Kongen freda Helvete!
Formålet med naturreservatet er å bevare en velutviklet gammel granskog med bekkekløftmiljøer og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete sopp- og lavarter i tillegg til å bevare svært store jettegryter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Reservatet har fuktighetskrevende arter knyttet til bergvegger og har stedvis god kontinuitet i død ved. Jettegrytene i reservatet har en særpreget utforming og er viktige for forståelsen av isavsmeltingshistorien i regionen. Jettegrytene er Nord-Europas største.
Klipp fra:
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING:
Totalareal 1134 daa, hvorav 1030 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Området ligger lengst nord i Gausdal kommune, rett sørøst for Espedalsvatnet. Området inneholder både en sørvendt kløft der elva Dritua renner bunnen, en nordvendt kløft med Roaseterbekken i bunnen og Helvete som vender mot sørøst. Bratte lisider omkranser vassdragene og mot sør er det store høgdegradienter. Det finnes også nordvendte bergvegger inntil elva. Selve Helvete er store jettegryter i en skarp, dyp kløft på passpunktet mellom Espedalen og Vestre Gausdal. I og sør for Helvete ligger et sammenhengende område med gammel skog som grenser til skogsbilveg og fjellskog i vest, myr og fattigere skog i nord, kulturmark i øst og mer påvirket skog i sør. Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype, men det er også større arealer med fattigere furuskog. I tillegg forekommer noe rikere skogtyper, bl.a. høgstaudegranskog. Av løvtrær er det først og fremst bjørk, samt noe osp lokalt og gråor langs elva.
Skogen i området er i all hovedsak sluttet, gammel naturskog, men det er spor etter hogst overalt. Kontinuiteten i død ved vurderes å være middels til høg. Langs Dritua er det partier med store mengder død ved. Området ved Helvete har gammel granskog med lokalt rikelig forekomst av læger i ulike dimensjoner og nedbrytningsfaser. Et mindre parti ved de nordvendte bergveggene er uthogd for en del år siden, og bare en del lauvtrær og spredte graner står igjen og skjermer delvis bergveggene. Bedriften Helvete Naturpark har tilrettelagt i og rundt selve jettegrytene med stier, trapper og sikkerhetstiltak, og under arrangementer om sommeren blir det satt opp midlertidige anlegg i forbindelse med kulturelle tilstelninger.
Den gamle granskogen i området har til dels mye død ved og god kontinuitet i død ved. Dette livsmiljøet har gode forekomster av en rekke rødlistede, vedboende sopp samt enkelte lavarter. Bekkekløftmiljøene og bergveggene langs elva har flere sjeldne, fuktighetskrevende lavarter. Også her er det partier med store mengder død ved. I forhold til mangelanalysen for skogvern vil Helvete bidra til å fylle mangler når det gjelder «internasjonale ansvarstyper» (bekkekløft) og «viktige forekomster av rødlistearter».
Verneverdiene knyttet til skogen i området vurderes å være regionale (**).
Jettegrytene i området er svært store og er Nord-Europas største. Størrelsen og utformingen gjør disse nasjonalt verneverdige. Jettegrytene har stor forskningsmessig interesse og er viktige for forståelsen av isavsmeltingen på denne delen av Østlandet. Sørvest for jettegrytene er det en kameterrasse som også har en verneverdi sett i sammenheng med jettegrytene. Verneverdiene knyttet til kvartærgeologien i området vurderes å være nasjonale (***).
Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.