Hyttebygging  truer villreinens videre eksistens

Dette mener Naturvernforbundet i Oppland om villrein og hyttebygging.

Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge. Den er således en norsk ansvarsart som vi er særlig forpliktet til å ta vare på.  Livet er tøft i fjellheimen. Reinens levevis er å vandre over store strekninger for å finne nok mat, vinter og sommer, komme unna plagsomme insekter, til og fra kalvingsplassene osv.  Dette har den gjort gjennom tusenvis av år, langs de samme trekkrutene. Villrein er ekstremt sky og flykter på mange kilometers avstand hvis den oppdager mennesker. Bygging av veier, hytter, kraftlinjer, jernbane og økt ferdsel i fjellet utgjør den største trusselen mot villreinen. 

– Presset ut av sitt naturlige leveområde

Da Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 var hensynet til villreinen hovedargumentet. Per i dag er det kanskje nettopp i Rondane villreinen er mest truet. I dag er villreinen i Rondane i følge Norsk institutt for naturforskning delt i 6 – 7 mer eller mindre isolerte delbestander. De mest verdifulle villreinområdene i Sel brukes ikke mer.  Flere viktige trekkpassasjer står i fare for å gå helt ut av bruk.  Reinen er presset ut av sitt naturlige leveområde.  Store arealer er tapt og de viktigste trekkrutene ødelagt. Villreinens vanskelige kår er svært godt dokumentert.  Før hytte- og veibygging startet var Rondane og Dovre Sunndalsfjella et sammenvevd leveområde for villreinen på størrelse med Danmark.  På tross av statlig vern og 7 regionale planer for helhetlig forvaltning av villreinområdene, blir villreinens kår stadig mer marginale.    

Mangelfull forvaltning

I følge SSB er det snart en halv million hytter og fritidshus i Norge og det planlegges tusenvis av nye fullstandard fritidshus med tilhørende veier.  Hyttebygging med infrastruktur er svært arealkrevende.  Kommunenes bit for bit nedbygging får store konsekvenser for mange arter, ikke bare villreinen. Sumeffekten tapt intakt natur, bestandsnedgang, ubalanse i økosystemer og tapt biologisk mangfold av denne bit for bit nedbyggingen, er formidabel.  Den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold og ansvarsarter, er ofte svært mangelfull.    Bare i løpet av de siste fem årene er det oppført 856 hytter i villreinens leveområder i følge SSB. Totalt i villreinens leveområder er det nesten 20.000 hytter.  Det som tidligere var to – tre store sammenhengende villreinområder i Sør-Norge, er i dag delt opp i 24 fragmenterte områder der flokkene lever isolert. Tidligere tiders massevandring mellom sommerbeitene i vest og vinterbeitene i øst har opphørt helt i følge Norsk institutt for naturforskning. Det at flokkene blir isolert og presses til å leve unaturlig, kan føre til innavldepresjon og at de lettere bukker under for sykdom. Klimaendringene med veksling mellom pluss og minusgrader, fører til at det blir vanskeligere for reinen å komme ned til maten fordi det danner seg islokk over.

Den norske forvaltningen av villreinen er svært mangelfull og kritikkverdig.  Fylkesmannens miljøavdeling må få tilbake sine muligheter til innsigelser. Plansaker må tilbakeføres til Klima- og miljødepartementet. De7  regionale planene og statlig vern må tas i bruk slik at villreinen kan sikres overlevelse på sikt. Villreinforvaltningen må foregå på naturfaglige premisser og dokumentasjon, ikke politikk.