bør kartlegge naturmangfoldet sitt gjennom en kommunedelplan for naturmangfold.

Kommunenes verktøykasse for å redusere naturtap
Kommuneplanens samfunnsdel er kommunestyrets overordnede styringsdokument. I arbeidet med samfunnsdelen bør kommunen vurdere alternative strategier for samfunnsutvikling, langsiktige arealbehov og sektorenes virksomhet. Naturvernforbundet støtter regjeringens anbefaling om at kommunene vurderer hvordan prioriteringer kan bidra til å nå FNs bærekraftmål. Samfunnsdelen skal gi grunnlag for overordnede prioriteringer i arealdelen. Det er viktig at kommunene bruker de mulighetene plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven gir i forhold til planvask og beskyttelse av naturen.

Det er gledelig at så mange av verdens land, inkludert Norge, har signert naturavtalen. Vi ønsker kommunene i Innlandet lykke til med det viktige arbeidet som gjør at Norge kan innfri sin del av avtalen. Vi i Naturvernforbundet bistår gjerne med informasjon og tips.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Innlandet
ved leder Ole Midthun