Klimaendringer i Valdres
Artikkelen om klimaendringene i Valdres (avisa Valdres 14.01.25) viser en beskjeden nedgang i klimagassutslipp i perioden 2009 til 2023.
Beskjeden i forhold til de mål som ble satt da man utarbeidet en felles klimahandlingsplan for Valdres og Hallingdal. Målet var (fra plandokumentet):
«2.2. Overordna mål i klima og energiplanen Klimagassutslepp i Hallingdal og Valdres skal pr årsinnbyggjar reduserast med 5 % innan 2012, med 30 % innan 2020 og 50% innan 2030 i høve til utsleppa i 2006. Det er mål om 15 % reduksjon i energibruk pr. m2 i bygg basert på el og olje, innan 2012. Tilsvarande 20% reduksjon i 2020».
Øystre-Slidre hadde sin egen klimaplan for perioden 2009-2013. Mål for reduserte utslipp for denne perioden var 7%. Ifølge avisartikkelen hadde kommunen en topp i 2013 og 1% økning over hele perioden fra 2009 til 2023.
Av de seks Valdres kommuner har to kommuner en oppdatert energi- og klimaplan. De øvrige har ifølge deres planstrategi for kommende periode planer om å utarbeide klimaplaner. Det som er interessant å merke seg er at det ikke er noe klar sammenheng mellom endringer i utslipp og om kommunen har en klimaplan. To av de kommuner som ikke har en plan (Nord-Aurdal og Vestre-Sidre), hadde størst reduksjon i utslipp av klimagasser. Sør-Aurdal kommune, med klimaplan hadde den største økning av klimagassutslipp, dvs. med 2%.
Noe av tanken med felles prosjektet for Hallingdal og Valdres var å etablere en såkalt Grønn region. Kommunaldepartementet hadde tatt initiativ til prosjektet «Grønne energikommuner» hvor man ville bruke nærmere 30 millioner koner slik at opptil 20 kommuner skulle få hentet inn kompetansen for å utvikle kommunene til miljøfyrtårn med helhetlige planer for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Man må spørre seg om effekten har svart til forventningene og pengebruken.
Klimautfordringene er store og sammensatte. Det blir helt avgjørende for å komme nærmere de mål man har satt seg, at alle jobber sammen om dette. Jordbruket fører sammen med veitrafikken til størst utslipp, ca. 34% av total utslipp (tall for jordbruk i Nord-Aurdal kommune). Mens utslipp fra veitrafikk har gått ned, er utslipp fra jordbruk uforandret. Det er en krevende utfordring. Fremtidige arealinngrep er en annen vesentlig faktor.
Min oppfordring er til avisa: fortsett å jobbe med klima som tema for fremtidige artikler, gjerne i samme ånd som artikkelserien «Hytteparadokset». Og til de som har sterke meninger om dette, delta i debatt! Og at kommunene samarbeider om å løse fremtidens klimautfordringer.