Miljømyndighet

Kommunen har viktige utfordringer i grenselandet mellom å være miljøvernmyndighet, planmyndighet og tjenesteleverandør. En av de viktigste ansvarsområdene som kommunene har er komplette vurderinger av de mulige konsekvensene som enhver beslutning/tiltak kan ha på miljøet. Dette betinger kjennskap til lokale naturverdiforekomster, samt en helhetlig forståelse for hvilke konsekvenser ulike tiltak, inngrep og utslipp medfører og hvordan en kan begrense skadeomfang. For å vurdere effektene av forurensingsbelastninger kreves dessuten god innsikt i tekniske avløpsfaglige problemstillinger. Den viktigste faktoren for at kommunene skal lykkes med å ivareta sitt ansvar er å ha tilstrekkelig miljøfaglig kompetanse. Fylkesmannens erfaring er at kommuner som har egne miljørådgivere generelt er blant de kommunene som arbeider best på miljøområdet innen alle kommunens sektorer.

Nord-Aurdal

Fylkesmannens inntrykk er at Nord-Aurdal har medarbeidere med god fagkunnskap, men kommunen har potensial for å utnytte denne fagkunnskapen mye bedre. Vi mener at kommunen i begrenset grad ivaretar sitt miljøansvar, da det gjentatte ganger tas beslutninger på tvers av sentrale og regionale føringer. Vi vil oppfordre til at kommunen i større grad tar hensyn som ivaretar miljø i et helhetlig og langsiktig perspektiv.  Dette betyr at samfunnets langsiktige behov må veie tyngre enn den enkeltes kortsiktige interesser.

Etnedal

Fylkesmannens inntrykk er at planarbeidet i Etnedal er gjennomgående ryddig og bærer preg av kvalifisert fagkompetanse, men fagmiljøet på området er lite og sårbart. Kommunen bør i større grad synliggjøre konkrete vurderinger av miljøkonsekvensene ved tiltak og planer som behandles, herunder vurdering av avbøtende- og alternative løsninger.

Sør-Aurdal

Fylkesmannen ser at kommunen ønsker å følge opp nasjonale og regionale mål og føringer. Kommunen har relativt få saker, noe som gir mindre sakserfaring og manglende opparbeidede rutiner for håndtering av saker. Fylkesmannen vil påpeke at samarbeid på tvers av kommunegrenser kan være positivt for å oppnå større fagmiljø med erfaring fra flere saker.

Vestre-Slidre

Inntrykket hos Fylkesmannen er at Vestre Slidre ønskjer å arbeide godt på miljøområdet. Likevel har kommunen eit potensial til forbetring ved å få styrkt bemanninga som handterer desse sakene. Situasjonen slik han er i dag er svært sårbar. Kommunen må i større grad ta omsyn som ivaretek miljø i eit heilskapleg og langsiktig perspektiv. Kommunen kan også bli betre på å synleggjere konkrete vurderingar av konsekvensar av tiltak, og vise moglege avbøtande tiltak og alternative løysingar.

Øystre-Slidre

Øystre Slidre er godt bemanna på plan- og miljøområdet med medarbeidarar med god miljøfagleg kompetanse. Fylkesmannen sitt inntrykk er at Øystre Slidre ønskjer å framheve miljøarbeidet og ta konkrete miljøomsyn. Fylkesmannen opplever likevel at kommunen ikkje alltid følgjer opp verken sine eigne eller nasjonale føringar i den daglege saksbehandlinga. Vi vil difor oppmode kommunen til å våge å ta ei fastare styring i arealforvaltninga, noko vi meiner vil kunne gi eit enda betre resultat i eit heilskapleg og langsiktig perspektiv i areal- og miljøforvaltninga.

Vang

Inntrykket hos Fylkesmannen er at Vang kommune er inne i ei positiv utvikling når det gjeld arbeid på miljøområdet. Kommunen har i dag bemanning med god fagkunnskap. Dette er personavhengig, og som følgje av at fagmiljøet er relativt lite, er fagmiljøet sårbart.

Naturforvaltning

Nord-Aurdal
De helhetlige seterlandskapene med slåtteenger og naturbeitemarker (Naturbase), bekkekløfter, samt de store myrområdene er naturarealer som krever særlig oppmerksomhet fra forvaltningen i kommunen. Dette er viktige områder for blant annet dragehode, handmarinøkkel, mjuktjafs, sprekkjuke, myrhauk, trane og dobbeltbekkasin (Artskart) som Nord-Aurdal har et spesielt forvaltningsansvar for (se rapport). Kommunen må være bevisst på å ta hensyn til disse særegne naturverdiene, for eksempel ved utbygging av hytteområder. Nord-Aurdal kommune er representert i nasjonalparkstyrene for Langsua. Det er blant annet meget viktig at styrene er seg bevisst at områdene skal ha et spesielt strengt vern mot inngrep og motorferdsel ved behandlingen av enkeltsaker.

Etnedal

Etnedal kommune har et spesielt ansvar for ivaretakelse av arealer med gammel høyereliggende granskog, rik berglendt mark (Naturbase) – samt forekomster av arten skjeggklokke (Artskart) (se rapport). Særlig er det viktig å være bevisst på å ta vare på det vesle, sårbare våtmarksområdet Langtjern- som stadig står under press for hytteutbygging. Etnedal kommune er dessuten representert i nasjonalparkstyrene for Langsua. Det er blant annet meget viktig at styrene er seg bevisst at områdene skal ha et spesielt strengt vern mot inngrep og motorferdsel ved behandlingen av enkeltsaker.

Sør-Aurdal

Sør-Aurdal kommune huser store andeler slåtteenger og naturbeitemarker i nasjonal sammenheng, og har således et særlig ansvar for å ta vare på disse (Naturbase) (se rapport). Begna elv i Sør-Aurdal har Opplands største og mest verdifulle forekomst av elvemusling (Artskart). Begna er under et betydelig inngrepspress, og må vies særlig oppmerksomhet i forvaltningen for å ivareta elvemuslingen og Norges forpliktelser i forhold til EUs vannrammedirektiv.

Vestre-Slidre

Stølsvidda på Veståsen i Valdres med heilskaplege seterlandskap,  og dei store myrområda i kommunen, er naturareal (Naturbase) som krev særleg merksemd frå forvaltninga i kommunen.  Dette er viktige område for mellom anna myrhauk, trane og dobbeltbekkasin (Artskart), og Vestre Slidre har eit særleg ansvar for desse (sjå rapport). I kulturlandskapet er mellom anna den prioriterte arten drakehovud viktig å ta omsyn til.  

Øystre-Slidre

Dei heilskaplege seterlandskapa med slåtteenger og naturbeitemarker (Naturbase), og dei store myrområda, er naturareal som krev spesiell merksemd frå forvaltninga i kommunen, t.d. ved utbygging av hytteområde. Dette er viktige område for mellom anna myrhauk, trane og dobbeltbekkasin (Artskart), og Øystre Slidre har eit spesielt ansvar for desse (sjå rapport). I kulturlandskapet er mellom anna den prioriterte arten drakehovud viktig å ta omsyn til. Øystre Slidre kommune er representert i nasjonalparkstyra for Langsua. Det er svært viktig at styra er seg medvitne at områda skal ha eit spesielt strengt vern mot inngrep og motorferdsel ved handsaming av einskildsaker.

Vang

Vang kommune har store, samanhengande seterlandskap med naturbeitemarker og slåttemarker (Naturbase), som er spesielt viktig at ikkje går tapt ved arealutbygging. Kommunen huser store førekomstar i nasjonal samanheng av mellom anna drakehovud og fjellerke (Artskart), og har dermed et særleg ansvar for å ivareta desse (sjå rapport). Vang kommune er dessutan representert i nasjonalparkstyret for Jotunheimen- Utladalen. Det er mellom anna svært viktig at styret er seg medvitne at områda skal ha et spesielt strengt vern mot inngrep og motorferdsel ved behandling av einskildsaker.

Forurensing

Nord-Aurdal
Aurdal renseanlegg overholder rensekravene, men marginene er små. Anlegget har ikke biologisk rensing, og det gjenspeiles i utslippskonsentrasjonene av organisk stoff. Anlegget mottar dessuten til tider store mengder fremmedvann, og kommunen bør prioritere arbeidet med å sanere ledningsnett.

Fagernes-Leira renseanlegg overholder rensekravene, men anlegget mottar i perioder mye fremmedvann. Kommunen har for øvrig ikke kommet i gang med en systematisk gjennomgang og kontroll av små, spredte avløpsanlegg. Dette er en oppgave kommunen må prioritere høyere. Avløp fra fiskeoppdrett medfører en relativt stor tilførsel av næringssalter til hovedvassdraget. Vannkvaliteten i hovedvassdraget ligger dessuten på grensen av minimumskravet i forhold til vannrammedirektivet.

Etnedal

Etnedal har ikke avløpsanlegg over 2000 personekvivalenter, så kommunen er selv forurensningsmyndighet for alle anlegg. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves.

Sør-Aurdal

Sør-Aurdal har ikke avløpsanlegg over 2000 personekvivalenter. Kommunen er selv forurensningsmyndighet for anleggene de selv eier. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves. 

Vestre-Slidre

Røn reinseanlegg overheld reinsekrava med god margin, men innhaldet av kopar i avløpsslammet er i periodar for høgt til at slammet kan brukast i jordbruket. Kommunen bør gjere undersøkingar for å spore kjelda og søkje å løyse problemet.

Vaset reinseanlegg er nesten heilt nytt, men drifta har vore svært ustabil sidan oppstarten. Anlegget overheld ikkje reinsekrava, men kommunen er i dialog med leverandøren for å få anlegget til å fungere betre. Ei av utfordringane er at anlegget blir tilført svært lite avløp i periodar med liten bruk av fritidsbusetnaden. Kommunen må følgje opp utviklinga i området ved å stille krav til utbygging av infrastruktur for tilkopling til kommunalt nett. Det er viktig at kommunen følgjer opp separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbetringar der det trengst. Avløp frå fiskeoppdrett er ei relativt stor kjelde til næringssaltforureining av hovudvassdraget i Vestre Slidre.

Øystre-Slidre

Beito reinseanlegg kan syne til svært gode reinseresultat for både fosfor og organisk stoff. Anlegget blir tilført mykje avløp frå fritidsbusetnad slik at belastninga blir stor, til tider større enn det anlegget er dimensjonert for. Fylkesmannen hadde tilsyn ved Beito avløpsanlegg i 2014 og fekk eit godt inntrykk av arbeidet i kommunen på avløpsområdet. Kommunen vurderte ellers sjølv at dei er godt i gang med å kontrollere avløpsanlegg i spreidd busetnad

Vang

Vang har ikkje avløpsanlegg over 2000 personekvivalentar. Kommunen er sjølv forureiningsmyndigheit for anlegga som dei eig. Det er viktig at kommunen følgjer opp reinseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbetring der det trengst.

Klima

Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere klimagassutslippene

Nord-Aurdal.  Nord-Aurdal har klimaplan koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. I planen er det satt som mål å redusere energiforbruk i kommunale bygg med 15 % innen 2012. Pr. 2012 var energiforbruket redusert med ca.10 % ifølge en rapport som Fylkesmannen nylig har fått utarbeidet. Det er positivt at kommunen arbeider med energisparekontrakter.  Klimaplaner skal vurderes for revisjon minst hvert 4. år, så Fylkesmannen anbefaler derfor at Nord-Aurdal reviderer planen snart. Ved revisjon av klimaplanen bør kommunen fortsatt legge vekt på å utarbeide en mest mulig operativ og konkret handlingsplan. I handlingsplanen bør det framgå når de ulike tiltakene skal være gjennomført og nå også hvem som har ansvaret for gjennomføringen i egen kommune.

Etnedal

Etnedal har klimaplan som del av regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. I planen er det satt som mål å redusere energiforbruk i kommunale bygg med 15 % innen 2012.  Pr. 2012 var imidlertid energiforbruket omtrent uendret -ifølge en rapport som Fylkesmannen nylig har fått utarbeidet. Klimaplaner skal vurderes for revisjon minst hvert 4. år, og vi anbefaler derfor at planen revideres snart. Ved revisjon bør det fortsatt legges vekt på å utarbeide en mest mulig operativ og konkret handlingsplan, der det framgår når de ulike tiltakene skal være gjennomført og hvem som har ansvaret for gjennomføring. Der kommunen står som ansvarlig bør det framgå hvem  i kommunen som er ansvarlig.

Sør-Aurdal

Sør-Aurdal har egen klimaplan fra 2011 koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. I planen er det satt som mål å redusere energiforbruk i kommunale bygg med 15 % innen 2012. Pr. 2012 var imidlertid energiforbruket økt med ca. 5 % ifølge en rapport som Fylkesmannen nylig har fått utarbeidet. Klimaplaner skal vurderes for revisjon minst hvert 4. år. Fylkesmannen anbefaler derfor at Sør-Aurdal reviderer sin plan snart. Ved revisjon av klimaplanen bør kommunen legge mer vekt på å utarbeide en mest mulig operativ og konkret handlingsplan, hvor det går fram når de ulike tiltakene skal være gjennomført og hvem som har ansvaret for gjennomføringen.

Vestre-Slidre

Vestre Slidre har klimaplan som del av regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres frå 2010. I planen er det sett som mål å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 prosent innan 2020. Per 2012 var energiforbruket redusert med om lag15 prosent ifølgje ein rapport som Fylkesmannen nyleg har fått utarbeidd. Klimaplanar skal vurderast for revisjon minst kvart fjerde år, og kommunen har tidlegare opplyst at planen skal reviderast. Ved revisjon av klimaplanen bør det framleis leggjast vekt på å utarbeide ein mest mogleg operativ og konkret handlingsplan, der det går fram tidspunkt for når dei ulike tiltaka skal vere gjennomførte og også kven som har ansvar for gjennomføringa. Der kommunen står som ansvarleg bør det gå fram kven (t.d. etat) i kommunen som er ansvarleg.

Øystre-Slidre

 Øystre Slidre har klimaplan som del av regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres frå 2010. I planen er det sett som mål å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 prosent innan 2020. Per 2012 var energiforbruket redusert med om lag tre prosent, ifølgje ein rapport som Fylkesmannen nyleg har fått utarbeidd. Klimaplanar skal vurderast for revisjon minst kvart fjerde år, og kommunen har tidlegare opplyst at planen skal reviderast. Ved revisjon av klimaplanen bør ein framleis leggje vekt på å utarbeide ein mest mogleg operativ og konkret handlingsplan, der det går fram tidspunkt for når dei ulike tiltaka skal vere gjennomførte og også kven som har ansvar for gjennomføringa.

Vang

Vang har klimaplan som del av regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres frå 2010. I planen er det sett som mål å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 prosent innan 2020. Men pr. 2012 var energiforbruket auka med om lag 8,5 prosent, ifølgje ein rapport som Fylkesmannen nyleg har fått utarbeidd. Klimaplanar skal vurderast for revisjon minst hvert 4. år, så Fylkesmannen tilrår at Vang reviderer planen snarleg. Ved revisjon av klimaplanen bør kommunen leggje vekt på å utarbeide ein mest mogleg operativ og konkret handlingsplan, der det går fram tidspunkt for når dei ulike tiltaka skal vere gjennomførte, og også kven som har ansvaret for gjennomføringa.