Valdres Næringshagen hadde invitert til en temadag om massehåndtering i Valdres som skal bidra til økt kunnskap om gjeldende regelverk, dagens praksis og hvordan entreprenører og kommuner kan samarbeide for å bruke godkjente mottak på en effektiv og bærekraftig måte. 

Etter en kort innledning ved Vidar Eltun presenterte Statsforvalteren Innland gjeldende regelverk for håndtering av masse, både rene og forurensende masser. Mens rene masse i stor grad kan brukes lokalt, skal forurensede masser leveres til godkjente anlegg. Men også såkalte overskuddsmasser regnes som næringsavfall og må leveres til lovlige avfallsanlegg. Per i dag er det to godkjente anlegg i Valdres: Brøtaskogen Næringspark og Nordtorp Grustak.

De delte sine erfaringer fra deres drift, og felles var at det inntil videre er en for dårlig leveranse av masser. Det vil på lengre sikt gjøre anleggene ulønnsomme, med fare for at man må legge ned. Det er spesielt ved mindre anleggsprosjekter at det er vanskelig å kontrollere om regelverket overholdes. På spørsmål om kommunens rolle som forurensningsmyndighet, var svaret at de ikke har myndighet til å følge opp slike saker.  Det er beklagelig, da gjenbruk av masser har både miljømessige og økonomiske fordeler.

Fylkeskommunen holdt et innlegg om grøfterens, som fortrinnsvis skal gjøres årlig over hele den strekningen med fylkesveier på 1166 km. Dagens tall er at de klarer å rense mellom 350 og 400 km, dvs. en tredjedel. Utfordringen er at manglende grøfterens langs grusveier vil føre til økt vannmetning i veidekke og dermed større slitasje. På spørsmål om man har beregnet kostnader av økt vedlikehold som følge av for lite grøfting, var svaret nei – men de skal sette i gang en utredning.

Grøfting utgjør masse per kilometer på 110 m3, totalt årlig 44 000 m3. Det trenges 2200 lastebillass årlig, som representerer et betydelig utslipp av klimagasser.

For å kunne skille forurensede masser fra rene masser, må det gjøres prøvetaking, fortrinnsvis en prøve per kilometer. Det er kostbart og måtte begrenses til 350 prøver i 2025, hvor det viser at 21 prøver var positive og 94% var rene masser. Levering av grøftemasser til deponi eller miljøanlegg med mulighet for rensing er meget kostbar, beregnet til 44 millioner kroner for deponi og 139 millioner kroner for rensing. I tillegg vil den lange transporten føre til store klimagassutslipp. Det oppfordres til at de forskjellige entreprenører holder hverandre orientert om overskuddsmasse som kan brukes andre steder og dermed redusere transportkostnadene.

Fra Øystre Slidre får vi presentert et prosjekt i Tjednbakkvegen som skal gjenbruke masse. De har fått et tilskudd av klimasatsmidler på 1 115 104 kroner. Kommunen arbeider også med et prosjekt for naturrestaurering for å handtere lupinproblematikken.

Masse som er infisert av fremmedarter (slik som lupin) regnes ikke som forurensa masse. Men Naturmangfoldloven regulerer bruk av slike masser.

Jeg har oppfordret Valdres Næringshage til å lage et referat fra møtet og publisere dette f.eks. som avisinnlegg.