Meteorologisk institutt har siden de startet målingene i 1901, målt de høyeste temperaturer i 2025. Direktøren i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap uttaler at klimaendringene er den største trussel de skal jobbe med i tida fremover. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med 50 prosent i 2030.

Hensikten med dette innlegget er å oppfordre kommuner og næringer til å fremskaffe oppdaterte resultater fra deres klimainnsats. Per i dag inneholder kommunenes årsrapporter ingen informasjon om klimatilstanden i form av klimaregnskap eller klimabudsjett.

Det er de siste tiår laget mange klimaplaner, både nasjonalt, fylkeskommunalt, regionalt og kommunalt. Effekten av disse planene er ikke så lett å få innsikt i. Men jeg har gjort et forsøk på å finne ut om det er blitt reelle endringer i utslipp av klimagasser og hvordan de forskjellige næringer og det offentlige i Valdres jobber konkret med klimatiltak.

Den første regionale planen i Valdres kom i 2009, i samarbeid med Hallingdal. Målet var å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2030. Miljødirektoratet har lagt ut statistikk over endringer i klimagassutslipp i norske kommuner for perioden fra 2009 til 2023. Den viser at de samlede utslipp i Valdres er blitt redusert med 12,3 prosent. Det påpekes at tallene kan være usikre, men som allikevel gir oss en pekepinn på at de satte mål ikke er blitt nådd. Samtidig, i perioden 2019 til 2023 har det faktisk vært en svak økning i alle kommuner, unntatt i Etnedal.

Årsaken til klimaendringer er sammensatt. Forenklet sagt, er det snakk om to overordnede årsaker: naturlige og menneskeskapte. Det er ikke et enten/eller. Det er et både/og, og de kan påvirke hverandre. Lokale tiltak vil ikke påvirke været lokalt fra dag til dag, men summen av lokale tiltak i hele verden vil være med på å stoppe den uheldige utviklingen globalt. Og som også vil ha store betydning for oss lokalt på lengre sikt.

De rike, industrialiserte landene slik som Norge, har stått for de største utslippene av klimagasser som bidrar til store klimaendringer. Norge må fase ut egne utslipp av klimagasser i tråd med vårt historiske ansvar. Norge må skape et klimavennlig samfunn ved å sikre varige reduksjoner i klimagassutslipp, ta vare på natur, og gjøre tiltak som står seg i et 2050-perspektiv.

Som nevnt har det vært en svak nedgang i klimagassutslipp lokalt i Valdres siden 2009. Men det gjelder ikke alle næringer. Mens det har vært en nedgang i utslipp fra oppvarming, avfall og avløp, veitrafikk av personbiler og såkalt annen mobil forbrenning, har tungtransport og jordbruk vist en økning i CO2-utslipp. I tall 15 prosent for tungtransport og 11 prosent for jordbruket. I tillegg har opptak av CO2 i skogen blitt redusert med ca. 18 prosent pga. omfattende hogst de siste årene. Også arealinngrep utgjør en betydelig del av økt klimagassutslipp pga. reduksjon av karbonlagring. Det er især utbygging av fritidsboliger de siste årene som har ført til store arealinngrep. Det er spesielt inngrep i myr som kan føre til store utslipp. Det er vanskelig å finne data som forteller oss hvor store disse utslipp er lokalt. Det skal være et stort etterslep av kartdata.

Så spørsmålet blir da: hva har kommunene og næringer gjort og planer om å gjøre for å nå de mål som er satt. Etter Klimaplanen for Hallingdal og Valdres kom, ble det gjort en del energibesparende tiltak i kommunale bygg, som førte til mindre utslipp, men også til reduserte utgifter til oppvarming. Og bruk av biobrensel til oppvarming av både offentlige og private bygg var viktige tiltak.

Reiselivsnæringen har utarbeidet en handlingsplan for et mer bærekraftig reiseliv (2024/25). FNs Bærekraft delmål 13 (Stoppe klimaendringer) inngår i planen. Det handler bl.a. om å videreutvikle grønne mobilitetsløsninger for å minimere biltrafikken og klimagassutslipp. Bl.a. gjennom tilrettelegging av mer kollektiv transport. Videre er det blitt gjennomført et klimaseminar for næringslivet og kommunene og lagt til rette for flere hurtigladere for elbil. Det jobbes også med utbygging av energistasjoner for tungtransporten, kombinert med døgnhvileplasser. Aktuelle energibærere er både elektrisitet, biogass, HVO100 og Hydrogen. Flere større bedrifter har satt i gang klimatiltak slik som bruk av biogass i anleggsmaskiner og elektrifisering av lastebiler. Målbare effekter av disse tiltak har jeg ikke funnet noe svar på.

Det er også opprettet en prosjektstilling som skal hjelpe bedrifter i å velge riktig i et klimaperspektiv ved bl.a. innkjøp med en kostnad på over kr.100 000. Stillingen har vært besatt i ca. tre måneder, så effekten av dette tiltaket vil ta noe tid å få svar på.

Klima er noe kompliserte greie, det merker man på den offentlige debatt og i uformelle samtaler med «folk flest». Det er til dels sterke meninger, noe som også kan påvirke holdninger til våre politikere, både nasjonalt og lokalt. Selv om de fleste politiske partier har klare prinsipielle mål med deres klimapolitikk, vises det ikke alltid når saker vedtas.

Per i dag er det to kommuner i Valdres som har en oppdatert klima- og energiplan, tre kommuner forbereder i fellesskap en ny plan og én kommune har ingen klimaplan utover den regionale fellesplanen for Valdres og Hallingdal og den planen som fylket har. Men planer alene sikrer ikke at anbefalte tiltak gjennomføres. Og manglende klimaregnskap gjør det vanskelig å se resultater av handlingsplaner. Jeg oppfordrer alle kommuner til å sette i gang arbeidet med å lage både klimabudsjett og klimaregnskap.

Fred Kuyper, styreleder for Naturvernforbundet i Valdres og kontaktperson for Besteforeldrenes Klimaaksjon.